I år som ifjor valgte vi å tilbringe høstferien i varmere strøk. Denne gangen med barna og valget flat nok engang på vakre Kroatia.
Kroatia er ett land jeg virkelig har falt for, landskap, folket, varmen, vannet, prisnivået er behagelig for oss nordmenn. De vi møter er vennlige og det er rent og pent omtrent overalt......
Hotellet vårt lå like ved stranda og hver dag var vi nede ved Adriaterhavet. Den første dagen nøyde vi oss med å vasse litt.
Men etterhvert ble det mer og mer bading
Til jentenes store forundring var det en merkelig måte å trøke klær på, alle hadde snorer på utsiden av vinduene sin og en mekanikk som dro de frem og tilbake. Særlig i noen av de trange smugene var det artig når man løftet blikket og der hang det masse klær og duften av vaskemiddel lå over oss.
Det er gøy å gå rundt å se at husene er ulike våre, ja selv i fargebruken tenker de anderledes og fargerikt. Dette er fra byen Porec og man får en fornemmelse av Kardemomme By. Stor var gleden da man til stadighet så rosa og lilla hus, så det kom inn visse ønsker om ny farge på vårt hus også.
En av de første befestede byene vi besøkte var middelalder byen Motovun, som selvfølgelig ligger på en fjelltopp og slett ikke vanskelig å se. Rundt byen er fortsatt muren, en mur vi gikk rundt på og hadde en fabelaktig utsikt. Jentene spiste is og ettehvert ble det lunsj også, denne dagen fant de faktisk pommes frites ellers la de sin elsk på spaghetti bolognese og pizza vesuvio.
Motovun er her omkranset av vinmarker og jentene lærte litt om jordbruket og blomster i varmere land. Nå vet de feks hvordan en vinmark ser ut, de har vært på olivenslang og sett hundrevis av gresskaråkre og masse mais.
Det å se en kaktus ut med blomster på er også ganske eksotisk for oss nordmenn, særlig for jenter på 4 og 8 år.....
Overalt når man kommer til en middelalderby og ser utover ser man tak på tak på tak under seg, ganskeimponerende og man kan få en 4 åring til å stå lenge, ganske lenge faktisk. Bare man prater om det rette, og det rette kan være å lete etter huset til en viss mann i sin beste alder, med motor og dobbel propell, vi lette selvfølgelig etter Karlsson på taket. Fant vi han???? Kanskje
En annen ting som engasjerer er oppgaver underveis. I Byen Draguc, en annen befestet middelalderby, fikk de hver sin tegneoppgave.
Draguc ble i fjor en av mine favorittbyer, totalt fritt for turister, hvertfall den tiden på året vi er der.... Det er en by som er så stille så stille at man lurer på om det i det hele tatt finnes noen der. Å vi vet det gjør det på "torget" omkranset av vakre fjell, vinmarker og grønnsaker stod det to karer å snakket lavt sammen, å de var vel noen av stedets yngste innbyggere vil jeg tro
Overalt i disse gamle byene finner man trange trange gater, også i Draguc, det er sjarmernde så lenge man kan gå i de og ikke må kjøre inn, vi hadde lært fra ifjor så i alle byer parkerte vi litt på utsiden for å være sikre, det er jo ikke gøy å måtte kjøre med leiebil her......
Når man kjører bil rundt på Istria kan man se alt fra dyr, åkre, rare folk og biler til traktorer fylt med "rare" grønnsaker, Det kan bli ganske spennende å ligge bak en fullastet traktror. Særlig når traktorhengeren er fyllt til randen med gresskar og veien har 14 % stigning.....
For oss nordboere er det masse artige stedsnavn, en ting er å si Vrh eller stedet Vhrvarari blir fort til hvor-var-i???
Men dette er litt verre å stokke tunga på
Da ble det bedre å komme hit...... å gjett engang hva drikkeønsket ble....
Vi måtte jo besøke verdens minste by Hum, de har 24 innbyggere hvorav det ene er ett barn. Det er nok en gang ekstremt trange gater og såpeglatte brostein på bakken. Det å tråkke på slike stein som er flere tusen år gamle, ja i to sekunder var faktisk våre jenter også stille
|
I disse trange humske gater "mistet" vi akkurat gleden av å gå sammen med to busslaster av tyske pensjonister. |
Helt til slutt kommer noen flere bilder fra turen, det første er ett skilt som hang på ei butikkdør.....var nok masse fisk å få siden klokkeslettet forlengst var passert.
Om noen lurer eller i det hele tatt skulle være i tvil........ Eg skal tilbake.........