Sider

fredag 16. november 2018

Testheklet Mariesjalet






 Jeg har fått spørsmål om jeg hekler fortsatt, og ja det gjør jeg i aller høyeste grad, dog med noen hvilepauser pga senebetennelse i ene skuldra, men heklenåla går varm i perioder.



Jeg har vært så heldig å få testhekle for ei dame som planlegger en heklebok, det første jeg har heklet har er Mariesjalet,
Sjalet er hekelt i to tråds ullgarn fra den lokale levende museumsbutikken Sjølingstad Uldvarefabrikk.
Jeg har brukt tre hesper i ulike grønnsjatteringer.

Sjalet ferdig måler 158 cm fra spiss tilspiss og ca 75 cm fra topp til bunn, og kunne du tenke deg sjalet? Ja så er det tilsalgs.









tirsdag 6. november 2018

Mestringsfølelse gjør godt

Etter litt over 7 mnd som sørlending er det på tide å ta en liten oppsummering av livet nå.

Ja det regner på sørland, ja det blåser på sørlandet, men ikke i så stor mengde som i vest. 
Oktober feks, da hadde Svelgen ca 500 mm nedbør.... Lindesnes hadde ca 100 mm.... det er ganske stor forskjell det.

For min del og minfibromyalgi, jeg har det mye bedre helsemessig, jo jeg har fortsatt dårlige dager, MEN de dårlige dagene er færre, og de dårlige dagene er ikke like ille som de dårlige dagen mens vi bodde i Svelgen, for meg har det vært gull verdt å flytte til bedre klima.


Jeg er mye mindre sengeliggende enn før, jeg går turer som jeg for 7 månder siden bare drømte om, ikke at jeg går mange og lange turer, men jeg er ute og jeg klarer ting som ville vært utenkelig for noen månder siden.
Når man da har kravlet seg til toppen,dødssliten, ja så sliten at jeg trodde jeg skulle spy, den gleden og mestringsfølelsen når man er på toppen av Hoveheia og skuer utover, ja da var klumpen i halsen merkbar.


Når jeg dagen etter i tillegg ikke var sengeliggende, da blir gleden enda større.

Jeg har kuttet ut noen medisiner, gått ned på inntak av andre og fortsatt er kroppen ganske snill.
Jentene kikker ikke først inn på soverommet når de ser etter meg, de kikker i stua eller på kjøkkenet eller ute.
Livet er helt anderledes nå enn det det var før flytting.

Selvfølgelig savner jeg Svelgen, 11 år blir ikke bare borte, men når jeg ser hvordan hverdagen min er blitt, ja da er det absoulutt verdt det.