Resultat etter pjonekveld på husflidslaget

I Februar var jeg på pjonekurs hos husflidslaget her i Svelgen. Ikke at jeg syntes jeg trengte ett kurs, men kunne møte likesinnede, i tillegg klare å komme meg ut av huset, treffe andre og få litt impulser.
Takk til Aina som pushet meg litt, hentet meg og kjørte meg hjem. Du er super.

Må jo si jeg var en anesle skeptisk, jeg er vant med å være med på aktiviteter der jeg er absolutt uten tvil den yngste.... og det er som oftest laaaaangt opp til neste i alder.
Derfor forberedte jeg meg mentalt på tilnærmet pensjonistmøte, måtte spørre ut Aina litt i bilen på vei ned, hvem brukte å være med på disse møtene.
Jeg ble fylt med skrekk av svaret, ett sjokk som skulle slå meg rett i bakken, det var i alle aldre( oki, jeg visste jo om noen da) Det var nok ikke så mange som var yngre enn meg, men noe pensjonist møte var det slett ikke, å hvorfor jeg gruet meg vet jeg ikke, de aller fleste var jo folk jeg visste hvem var eller kjente.
Akkurat som om det skulle være en overraskelse, HALLO, det er Svelgen liksom, her vet vel alle hvem alle er.

Det ble en koselig kveld, med pjoning og skravling. Som ivrig pjoner håper jeg flere ble "frelst".

Jeg hadde ikke noen oppskrift og pjonet bare etter eget hode. Jeg brukte heklenål 6 og Npal garn fra drops design.
La opp masker slik at det passet hånda mi. Og pjonet i vei.... Hadde bestemt meg for å pjone pulsvanter. Til tider har jeg mye smerter i hendene og da er det godt meg ull og pulsvanter.

Pulsvantene var med i bagasjen til London, og selv om det var varmt der ble de brukt så å si hver dag.

Pjona pulsvanter varmet godt i London, nå er det tid for en vask etter ett storby besøk

Det var så koselig på denne kvelden at jeg nok kommer til å melde meg inn å delta på flere kvelder, det var en trivelig gjeng jeg tilbrakte denne tirsdagskvelden sammen med.