Slik lærte jeg å svømme

Her er så underlig, jeg er må være kommet til feil klode, skrev Sigbjørn Obstfelder(om jeg fulgte med i timen, men det er jo ikke sikkert da......)
Jeg eg egentlig veldig glad i vann. Jeg drikker vann, elsker å svømme/være i vann, bare det å sitte å høre bølgene skvulpe, da er jeg rolig.
Men jeg liker ikke det vannet som kommer fra oven.... fri og bevare meg. De siste dagene har det blitt gjort skikkelig julerent her i bygda. Det er vasket og blåst rent og vasket å blåst rent, så nå er vi kalre for jul.....

Min fasinasjon for vann begynte veldig tidlig, jeg er fisk, født i slutten av februar. Det er blitt meg fortalt (siden hukommelsen svikter) at jeg i mai samme år som jeg ble født, altså var jeg knappe 3 mnd..... Vi var på hytta til farmor og farfar på Ødegarden( eller Øgar'n so vi sier i Drammen) pappa skulle ta meg med i fjæra med streng beskjed om å ikke sette meg ned. Men det kan ikke pappa ha hørt, for jeg ble visstnok satt ned i vannet, å siden ahr jeg blitt der.....
Kommer opp for å puste litt innimellom da.... Selv om jeg er født i fiskene har jeg ikke gjeller.
Slik startet mitt forhold til vann.

Svømme lærte jeg også på hytta. DET husker jeg. Iført badedrakt en DIGER oransje flytevest til å begynne med for å lære svømmetakene. Etterhvert kom vesten av og jeg skulle begynne på den store ferden. På Nilsen hytta(nabohytta) stod Sonja(hytteeieren) på brygga og heiet. Pappa stod i vannet for å hjelpe meg. Sonja som hadde barn som var eldre enn meg visste koden og trikset..... Christina, du får en is for hvert svømmetak du klarer idag. Gjett om jeg svømte......Å gjett om jeg spiste is.