Tør du være en kjip forelder?

Tør du å være den kjipe forelder?

Vi hører å leser stadig om nettmobbing, dette sprer seg veldig. Da jeg var liten var det 3-d mobbing om du vil. Face to face.... Men så hadde ikke vi mobiltelefon, datamaskin, internett. Vi måtte faktisk prate med hverandre.

Noe av det som gjør nettmobbing lett tilgjengelig er alle sosiale medier, det er blogger, det er facebook, det er instagram, snapchat og sikkert masse mer.

MEN, så er det det store MENet. Det er alltid ett men i vår verden.

Menet denne gangen er aldersgrenser. Det er regler og lover for alle i samfunnet og de er det for vår skyld ikke for moro skyld.

Hos oss er den eldste 10 år, rett nok tok vi opp på ett foreldremøte at vi som foreldre skulle si regelen til Facebook er 13 år.

Ja det er lett å opprette profil uansett, men bør vi ikke holde oss til regler? Hva med instagram, de har også 13 års grense.

Hjelper det med regler når noen får lov alikevel? Å hva gjør du når du får høre fra barnet ditt at de andre vil ikke ha det med på ting, vi gidder ikke ta bilder av deg for du har ikkje instagram.

Dermed blir det ett ganske stort trykk på at man gjerne VIL være på instagram.

Er det foreldrene eller skolen som bør prate om dette? Jeg mener vi som foreldre må tørre å si nei til barna våre, samtidig bør det taes opp i ulike fora, ikke bare foreldremøter, men også foreldresamtaler hvor vikitg dette egentlig er.

Barn mobber uansett, men vi som voksne kan være med å dempe nettmobbing og lære de hvordan man oppfører seg med tanke på regler.

Her kan du lese 5 grunner til hvorfor barn under 13 ikke bør være på Facebook

I USA er det også forsket på dette. Om man lyver på alderen å sier man er 13 år, å du er bare 10, 5 år senere er du 15 men Facebook sier du er 18, da vil informasjon om deg og vennelister bli offentlig. Barnet vil få tilpasset ting for voksne som barnet kanskje ikke er klar for, denne studien kan leses i helhet på siden til New York Times

Vi tør å være de kjipe, her er det ikke facebook,

her er det ikke instagram.

Hvilke signaler sender vi barna våre når vi bryter reglene som disse selskapene setter opp, tenker vi over det? 

Jaja, det er bare noe som står skrevet, det trenger vi ikke bry oss om. Hva med neste skrevne regel de/vi kommer over? Trenger ikke bry oss om det?

Hva når de bruddene blir mer alvorlige?

Hva med erting, vi skal ikke erte men det er jo ikke noe å bry seg om?

Hva med fartsgrenser?

Flytevest Arne er ett godt eksempel, han liker ikke reglene og gidder ikke følge de? Det er slike holdninger vi gir videre til barna våre.

Jeg fikk fortalt om en facebook status her endag, vedkommende hadde en sønn som ble 13 år og i bursdagsgave fikk han facebook profil.

Da har du noe å glede deg til når du blir 13, da får du en profil der du ønsker. Samtidig som vi åpner enda ett rom for mobbing og plaging av andre.

Mener du som forelder at det er helt greit å bryte regler? Hvilke signaler sender du til dine barn?

Tør du å være den kjipe?