Respekt for andre uten spørsmål

Hva er det som gjør oss redde for å si hva vi tror på?

Jeg leste kronikken til Ida Marie Haugen Gilbert. Hun skrev i helgen en kronikk på Nrk sine nettsider. Med tittelen flaut å være kristen.

Forfatteren skriver hun tar frem bibelen, den står i bokhylla med ryggen inn å ikke ut som de andre bøkene.

Hun liker ikke å bli satt i bås, er man kristen blir man med engang sett rart på og skåret over en kam. Man er mot abort, man er homofiendtlig fanatiker. Hun er lei av å forklare seg.

Er du rede til å vise respekt for andre eller er du flau over å si hva du står for?

Jeg må si det er skremmende å lese, men kjenner meg jo tildels igjen. Jeg er kristen, men jeg forteller det ikke høyt(oki, det er gjort nå)

Jeg har bibel, ikke bare en men flere, å ja jeg leser i den, men den ligger ikke åpent fremme. Jeg har den på nattbordet og i bokhylla.

Men som Gilbert skriver, jeg er lei av å måtte forklare. Jeg kan ikke forklare. Jeg er ikke fanatiker. Jeg er som alle andre. Sånn midt på treet.

Jeg tok ett valg for mange mange år siden, jeg valgte å tro.

Jeg valgte ikke å måtte forsvare meg hele tiden, jeg valgte ikke å tro på alt i bibelen, jeg valgte ikke å være en fanatiker.

Jeg valgte å tro på nestekjærlighet, jeg valgte å tro at alle er like for Gud.

Jeg har valgt å tro på at kvinnen er selvstendig og har rett til egne valg over egen kropp.

Jeg er imot reservasjonsretten, jeg mener ikke en abort er å ta liv.

Jeg har valgt å tro at homofile er flotte gode mennesker, å jeg velger å tro at Gud er enig med meg.

Jeg ser på meg selv som en kristen i vår tid, en kristen i dagens samfunn som tror på nestekjærlighet.

For meg er det å være kristen ett personlig valg, men hvorfor må man forsvare seg? Jeg ber ikke andre forsvare sine valg. Alt er ikke svart hvitt.

Alle kristne er ikke fanatikere, alle muslimer er ikke fanatikere, alle jøder er ikke fanatikere. Uansett tro og meninger er de fleste sånn midt på treet.

Jeg ber ikke en ikke kristen forklare hvorfor de feirer jul og jesu fødsel, jeg ber ikke en ikke kristen forklare seg om hvorfor de skal ha fri i pinsen.

Det meste handler om respekt, respekt for andre og at andre tror og mener andre ting.

Jeg håper ikke vi skal måtte være redde for å stå opp for det vi tror på. Jeg møter andre sitt standpunkt med respekt, og forventer at andre respekterer meg for det samme.

Tør du å stå for det du mener?