Lørdag og peiskos med fibromyalgi

En av de store bakdelene med å ha fibromyalgi og ME er søvn. Det føles ofte som om det er for lite av den, gjennom natten er den også ganske oppdelt. Derfor betyr en gos natt med søvn ganske masse for meg.

Etter en urolig uke med mye som skjedde sa kroppen tidlig fra igår at nok er nok. Hele kroppen slet med å finne nok energi til det meste, selv det å gå på do var en stor krevende ting.

Mannen fyrte opp i peisen, jeg lå i sofaen med dyner i ryggen, puter og pledd for å klare å være sammen med familien.
Mann og barn tok seg av pizza lagingen.
Idyllen var der fortsatt etter middag, barna så Oppdrag Nemo mens de knaset høyt og tydelig på potetgull.
Her begynner idyllen å slå sprekker.... Peiskos og potetgull knasende barn hører ikke helt sammen.
Tidligere på dagen blåste det godt slik at når jeg skulle henge opp klær til tørk, måtte jeg flere ganger holde meg fast i tørkestativet(å det er noen kilo å flytte på meg. Jeg er ikke overvektig, jeg har bare for lav høyde ifht til bmi)

Peiskos

Vel tilbake til saken, med potetgullknuseri i stua og peiskos begynte jeg å frykte enda mer kos, at vinden slår røyken ned og inn i stua. Heldigvis slapp jeg det.
Barna la seg og jeg tenkte endelig blir det litt stille og rolig å med peiskos jeg kan nyte mens jeg ligger utslått i sofaen, å da, ja da tenker min kjære at vi skal nyte peiskosen.
To bokser øl tryller han frem, setter stolene foran peisen og en krakk vi kan ha øl på. Selv setter han seg å leser, å jeg, ja jeg ligger på sofaen da, å nyter god peiskos......eh...nei..... jeg ser jo rett inn i en vakker grønn stolrygg, som jeg ikke orker å sitte i.

Klarer å karre meg inn i senga der vinden har tatt seg opp, skikkelig. Vi er så heldig er på toppen og tuppen av Langeneset at den fine gode sønnavinden man snakker om slett ikke er så god. Sønnavinden her er ille og røsker å river godt i alt mulig.
Når vinduene våre har naturlig trekk med ei god glippe får vi mye lyd. Men den beryktede sønnavinden som slår til begynner plystrina i vinduet. Hurra her er det borget for masse søvn med ting som flytter seg, trær som knaker og herr Sønna som plystrer.
Vinduene blir tapet og plastert plystringen forsvinner, men ting flytter seg fortsatt. Vi rekker akkurat å finne søvnen da vår lille gode hund begynner å grave iherdig i buret, s var det påan igjen..... Kjefte på han, ta litt vann, smøre en verkende kropp med voltaren, legge seg å sove. Å da står plutselig frøken eldst i døra, jeg har kastet opp. Følge henne ned, konstatere at alt kom i dossen, flytte på teppet hennes, fjerne bøker fra senga, hente vann, trøste å kose litt, sjekke vindmåler og regnmåler, mere vann selv, finne doen, legge seg, kjenner smertene ikke vil slippe, mere vann, paralgin forte, mere vann, tisse, såååå legge seg. Jeg rekker å sjekke at klokka snart er 4.30...... HURRA for peis og lørdagskos.

Heldigvis har vinden løyet men regnmåleren kan vel si at nå er det ikke tørt....

67,8 mm siste 24 timer som regn, siden det ikke begynte å regne før rundt kl 18.... er det ikke 24 timer heller....

Hva er lørdagskos for deg?