Min frykt for Eye of London

Siden jeg skrev innlegget mitt om hva jeg Nesten klarte, det kan du lese HER, har jeg ligget i hardtrening.

Jeg startet treningen sakte men sikkert hjemme. Jeg tok på først en ullsokk, neste dage økte jeg intensiteten på treningen, nå slo jeg til med to ullsokker, på den tredje dag klinket jeg til, nå var det to hele par med tykke ullsokker.

Svimmelheten økte raskt pulsen slo å jeg måtte sette meg ned. Trekk pusten dypt og jeg klarte det. Med to par ullsokker sto jeg ganske stolt på toppen. Jeg var på toppen av dørstokken, å jeg levde fortsatt. Hjerterytmen gikk ganske greit.

Slik gikk no dagan, målet med treningen var The Eye of London...... 

London Eye, etter turen.

Dag to i London stod dette øyet på planen vår, men kroppen min sa stopp, det ble ikke noe av, isj da tenkte jeg. Kanskje dette blir glemt så kan vi si at vi rakk ikke.

Hver gang tanken på dette øyet kom krypende kjente jeg pulsen øke, jeg svettet, hjertet slo og kvalmen ble intens ja..... Ett par ganger i byen så vi dette øyet å jeg kjente jeg ble dårlig bare ved synet av det.

I bagasjen hadde jeg med gode råd fra my adopted brother, nå er det slik at man skal jo stole på råd fra «storebrødre». Stein som lider av samme redsel som meg når det gjelder høyder sa han hadde klart dette å det var ikke ille. Men om jeg stolte så masse på han, ja se det var jeg ikke sikker på. Tvilen kom snikende, brødre er også kjent for å lure folk, ikke sant, var det det han prøvde på? Rådene ble liggende i kofferten sammen med lysten til å se London fra toppen av en haug med stålvaiere......

Det nærmet seg slutten på vår London tur, siste dagen faktisk, vi satt i St. Pauls Katedralen og leste litt om øyet, bestill minst dagen i forkant stod det overalt det blir utsolgt. Puh tenkte jeg der glapp den. Da min kjære sa, vi sjekker i kveld i allefall. Det var den bursdagsgaven liksom.....

Ja jeg hadde bursdag mens vi var i verdensmetroploen.

Gaven fra min kjære var storslått, han spanderte inngangen på Victoria & Albert Museum, en knakende flott presang, sikkert dyr også. Free admisson stod det, tenk den flotte presangen da dere ;)

Min kjære og jeg har litt ulike syn på museer. Jeg blir raskt forsynt og en time pleier å holde for min del, mens min bedre halvdel kan bruke dager på samme museum, Så dere skjønner hvilken gave jeg fikk ;)

Masse flott var det der og vi koste oss godt begge to og jeg holdt i nesten to timer, ny pers. I en lekker kafe skulle han spandere bursdagslunsj, herren gikk for å bestille, etter en liten stund kom han å spurte om å få låne kortet mitt, han fikk feil kode sa han på sitt så han turde ikke mer. Free admission og låne kortet mitt da han skulle spandere lunsj.

St Pauls er godt opplyst og stilig fra lufta

Oki da, han skulle spandere frisøren( men hadde ikke kontanter og de tok ikke kort så han spurte hva jeg hadde i cash)

Selve gaven var jo kvelden før Mamma Mia forestilling, han kjøpte ett lekkert skjerf til meg, middag på kvelden og ja da..... Vi fikk plass på The Eye.

Det var liksom den gaven. Vi nærmet oss the eye, nesten ikke kø, ett ruvende høyt pariserhjul stod foran meg. Det ble bare større og større. La det være utsolgt tenkte jeg mens pulsen økte, kvalmen kom sigende, henda ble våte av svette og vi nærmet oss billett salget, vips var den kjøpt.

Nå var det ett faktum..... jeg måtte når vi brukte penger på dette. I køen ved siden av oss stod en familie med barn hvor den ene ilskrek, hjertet mitt forsvant ned i magen, jeg ville spy i veska eller bakken eller noe.

Henda var klissvåte, jeg ble svimmet og tenkte dette blir mine værste 30 min noensinne og en bursdag jeg aldri vil glemme.

Barnet ved siden av skrek mer intenst og skrekken vokste hos flere for dette barnet.

Det var lite folk og skrekken slapp taket da vi slapp dette barnet, selv om min skrekk ble verre og verre fordi jeg måtte vente mer.

Vi gikk inn i egget vi skulle være i..... vi gikk på i sakte fart..... jeg ble veldig uvel, men så..... så ble det som blåst bort.

Jammen kunne jeg stole på denne eldre broren som kom med råd. Det var faktisk ikke så ille. Merket ikke at det gikk rundt, oki, jeg kikket ikke akkurat ned da, det overlot jeg til ekstremutøvere.

Detalj fra The eye og jeg kikke ikke ned

Nå kan jeg stolt si JEG KLARTE DET, og trenger ikke slenge på neste. I DID IT.

For engang skyld er alle bildene fra høyden tatt av meg.

Det var en super gave til meg selv. 

Buckingham Palace

Fakta om THE EYE OG LONDON

Fullt navn:	The Merlin Entertaiments London Eye
Sted:	London, England
Ferdigstilt:	1999
Høyde:	135 meter
Vekt:	2 100 tonn
Antall kapsler:	32
Fart:	0,26 meter/sekund
Kapasitet:	800 mennesker
Tot. kostnad:	£75 millioner

 Jeg overvant frykten denne gangen og kunne stolt sette navnet mitt på alle bildene.

Har du gjort noe du egentlig ikke ville?