En 7 åring i huset idag

Det var 7 år siden 3. februar at flyttelasset vårt gikk over fjellet og vi kunne finne oss til rette på nytt sted.
Flytte 60 mil, høygravid og med en 3,5 åring er kanskje ikke drømmesituasjon, men vi klarte det med god hjelp.

For 7 år siden skulle minste mor melde sin ankomst. Vi hadde nok god tid trodde jeg da riene begynte midt på dagen 28. februar 2007. Men fikk sagt fra til husbond at nå begnte ting å skje. Men skulle holde han oppdatert.
Jordmora sa vi skulle vente litt å når ting økte på å vannet gikk skulle vi ta ny vurdering. Jada, 2 timer senere gikk vannet, riene kom tettere og tettere.
Til alt hell var han i ytre delen av kommunen( ca 2 timer kjøring unna eller en ferge tur på 40 min)
Ville han rekke ferga? Måtte han kjøre rundt, ordføreren var passasjer, han ble satt av i veikanten, noen andre skulle plukke opp han videre.
Imens gikk gikk delevis lå jeg og hadde veldig vondt. Ringte jordmor som sa de kunne rekvirere taxi om det trengtes.
Barnehagen ble ringt opp, kunne noen hjelpe oss med Sigrid? Ikke noe problem, bag ble pakket og satt på trappa tilfelle det ble overnatting for henne.

Husbond rakk ferga, midtvinters og Magnhildskaret måtte forseres..... Heldigvis var det snøfritt. Det var nå jeg forstod luksusen i Drammen da første kom til verden, 10 min biltur unna til sykehuset. Her er det 8 mil......
Jordmora var på telefon først engang og avtalen om å ringe etter ambulanse underveis om dette skulle gå for fort.

Ett lite nurk for 7 år siden

Jeg rev nesten løs sikkerhetsbeltet i bilen, fartsgrensa ble nesten holdt, 5 min mellom hver ri og jordmor som ringte hvert femte minutt, en super oppfølging. Til slutt ble vi enige om å prøve å rekke frem selv.
Det klarte vi.
Innen alle papirer var klart og jeg lå klar for å undersøkes på føden, husbond fikk servert kake, klokka var blitt 17.40(eller noe slikt)
Det kom en rask beskjed til min kjære. Glem kaka, her er det fødsel. To drag med lystgass og 18.01 lå vår lille prinsesse på magen.

Idag er det lille vakre vidunderet vårt 7 år..... Stolt som bare det med nye leker, klær og penger i bursdagsgave. Etter opptellingen blinket det i øynene og en dans ble tatt mens hun sang shoppe shoppe shoppe yeeeee......

Nå 7 år senere i tøff ny "skinnjakke" ny monsterhigh og gleder seg til å shoppe

Lomstur

Ispytt før barna ser den......fortsettelse følger

Nok engang får jeg virkelig svi for at jeg i det hele tatt finner på noe i helgene, at jeg er aktiv som en normal familie og 2 barnsmamma. Igår var en dårlig dag og idag er atskillig verre. Dagen har blitt tilbrakt i seng og stort sett sovende....

Men dog jeg har igjen masse minner for helgen og masse bilder....
Vi hadde vår årlige tur til Lom, hvert år siden 1996 har vi vært på Fossberg på denne tida. Nå føler en seg så hjemme der at jeg nesten lette etter morgenkåpa å skulle tusle etter kaffen på mårrakvisten. Jeg gjorde ikke det da.

Fjellmuseet med Lomseggen i bakgrunn

Lørdag morgen skulle vi i bassenget etter frokost og ja så var jeg litt uheldig da.... Skifta på rommet, tok med alt, døra smalt igjen OG... der stod vi tre jentene i badetøy....å romnøkkelen...jepp den lå på rommet. heldigvis kom far i huset etter kort tid og hadde nøkkel.
Vi fikk bada og kosa oss. Gått i sentrum, vært på biblioteket, bakeriet så skulle vi på fjellet for at bikkja skulle få løpe litt.
Det gikk ikke helt som planlagt. Far er veldig glad i bilen sin og har stor tro på trekk på alle hjul. Mor er ikke helt der. Du må tørre å ta sjanser sier far til mor og kjører inn.....
Som husets eldste datter sa det:
Den helga da, først sitter vi i trappa i badekle mens muttern har glemt nøkkel på rommet. Deretter setter vi oss fast på fjellet og muttern blir sur. Fattern graver ut bilen, men den sitter bom fast. Muttern er sur og går med oss, men vi liker ikke å værra i kald snø. Muttern ber fattern ringe falken. Tilslutt gjør han det. Men før falken kommer er det en som tævver løs bilen til fattern. Vi setter oss i bilen å kjører til Lom igjen. Muttern er blid.

Som en helt super slutt på helga, mistet jeg kamera i bakken da jeg gikk ut i bilen her hjemme. Hulk hulk. Kit linsa er gått helt i stykker så nå må jeg se etter ny, eller nytt kamera.... Hadde ikke tenkt det men men....

Ispytt etter barna ser den

Fotosession med Margrete Ngo

Jeg er så heldig å ha en lillebror med stort nettverk, ikke bare har han stort nettverk, men flere i det nettverket er veldig flinke.
Som Maggie for eksempel, hun er en meget dyktig fotograf og like dyktig på å redigere bilder.
Å hvorfor skriver jeg det her?
Jo i ferien hadde vi en avtale med søte Maggie, hun hadde nemlig sagt hun kunne ta noen bilder av engelen, trollene eller hva du vil kalle de....
Vi møtte Maggie i museumsparken og hun knipset og knipset mens Espen og jeg kosa oss med kaffe.
I etterkant har hun jobbet med bildene og de er virkelig lekre.... bare se selv....
For å nevne det så har Maggie en drøm om å bli fotograf
Tusen tusen takk Maggie