Sider

mandag 26. desember 2011

Dagmar.....

Vi har hatt en flott julaften, der vil det komme ett eget innlegg.... MEN mens julefreden fortsatt lå godt over det Frøyslandske hjem og vi hadde kost oss med en god middag sammen med venner og familie, begynte vi å ane at Dagmar var på vei inn. Vinduene i stua er ganske store og de begynte å "bule" godt ut og inn. Det kanket såvidt i huset, men verre skulle det bli. Da noen av gjestene dro, kunne vi se at drivhuset var slett ikke der det skulle.... Det var faktisk helt bort.... Helt helt borte.... Utover kvelden dundret det godt i huset, spjellet i peisen stod å slo konstant og det bråkte på taket veldig....

Ikke alt satt godt fast så vi hjalp til litt

Deler av eføyhekken er redusert


Dette er ikke normal taksteinlagring hos oss

Hukter til bulter


Her stod ett drivhus

Plommetre


Her er noe av drivhuset

Ikke noe som kan brukes her tror jeg

sentrum

Glad jeg ikke gikk her igår

normalt ligger denne beleggningstein ganske fint

Selv asfalten bak firda billag måtte gi tapt


nabogarasje

Noen må jobbe for at at alle skal få strøm

Strømmen gikk og var borte noen timer, takstein flagret mot vinduene. I dag i dagslyset har vi hatt en statusrapport.... 26 stein på taket, drivhuset er smadret, plommetre er knekt, 3 eller 4 andre trær rundt oss. En av naboene har fått cabriolet garasje, sentrum er som en slagmark enkelte steder.... og ny storm er på vei....

mandag 12. desember 2011

Julekort







Legenden om dei slemme gulnissane.....

Det var engang en fin desemberdag på østlandet en liten familie på 4 og en hund skulle hjem til Vestlandet etter en ukes ferie hos familie. De kjørte fra ett solfylt Drammen og stemningen var god. Den grønne bilen med familien på fire forlot Buskeruds hovedstad ved titiden om morgenen og beregnet ankomst til vestlandsbygda Svelgen var rett før klokka 18.00...... MEN..... øverst i Hallingdalen kunne de konstatere at været var i ferd med å endre seg noe..... Å da de passerte GOl så de at Hardangervidda var stengt, Hol-Aurland var stengt og Hemsedalsfjellet hadde kolonne kjøring.....
Den lille familien stoppet i Hemsedal for å spise lunsj/middag, og godt var det. Bilen fikk påfyll med drivstoff, barna litt nytt lesestoff, og nie sikringer kom også på plass slik at både blinklys og varsel lyset atter en gang var i funksjon. De kjørte fortsatt ved godt mot og stemningen var god. Litt senere hjemkomst regnet de alle med, men det skulle nok gå greit.....
Ett stykke nedfor bommen og siste faste bosetting på fjellet, Bjøberg, startet køen.
 
Og akkurat der stod det en kar i bobledress, gul bobledress. Og reflekser på hele seg. En gnom eller nisse med skjegg som smilte godt og sa det var desverre kolonne og man regnet med 2-3 timers ventetid før vi kunne passere.....
Stemningen i bilen ble noe lavere, men heldigvis, hadde familien dvd spiller i bilen å Løvenes konge rullet og gikk til barna og farens glede. Mor selv tok endel bilder og leste endel. Etter en stund startet moroa.... Hunden måtte ut, ett av barn måtte gjøre sitt etter endel drikke til maten, far var stadig ute å skrapte av ruta og ute føyket det, blåste og snødde. Ja det var så guffent ute at busene frøs fast i nesa.... Men ute var de aller fleste fra bilen bare for å sjekke ståa. Imens vokste køen kjempelang..... Å så endelig begynte det å skje noe, den lille familien skimtet kolonnen som kom fra vest mot øst. Jippi.... Mange hadde snudd så dette kom til å gå bra mente både far og den gule nissen som stod der å passet på at alle holdt seg der de skulle....

Etter to timer med venting kunne den grønne bilen kjøre fremover og alle var glade for å kunne stålsette seg, klare for en tøff kjøretur. Bilen kjørte og sneglet seg fremover..... Helt til...... Den gule nissen kom frem, tok tak i bommen, stengte veien rett foran familien i bilen....... Familiens far stønnet, moren slo hodet ned i dashbordet og barna var egnetlig ikke klar for å se enda en film....
 
Faren rullet ned vinduet og gnomen i gul kjeledress kom mot oss..... To timers ventetid kunne han opplyses  om, men en god nyhet hadde han da.... De kunne nå hvertfall gå på do, men serverte han kaffe til trøtte slitne sjeler?
 
Neida. Eventyret om de gule nissene vokste seg større og større mens ventetiden ble lengre og lengre.... De gule nissene er de som stenger fjellet, det man ikke ser på tv er når  Blåfjell skal stenges så står det noen gulnisser å dytter igjen fjellet. "Bom bom bom, stenge fjellet, stenge fjellet. TO TIMER... stopp her i TO TIMER. Stenge fjellet stenge fjellet bom bom bom"...... Å nå gjorde de det samme for den lille familien å minst 600 biler til.......

I to timer til satt man å så inn i ett blinkende rødt lys. Med skiltet STANS ved raudt blinkande lys.... Ja hva troddde de da, at man vil kveste ett kjært familiemedlem som bilen sin med å å kjøre rett inn i en bom.....

Til sluttt kom den gule nissen ut igjen..... Å aldri har redslen for en man(nisse) i gul kjeledress vært større enn denne dagen..... Som var blitt nesten kveld.... Frykten var stor da han nærmet seg bilen, men heldigvis snudde han... Redslen for at han skulle si at fjellet var helt stengt.... Til slutt måtte moren i bilen ringe 175, statens vegsentral. Der ble hun møtt med "Dette er informasjon fra statens veisentral sør, det er kolonnekjøring over Hemsedal, beregnet ventetid fra øst til vest er nå 8 timer" Men heldigvis ikke stengt vei, og der kunne de skimte vestkolonnen komme, den gule nissen kom gående ....., Å han åpent bommen..... Nå kunne kolonnen komme seg over fjellet, det gikk i den store farten av 20 km/t. Det var noe av den værste overgangen den lille familien hadde vært med på.

På vei ned så man mange gule lys og blinkende varsel lys, i etterkant fikk familien vite det hadde vært 200 biler i den kolonnen, og den neste hadde 400 biler, da var man nede i bare 90 minutters ventetid. De gule nissene fortsatt i enda nesten to døgn med sine nissestreker, nmelig å stenge fjellet.







MEN for den lille familien var det ikke slutt med det, da de kom til Songdalsdalen ble de møtt av forrykende snøvær, 50 cm snø og subbete, glatte veier. Dette fulgte de hlet hjem, barna sovnet i bilen, far og mor hadde flere stopper for å sove å endelig...... halv ett på natta kunne de låse opp døra hjemme i Svelgen.....

torsdag 10. november 2011

Phantom of the Opera

Igår var vi på en forykende flott forestilling.
For en måned siden skulle Svelgen Kino sette opp direkteforestilling fra Royal Albert Hall, men signalene fra London blåste ikke vår vei hvertfall, dermed måtte det hele avlyses. Vi hhadde da lyd men ikke bilde, å uansett kan det være greit med begge deler. Men det var ingen sure miner, folk koste seg med vin og snitter og prat med venner og bekjente.
Forestillingen ble tatt opp og vi fikk tilbud å å sende akkurat det samme som en kinoforestilling, og den skulle  vises igår her i Svelgen. Vi er så heldige å ha en flott barnevakt, Stine, stiller opp og jentene elsker henne.
Stine kom og vi pyntet oss for å dra på forestilling. Det var færre fremmøtte enn sist, men det var vin, mineralvann, kaffe, te, snitter og kake(hvem andre kan stille med det på en kinoforestilling?) Jeg for min del visste om ett show som het Phantom of the Opera, men må si jeg ikke kjente noe til musikken, men jeg kan ikke si jeg gikk skuffet hjem.... Musikken var flott, solistene hadde en sinnsykt bra stemme, og jeg må si Andrew Loyd Webber (han har jeg hørt om før asså;)) er fantastisk. Nå vil jeg lese boka som showet er basert på.
Jeg synes det er flott å bo på ett så lite sted som Svelgen, sm har fått digtial kino, som ikke er kommunal, men privat. Svelgen samfunnshus drifter kinoen og gjengen i styret der med Bjørg i spissen, dere gjør en super jobb og jeg har ikke nok superlativer for den innsatsen dere gjør. Stå på!

fredag 28. oktober 2011

Kroatia 2011

I år som ifjor valgte vi å tilbringe høstferien i varmere strøk. Denne gangen med barna og valget flat nok engang på vakre Kroatia.
Kroatia er ett land jeg virkelig har falt for, landskap, folket, varmen, vannet, prisnivået er behagelig for oss nordmenn. De vi møter er vennlige og det er rent og pent omtrent overalt......

Hotellet vårt lå like ved stranda og hver dag var vi nede ved Adriaterhavet. Den første dagen nøyde vi oss med å vasse litt.


Men etterhvert ble det mer og mer bading







Til jentenes store forundring var det en merkelig måte å trøke klær på, alle hadde snorer på utsiden av vinduene sin og en mekanikk som dro de frem og tilbake. Særlig i noen av de trange smugene var det artig når man løftet blikket og der hang det masse klær og duften av vaskemiddel lå over oss.

 Det er gøy å gå rundt å se at husene er ulike våre, ja selv i fargebruken tenker de anderledes og fargerikt. Dette er fra byen Porec og man får en fornemmelse av Kardemomme By. Stor var gleden da man til stadighet så rosa og lilla hus, så det kom inn visse ønsker om ny farge på vårt hus også.
 En av de første befestede byene vi besøkte var middelalder byen Motovun, som selvfølgelig ligger på en fjelltopp og slett ikke vanskelig å se. Rundt byen er fortsatt muren, en mur vi gikk rundt på og hadde en fabelaktig utsikt. Jentene spiste is og ettehvert ble det lunsj også, denne dagen fant de faktisk pommes frites ellers la de sin elsk på spaghetti bolognese og pizza vesuvio. Motovun er her omkranset av vinmarker og jentene lærte litt om jordbruket og blomster i varmere land. Nå vet de feks hvordan en vinmark ser ut, de har vært på olivenslang og sett hundrevis av gresskaråkre og masse mais.
Det å se en kaktus ut med blomster på er også ganske eksotisk for oss nordmenn, særlig for jenter på 4 og 8 år.....




Overalt når man kommer til en middelalderby og ser utover ser man tak på tak på tak under seg, ganskeimponerende og man kan få en 4 åring til å stå lenge, ganske lenge faktisk. Bare man prater om det rette, og det rette kan være å lete etter huset til en viss mann i sin beste alder, med motor og dobbel propell, vi lette selvfølgelig etter Karlsson på taket. Fant vi han???? Kanskje

En annen ting som engasjerer er oppgaver underveis. I Byen Draguc, en annen befestet middelalderby, fikk de hver sin tegneoppgave.


Draguc ble i fjor en av mine favorittbyer, totalt fritt for turister, hvertfall den tiden på året vi er der.... Det er en by som er så stille så stille at man lurer på om det i det hele tatt finnes noen der. Å vi vet det gjør det på "torget" omkranset av vakre fjell, vinmarker og grønnsaker stod det to karer å snakket lavt sammen, å de var vel noen av stedets yngste innbyggere vil jeg tro

Overalt i disse gamle byene finner man trange trange gater, også i Draguc, det er sjarmernde så lenge man kan gå i de og ikke må kjøre inn, vi hadde lært fra ifjor så i alle byer parkerte vi litt på utsiden for å være sikre, det er jo ikke gøy å måtte kjøre med leiebil her......


Når man kjører bil rundt på Istria kan man se alt fra dyr, åkre, rare folk og biler til traktorer fylt med "rare" grønnsaker, Det kan bli ganske spennende å ligge bak en fullastet traktror. Særlig når traktorhengeren er fyllt til randen med gresskar og veien har 14 % stigning.....



For oss nordboere er det masse artige stedsnavn, en ting er å si Vrh eller stedet Vhrvarari blir fort til hvor-var-i???
Men dette er litt verre å stokke tunga på



Da ble det bedre å komme hit...... å gjett engang hva drikkeønsket ble....





 Vi måtte jo besøke verdens minste by Hum, de har 24 innbyggere hvorav det ene er ett barn. Det er nok en gang ekstremt trange gater og såpeglatte brostein på bakken. Det å tråkke på slike stein som er flere tusen år gamle, ja i to sekunder var faktisk våre jenter også stille



I disse trange humske gater "mistet" vi akkurat gleden av å gå sammen med to busslaster av tyske pensjonister.
 Helt til slutt kommer noen flere bilder fra turen, det første er ett skilt som hang på ei butikkdør.....var nok masse fisk å få siden klokkeslettet forlengst var passert.





Om noen lurer eller i det hele tatt skulle være i tvil........ Eg skal tilbake.........