End of the world....

Eller Verdens Ende som det står på kartet.
Da vi var på Østlandet i pinsen/17. mai, måtte vi vise frem Verdens ende,

Verdens Ende med utsikt mot Færder

dette landskapet som er så ulikt hva vi har her i vest, ett landskap som skiller seg fra Nederland. Verdens ende med vippefyret, svaberg, sjø og enda mer sjø.

Det var noen mørke skygger rundt oss, men sola klarte å titte frem

Hvitveisen stod i full blomst og var yndet både hos fotograf og småjenter

Signe minstemor plukket hvtveis å bare la seg ned å nøt roen og bølgene som skvulpet.

Jeg krabbet rundt på svabergene og prøvde ut ulike fokusområder

Dagen ble avsluttet i måneskinn og tegnetid hos mormor

Campingtur

Vi har ei gammel campingvogn, den er så gammel at den til neste år er vetran vogn. Men alderen på vogna har da slett ikke noe å si, den frakter oss dit vi vil og vi har god plass inne i den.

Kristi Himmelfartsdag hektet vi vogna bak på bilen vår å vendte nesene våre mot Fjærland.
Fjærland er ei lita bygd i Sogndal kommune. Det Fjærland vel er mest kjent for nå er bokbyen sin. Vi kjører alltid forbi Fjærland når vi skal på Østlandet, merk alltid FORBI, denne gangen ville vi overnatte her, vi ville se Bokbyen, vi ville besøke bremuseet, kjøre inn til Sogndal, Kaupanger, lekeland, Heibergske samlinger, Bøyabreen.

Torsdag ankom vi Bøyum camping med et fabelaktig vertsskap, selve plassen var ikke stor, servicebygget og kiosken var helt greit, men det betyr ikke masse for oss at det er stor plass og masse aktiviteter, det er jo ikke derfor vi drar til ett sted.

Bøyum ligger rett vid siden av Fjærland Bremuseum, som er ett muesum verdt ett besøk. Her er det masse å teste ut, ta å føle på og lærerikt for både voksne og barn.

Utsikt fra campingen

Landskapet rundt campingplassen er utrolig flott høye fjell, isbreer, nysnø, fjord, alt som er typisk for vestlandet.

I bok byen er det masse selvplukk alle finner sikkert noe de liker å lese

Skjera? Espen forklarer om breene rundt oss, Sigrid og Balder følger med

 Ett besøk til Bøyabreen ca 4 km fra campingplassen er obligatorisk. Idag kommer man ikke inntil breen, men ganske nært alikevel. Det er mulig å gå på breen men da med fører som man finner inne i Fjærland.

Bøyabreen

Vindfulle dager

Det er ikke alltid det frister like masse med en gå tur, hvertfall ikke her på Vestlandet.
En slik dag var på søndag, det blåste ellafantær(som vi sier i Drammen) og kom noen gode regnbyger. Så kraftig at i Drammen ville det omtrent blitt krisestemning.
Men så heter det så fint, ut på tur, aldri sur..... Så vi pakket bilen( med to vannelskende barn) ekstra skiftekle, bikkja, mitt nokon kamera, Sigrdis sitt samsung kamera og vårt lille ekstra kamera som Signe får bruke( men det er ganske dårlig så det skal handles nytt og bedre til henne)

Vi kjørte endel mil og endte opp i Årebrot, men før vi kom så langt så hadde vi flere stopper ut og inn av bilen, fjære og bølger. Klatreturer og hvileturer. Det ble endag med masse latter og skøy og det beste av alt. Jeg klarte å være aktiv med jentene.

Vakre vakre Signe.  Når jeg tok dette bildet tenkte jeg straks på sangen Blowing in the wind

Like ved Sagebø blåste det så kraftig at vi to eldste jentene slet med å holde oss på bena når vi var ute. 

Børa bryt er ett fenomen jeg elsker å se på. Jeg facineres av vann

Kann vi fly? Går det

Hold fast.... rett etter dette bildet ble tatt. Utbrøt Signe, pappa pappa, oi jeg setter meg ned jeg blåser til havs....

Svanøy

I helgen var vi så heldige å bli bedt med på Svanøy for å feire 40 årslag til en kamerat.
Svanæy ja, hva er nå det da? Svanøy var det store krongodset på Vestlandet på 1600 tallet. De eide absolutt alt, men så var det dette med konger, kriger,lån og pantsetting da. I 1804 kjøpte Hans Nielsen Hauge Svanøy og skulle bygge opp sitt imperium her.... Eller hvertfall ville haugianerne skaffe masse arbeid som jo var deres store mål. Ole Torjussen fra Ål i Hallingdal og hans fru Berte Korsbøen fra Modum(sånn omtrent ikke så veldig lang fra Krøderen) kjøpte stedet og bygde det opp til hva det er i dag. Selve godset ble overtatt av en stiftelse i 1972, mens etterkommere til Ole lever fortsatt og driver gårdsbruk på Svanøy fortsatt.
Svanøy er som navnet sier ei øy. Den er uten veiforbindelse, men et par ganger i døgnet går det ekspressbåt ut til øyene rundt Flroø, også til Svanøy. Båten tar 4/5 biler. Vi hadde reservert plass utover,, men ikke hjem så spenningen var stor på søndag om vi ville komme med.

På Svanøy er det flott vegetasjon, masse kristtorn, gruver, kopargruver frå gamal tid, rester av klebersteinsbrudd, saltkokeri fra Haugianerne, museum, Hjortesenter. Vi hadde alt av vær men fikk oss en liten tur rundt, samlet litt kleberstein, kristtorn, var i ei gruve, såg hjorten,ei død kråke.

Jeg fikk tatt masse bilder men mange ble ikke bra synes jeg selv da.... Vi spiste masse hjortekjøtt, selv barna spiste masse og vi er hvertfall enige til sommeren vil vi over igjen, den dagen det er meldt fint vær.

Vindu i høvedfløyen

Runekrossen på Svanøy

Mye spennende man finner på tur

På båten hjem fra Svanøy

Jeg er mest stolt over at jeg klarte det, selv om jeg betaler for det idag7


Svanæy kan dere lese mer om HER