Sider

tirsdag 27. november 2012

Lomstur

Ispytt før barna ser den......fortsettelse følger
Nok engang får jeg virkelig svi for at jeg i det hele tatt finner på noe i helgene, at jeg er aktiv som en normal familie og 2 barnsmamma. Igår var en dårlig dag og idag er atskillig verre. Dagen har blitt tilbrakt i seng og stort sett sovende....

Men dog jeg har igjen masse minner for helgen og masse bilder....
Vi hadde vår årlige tur til Lom, hvert år siden 1996 har vi vært på Fossberg på denne tida. Nå føler en seg så hjemme der at jeg nesten lette etter morgenkåpa å skulle tusle etter kaffen på mårrakvisten. Jeg gjorde ikke det da.
Fjellmuseet med Lomseggen i bakgrunn










Lørdag morgen skulle vi i bassenget etter frokost og ja så var jeg litt uheldig da.... Skifta på rommet, tok med alt, døra smalt igjen OG... der stod vi tre jentene i badetøy....å romnøkkelen...jepp den lå på rommet. heldigvis kom far i huset etter kort tid og hadde nøkkel.
Vi fikk bada og kosa oss. Gått i sentrum, vært på biblioteket, bakeriet så skulle vi på fjellet for at bikkja skulle få løpe litt.
Det gikk ikke helt som planlagt. Far er veldig glad i bilen sin og har stor tro på trekk på alle hjul. Mor er ikke helt der. Du må tørre å ta sjanser sier far til mor og kjører inn.....
Som husets eldste datter sa det:
Den helga da, først sitter vi i trappa i badekle mens muttern har glemt nøkkel på rommet. Deretter setter vi oss fast på fjellet og muttern blir sur. Fattern graver ut bilen, men den sitter bom fast. Muttern er sur og går med oss, men vi liker ikke å værra i kald snø. Muttern ber fattern ringe falken. Tilslutt gjør han det. Men før falken kommer er det en som tævver løs bilen til fattern. Vi setter oss i bilen å kjører til Lom igjen. Muttern er blid.

Som en helt super slutt på helga, mistet jeg kamera i bakken da jeg gikk ut i bilen her hjemme. Hulk hulk. Kit linsa er gått helt i stykker så nå må jeg se etter ny, eller nytt kamera.... Hadde ikke tenkt det men men....







Ispytt etter barna ser den

1 kommentar:

  1. Ei ulykke kommer sjelden alene! Irriterende midt oppi situasjonen, men sikkert et morsomt minne å le av i ettertid. Og kanskje fortjener du et nytt kamera?
    Det ble nå ei fin lue i alle fall, og supre Mariusgensere på de små.

    Ha en fortsatt fin dag!

    Klem

    SvarSlett