Leter du etter ord?

Har du lett etter ord?

Det har jeg.....

Glemmer du datoer?

Det gjør jeg

Glemmer du hva ting heter?

Det gjør jeg....

Glemmer endel til stadighet, å det er slett ikke noe artig. Jeg var den som alltid hadde stålkontroll, glemte aldri en avtale, glemte aldri en bursdag, telefon nummer, å nå,

Nå må jeg ha alarm på telefonen hver eneste dag for å huske å ta medisinen min. Hver eneste dag, selv da kan jeg glemme å ta den, eller jeg kan senere på kvelden tenke, tok jeg de medisinene?

Svekket korttidshukommelse er en av de mange tingene som følger med både fibromyalgi og ME

I går da jeg leste bloggen til MaryCrusilla, slo det meg som en boomerang, traff som den klubba rett i magen.

Hun skriver blandt annet

Har fått meg ett sånn derre "Sirkel" skjerf i plommelilla nyydelig  men hva det egentlig kalles på moderne ,ekte språk spør meg ikke, for det Husker jeg ikke,  spør meg om ganske så mye egetnlig å du vil merke at jeg husker ikke,eller må lete på en måte lenge i det som kalles hukommelse,skal jeg forklare noe til deg, så blir det med gestikulering å ord som jeg selv finner på . Jeg er munnrapp å elsker å fleipe,
Nei jeg har ikke dement eller alsheimer,er faktisk testet ut, fordi jeg trodde det,Men smertene tar så mye rom at de presser "unødvendig" info bort, så blir det slik da at jeg krøller med ord,flirer lett,å noenganger så er det rå galgenhumor som ikke får meg til å bryte ut i frustrasjonsaktig gråt! 
For det er ikke å gjemme  under en stol at hver gang er det ikke artig å høre at hahaha nei nå altså , husker du feil,eller har jeg fått en krone for hver gang,så hadde jeg vært millionær.... noen ganger gråter jeg på innsiden, jeg er her,jeg har hjerne , jeg har ordene,jeg har lært meg mye opp igjennom livet mitt,..jeg bare husker ikke,ikke akkurat nå....

Da jeg leste innlegget til Mary kjente jeg igjen masse, ja ikke at jeg har ett slikt sirkelskjerf, men det å lete etter ord.

Det å komme på det etterpå som Mary skriver

jeg er ikke redd for alvoret, å jeg er ikke redd for å si at jeg glemmer nesten like lett som gullfisken til tider MEN jeg husker samtalen enten iløpet av dagen,eller påfølgende dag,da kan du bare glemme å legge noe til samtalen,for da er jeg meg selv igjen angående husken,

Bare det, Jeg kan ikke for det, jeg kan ikke slå av å på noen bryter for at du skal slippe å bli frustrert på meg.........tror du ikke jeg blir frustrert over hvordan hukommelsen herjer med meg?

Mens jeg leser innlegget hennes kjenner jeg på redselen. Redselen som jeg føler selv hver gang jeg glemmer noe, og følelsen av nederlag.....Ikke nå igjen.....

Jeg kan finne humoren i mange tilfeller, som når jeg før jul skulle fortelle hjemme jeg hadde kjøpt dougnut, men ikke kom på navnet.

«Jeg har kjøpt sånne derre.....sånne derre.... ja sånne kaker med hull i midten, ikke de norske, men de fra amerika, de med sjokoladetrekk. Ja sånne gode. Oki vi skal kose oss med en slags kake etter middag»

En så enkel ting ett lite ord, ble til mange, jeg husket jo ikke smultring engang. Akkurat som Mary kommer jeg på det i etterkant, gjerne på natta når jeg ligger våken med smerter i allefall.

I slike stunder kan man bruke humoren.

Om du ikke får hilsen på bursdagen din, er det nok bare fordi fibro tåka slår. Den gjør sitt til at jeg ikke kommer på det i tide. Jeg glemmer ikke med vilje, det bare skjer.

Men heldigvis, vet jeg at det er vanlig, at det ikke er andre grunner for at jeg glemmer. Det bare skjer.

Takk Mary, for at du satte fokus på dette, for at du minnet meg på den glemsomheten vår. Det hadde jeg rett å slett glemt.