Hvordan gikk det med halloween feiring

Halloween ligger nå noen dager bak oss, vi tyvstartet litt med halloweenfest en uke for tidlig, til stor bestyrtelse hos noen.
Det ble arrangert halloweenfest i Kalvåg, jentene kledde seg ut og hadde en storartet fest.
Så for snart ei uke siden var det virkelig Halloween, regnet sprutet ned, jentene hadde laget hvert sitt 
gresskar, eldstefrøken ble sendt på kor øvelse, poser med snop ble pakket og hengt opp, reservesnop lå inne tilfelle det kom mange......

Gresskar som jentene hadde laget stod å lyste hele kvelden, mens vi ventet og ventet og ventet

Utelys var tent, gresskar med lys stod ved døra vi ventet i spenning......
Disney channel hadde monster friday og viste av alle ting Lady og Landstrykeren som kveldsfilm...... Tiden gikk, å vi ventet..... å ventet, å ventet.......
Plutselig banket det på hos oss, der stod en liten djevel og hans spøkelsesbrud, de fikk hver sin skumle pose med snop og ble ønsket lykke til videre.....
Ventingen startet igjen, men vi må nok være veldig skumle, det var de to eneste som kom til oss....
Jaja, det ble mye snop på oss da.....

Kanskje det var våre superskumle godteposer som skremte vekk alle monstrene.......

Neste år prøver vi igjen..... med nytt snop, og kanskje frøken minst ikke forteller på skolen at det er ikke vits å komme til oss, vi feirer ikke Halloween vi.....

En 7 åring i huset idag

Det var 7 år siden 3. februar at flyttelasset vårt gikk over fjellet og vi kunne finne oss til rette på nytt sted.
Flytte 60 mil, høygravid og med en 3,5 åring er kanskje ikke drømmesituasjon, men vi klarte det med god hjelp.

For 7 år siden skulle minste mor melde sin ankomst. Vi hadde nok god tid trodde jeg da riene begynte midt på dagen 28. februar 2007. Men fikk sagt fra til husbond at nå begnte ting å skje. Men skulle holde han oppdatert.
Jordmora sa vi skulle vente litt å når ting økte på å vannet gikk skulle vi ta ny vurdering. Jada, 2 timer senere gikk vannet, riene kom tettere og tettere.
Til alt hell var han i ytre delen av kommunen( ca 2 timer kjøring unna eller en ferge tur på 40 min)
Ville han rekke ferga? Måtte han kjøre rundt, ordføreren var passasjer, han ble satt av i veikanten, noen andre skulle plukke opp han videre.
Imens gikk gikk delevis lå jeg og hadde veldig vondt. Ringte jordmor som sa de kunne rekvirere taxi om det trengtes.
Barnehagen ble ringt opp, kunne noen hjelpe oss med Sigrid? Ikke noe problem, bag ble pakket og satt på trappa tilfelle det ble overnatting for henne.

Husbond rakk ferga, midtvinters og Magnhildskaret måtte forseres..... Heldigvis var det snøfritt. Det var nå jeg forstod luksusen i Drammen da første kom til verden, 10 min biltur unna til sykehuset. Her er det 8 mil......
Jordmora var på telefon først engang og avtalen om å ringe etter ambulanse underveis om dette skulle gå for fort.

Ett lite nurk for 7 år siden

Jeg rev nesten løs sikkerhetsbeltet i bilen, fartsgrensa ble nesten holdt, 5 min mellom hver ri og jordmor som ringte hvert femte minutt, en super oppfølging. Til slutt ble vi enige om å prøve å rekke frem selv.
Det klarte vi.
Innen alle papirer var klart og jeg lå klar for å undersøkes på føden, husbond fikk servert kake, klokka var blitt 17.40(eller noe slikt)
Det kom en rask beskjed til min kjære. Glem kaka, her er det fødsel. To drag med lystgass og 18.01 lå vår lille prinsesse på magen.

Idag er det lille vakre vidunderet vårt 7 år..... Stolt som bare det med nye leker, klær og penger i bursdagsgave. Etter opptellingen blinket det i øynene og en dans ble tatt mens hun sang shoppe shoppe shoppe yeeeee......

Nå 7 år senere i tøff ny "skinnjakke" ny monsterhigh og gleder seg til å shoppe

Lar du barna vente på din oppmerksomhet?

Barn eller telefon?

Her i Sogn og Fjordane får alle husstander FM, eller Fylkesmagasinet for de som ikke vet det.

FM havnet i vår postkasse rett føre helga. Noen ganger står det noe kjekt å lese, andre ganger ikke.

Denne gangen hadde de spurt 3 barn om dette med mobil, nettbrett og andre tekniske duppeditter.

Barna hadde mange gode svar, men da de fikk spørsmål om de voksne brukte for masse tid på disse tekniske hjelpemidlene slo svaret godt ned. Det var som å få en knyttneve midt i magen.

Alle svarte at de syntes de voksne brukte for masse tid på telefon, nettbrett og pc. Det gikk i masse facebook og andre spill.

Det neste barna svarte var at de ønsket de voksne kunne brukt noe av den tiden sammen med barna.

Når jeg ser på meg selv, så ja..... jeg kjenner meg igjen. Mobilen er alltid der og jeg skal bare sjekke...

Men selv om man har mobil, må man være tilgjengelig hele tiden? Hvorfor det?

Da vi bare hadde fast telefon lot vi den ringe mange ganger før vi la på, nå er den tiden halvert.
Men hva med barna våre, er det rett at de skal føle seg tilsidesatt på grunn av sosiale medier. At vi voksne bare MÅ sjekke facebook, at vi bare MÅ sjekke eposten, avisa eller hvordan avlingen er på hay day, må bare ta ett brett til med candy crush.

Er vi altfor opptatt med våre digitale plattformer slik at vi glemmer barna og venner i den virkelige verden?

Når jeg samtidig leser på NRK om IT gründeren Thomas Moen som har vært med å skape vår IT avhengighet mener det blir for mye. Han har valgt seg mobil frie pauser og bruker en gammel dummie telefon i helger å ferier. Hans første grep var å ikke sjekke epost, facebook og andre sosiale medier før lunsj,bruker ikke mobilen for å slå i hjel død tid og leser ikke nett aviser, men papiraviser, legger bort mobilen fysisk etter jobb, ingen skjermtid siste timen før sengetid og altså en dum telefon i ferier.

Thomas skriver nå en bok med tittelen Logg av.

Jeg tror vi alle trenger den boka, jeg tror vi alle trenger å logge av å alle rundt oss trenger å vite vi ikke er tilgjengelig for verden hele tiden.

Om Thomas kan du også se på tvprogrammet PULS på NRK1 i kveld.

Jeg har lest om familie som ikke bruker nettbrett før barna er i seng, eller venner av oss er vokst opp med at man bruker ikke slikt under middagen. Ringer telefonen under middag, tar man den ikke, gjør man det likevel må man rydde av bordet og ta oppvasken.

Det siste har vi gjennomført, hver gang telefonen ringer under middag er barna helt på tuppa, vil vi klare det vi voksne? Da slår det meg også, vi bruker for masse tid......

Idag tenkte jeg vi skulle lese en bok sammen. Bildet har jeg lånt fra bloggen Iensving

Jeg tenker at jeg fremover skal være mindre tilgjengelig, mindre tid på nettet og mere tid med barna. Idag tenker jeg at vi skal lese høyt og kose oss sammen(etter alle aktiviteter er gjennomført) Når barna er i seng da kan jeg finne frem å sjekke det jeg måtte trenge.

Hva med deg? Bruker du masse tid? Føler du deg truffet?

Mammaskryt

Dette innlegget er fullt av stolt mamma skryt.

Eldstemor, Sigrid er elev ved Bremanger kulturskule, en av aktivitetene hun er med på er kunstfag. Der er de så heldig å ha en superflink og inspirerende lærer, en proff. Aud Marit Skarrebo Holmen(som desverre flytter til sommeren) Aud Marit jobber masse med ord i kuinsten.
Hun er flink med barna og jeg ser en veldig stor utvikling på Sigrid sine arbeider. Hun har nå i 2 år hatt en lærer som inspirerer og lar barna utvikle seg. Nå har vi ei som elsker å tegne og bruke teknikkene hun lærer.

I påsken var det jubileumsutsilling for kulturskulen som er 30 år. Barna hadde laget festbord og brukt ulike teknikker.

Sigrid sin kake. Materialene er skumgummi, lufttørkende leire og alt er malt.

Festbord

Takk til Bremanger Kulturskule og fantastiske lærerer. Gratulerer med 30 års jubileum. Vi gleder oss til å ha flere spennende å lærerike år

Prosjekt jakke

Da er det nok ei uke som går mot slutten. Ei uke jeg har vært gressenke, husbond har vært ei uke i Praha, og jeg har jo ikke vært noe misunnelig i det hele tatt.

Jeg har holdt stand her med barna og det har gått forbløffende bra. Fibrokroppen har klart det utmerket, men skavankene meldte seg så smått i natt og det tiltar nå ja.

Men hva gjør en da når mannen ikke er hjemme, barna er på skolen og man selv skal lade batterier..... Ikke minst, hva gjør man når barna har lagt seg..... 

Tilfelle dere ikke var helt klar over det..... jeg hekler litt..... For ei tid tilbake ble jeg ferdig med prosjekt for meg selv, en vest..... Tirsdag fikk jeg ei pakke garn i posten "From over there", frå sjølveste unaiten...... Tre hvite garnnøster, ett turkist og ett marineblått fra Royal yarn..... Høres jo ikke dumt ut det..... Det var jo ikke impulskjøp det var planlagt og Signe minstemor har selv valgt fargene. Mitt andre "store" prosjekt er ei jakke til minstemor..... 

Dermed har jeg sammen med min kjære venn, heklenåla fra Du store alpakka, heklet i vei da.... og nå nærmer det seg en ende....

Idag har jeg sittet ute i sola og kost meg og heklet i vei..... Før jeg er ferdig innser jeg at jeg vil gjøre den litt anderledes..... og uten å si noe til jenta som bare er veldig fornøyd uansett. Det er da lynet slår ned..... å jeg innser at eplet ikke faller langt fra stammen. Vi prøver jakka for å sjekke lengden på armen, da jenta sier.... Men mamma, hva om du tar litt grønt helt ytterst og kanskje blondekant..... Ja vi ser hva vi får til da :)

Ute i sola med hekletøy i fanget

Har prøvd å prøvd å finne en jakke oppskrift til eldstemor også, om noen vet om jakker som er heklet til barn i str 10 år gi meg en tilbakemelding. Men jeg innser sakte men sikkert at veien må nok bli til litt underveis...... 

Idag måtte jeg også bare hive meg over telefonen å ta bilde. Speilrefleksen lå litt langt unna. Det var så fantastisk solnedgang som bare måtte prøve å foreviges..... Fototeknisk er bildet ganske elendig men dog....

Kveldens solnedgang

Testing av julegaver

Det er første juledag, dagen hvor gaver skal testes ut, sjekkes og brukes..... så også i det Frøyslandske hjem.
Mens mor i huset tar med seg kaffekoppen, pc og minnebrikke og kryper under varmepleddet hun fikk av husbond, ikler barna seg nye utebukser, hjelmer og lykkeligelige over at det er kommet ett lite lag med puddersnø. De er veldig fornøyd med at far har montert sammen snow racere som hadde stått innpakket i stua i ukevis. Nå kan de brukes.

Hjelmene kom godt med da plommetreet nederst i hagen var ett yndet mål de første rundene ned bakken. Mens alt dette skjer tar far med seg sin julegave og benytter seg av vindstille oppholdsvær. Han har fått værstasjon som skal monteres på taket, så her skal vindstyrke og nedbør måles behørig, en ny hobbymeterolog er nok født.....

DEN dagen

Noen dager er det bare DEN dagen. Kanskje du kjenner følelsen.... Du bare vet at ting ikke går din vei.

Idag var det slik for meg. Jeg slet med å komme meg opp å når jeg endelig klarte det, tenkte jeg som sån at jeg får prøve på nytt, kanskje det bare var feil ben. Dermed la jeg meg igjen. Men tror du det hjalp noe da? Nei ikke i det hele tatt.
Det passer liksom veldig godt med slike dager nå som det er jul ganske så plutselig. Men tror du det hjalp meg da? Nei, formen ble ikke noe bedre alikevel....
Uansett hvor høyt det dundret julesanger fra kjelleren, Egner fra naborommet og julesanger fra stua. Øya ville ikke opp.
Jeg har hatt noen runder idag da, jeg har fått gjort litt, i små 10 minutters bolker med dertil timer med avslapping.
Takket være en superflink mann er det blitt sirupsnipper, maaaaaange snipper.... Så mange at det virker som bakermester Snipp har flyttet inn her.
Jentene har bakt pepperkaker, hjulpet til så godt de kan.... Å uansett.... jul blir det åkke som...
I morgen har jeg planer om å stå opp med det rette benet først, må bare huske hvilket som er det rette da.....

Bakermester Snipp

Jakten på tannfeen

Normalt er det mannen i huset som tar med seg minstemor hjem fra barnehagen. Dagen idag var normal......
Inn kom jenta. HEI MAMMA med veldig åpen munn og tydelig superstolt.....

Denne rabbagastjenta kom stolt hjem idag

Klar for bursdagsbesøk, med en tann mindre

Hun hadde mistet en tann.

Nå blir det å finne ut dagens tariff satser på tannfeen, tanna ligger alt i eggeglass på benken. Så dette blir artig.

Hvilke satser opererer tannfeen etter tro?

Barnebursdag

Når barna blir større kommer det mange ønsker i forhold til bursdagsfester. Man må vri hodene å finne på glupe ting sånn etterhvert.....
Her i huset hadde vi nylig 9 årsdag( utrolig hvor fort tida går.9 år siden vi ble foreldre for første gang)

Men hva skal man finne på med en flokk med 9 åringer da????? Trenger de noe aktiviteter eller hva???? Vi var innom alt fra Dalen til badestamp og campingvogn. Men masse gjorde seg selv.... Da det var masse vått fra toppen,(hovedvask igjen) og stiv kuling. Det ble innebursdag.
To jenter feiret ilag her hjemme hos oss. Allerførst var det gaveutdeling og med to bursdager blir det to sett gaver, det TAR tid.....
Kaker er obligatorisk, her var det laget bollekake, Schakenda sin brownie og mora til barn 2 hadde laget cakepops.....

Men aktiviteter ja..... Vi gikk for det enkle som slo an.... To lag, to esker bokstavkjeks og Scrabble..... De holdt på i nesten 25 minutter og så stille de var.... At vi ikke tenkte på det før...... Vinneren fikk twist og taperen fikk....twist....

Kreative løsninger ja

Det hele ble avsluttet med nok en høydare.... sjokoladefontene..... midt i blinken for meg som er så glad i sjokolade, denne lånte vi, men tror jammen jeg vil ha en selv jeg....

17. mai 2012

Så var årets nasjonaldag over.....
Må si jeg sitter igjen med ganske blanda følelser når det gjelder nasjonaldagen. Er det en dag jeg virkelig savner Drammen, så er det på en slik dag som igår......

Spente jenter er kalre for å reise på skuleplassen

I Svelgen starter toget kl 10 på skuleplassen, det er forsåvidt ganske likt som i Drammen. Masse forventningsfulle barn, skolekorps som spiller..... Men der slutter likhetene..... Det er ingen barn som får holde dagens tale, ingen kanoner som skyter salutt, å det som i år var en virkelig skuffelse var under nasjonalsangen.... Korpset spiller opp, men hva skjer? Ingen synger,å jeg mener INGEN..... Ikke barn ikke voksne ingen i det hele tatt. Da blir kontrasten stor til Drammen, da jeg gikk i tog, de fleste skoler fra kommunen er på Marienlyst, russen og mange tusen stemmer i nasjonalsangen. Det gir gåsehud, det gir klump i halsen det gir en følelse at vi er felles. Vi deler noe.
Mens iår i Svelgen, folk prater, barna prater å de som ikke prater kikker ned som om det var en begravelse man skulle i.... Nasjonalfølelsen, enhetsfølelsen, bortus vekkus.....




Barna gjorde seg kalre og vi gikk for å se toget komme forbi. Å for vår del, byfolk som vi er, speidere som vi er.... Blir litt betuttet over det totale kaos som kommer mot oss.....
I år var det veldig synd at øverigheta(les lensmann) var sykemeldt. Ingen i uniform fremst for å lede toget. Det er med på å gi en ekstra ramme rundt det, så Strandos, du var savnet iår. God bedring til deg.

Togen i Svlegen, uten øverighet, men med ymist anna bakerst

Med mange års erfaring som tog gjenger først med skolen, deretter som speider har jeg god erfaring i orden i rekkene. I speidertoget, amn bruker HELE gata, 3 i bredden, skolene gikk hvertfall 5 i bredden. Hvordan det er nå vet jeg ikke, men når jeg gikk var det ikke slinger i valsen nei. Orden i rekkene. Masse glade barn, masse flagg som blir vaiet, sang, hurrarop både fra de som ser på å de som går i toget.
Her kom toget i ei salig mølje iår, å nesten ingen som ser på. Hvem i all verden skal barna da rope hurra til, hvem i allverden skal de synge for????????
Vi prøvde så godt vi kunne der vi stod vi da.... Vi ropte hipp hipp hurra..... Å flere så på oss som vi var sprø, det var da vi etterhvert innså at begravelsesfølget kom fra skuleplassen ja.... Rett skal være rett.... Tre barn ropte hurra i klassen til Sigrid og læreren fra Oslo ropte hurra.....

Hipp hipp Hurra

Etter skolen kommer barnehagen med triste foreldre og helt til slutt kommer folk elles, men i all verden, hva skal folk elles eller ymist anna i barnetoget etter? De går jo alle i folketoget ett par timer etterpå alikevel.....
Som dere skjønner, noen savn har man i Svelgen. Noen ting er så ulikt hva man kjenner til som byjente. Men det som var merkbart var fraværet av glede, fraværet av nasjonalsangen, fraværet av hurrarop.....

Men for alldel, endel ting vil jeg heller ikke bytte bort. Tryggheten på ett lite sted. Når barnet ditt ikke finner deg igjen etter toget. Redselen i barnet er like stort uansett, MEN her vet barnet hvor du er antagelig. Alle vet hvem barnet ditt er og ber du om hjelp blir du fulgt eller noen ringer foreldrene dine. Selv om tårene kommer i det du innser at du er alene på banen...... Men du blir mer alene med 50 000 mennesker i byen rundt deg vil jeg tro.
Samholdet på samfunnshuset. Det å kunne gå dit etter toget, kjøpe is, kaffe, brus, kake og pølse. La barna løpe fritt rundt, la de handle selv, du vet hvem alle er....
Lekene på skoleplassen hvor alle hjelper alle, man trenger egentlig ikke følge med på barna.  Nå er latteren og gleden på plass hos barna mens de dukker ned i kakestykket, har munnen full av snop, brus og is.
Jeg savner ikke følelsen av å være en levende minibank med ett lite pengetrykkeri i bunadsveska. Jeg savner ikke ballongselgere, pølseselgere, isselgere, lakrisselgere, tivoli, kiosker, vaffelselgere, vårrullselgere, kebabsjapper, sveleselgere, selgere som selger selgere. På hvert gatehjørne er det neon som skal selge deg ett eller annet til ågerpris, fordi dette er barnas dag og pengene sitter løst i lommeboka denne dagen. Å jeg savner ikke de såre føttene etter å ha vandret gjennom hele byen og tilbake siden bilen står på den andre siden av byen.......
Så alt i alt...... 17. mai i by og land er så absolutt forskjellig på alle måter.... Men jeg må nok innse at barndommens 17. mai tilhører en svunnen tid for min del, og det viktige er at barna er fornøyde.