En 7 åring i huset idag

Det var 7 år siden 3. februar at flyttelasset vårt gikk over fjellet og vi kunne finne oss til rette på nytt sted.
Flytte 60 mil, høygravid og med en 3,5 åring er kanskje ikke drømmesituasjon, men vi klarte det med god hjelp.

For 7 år siden skulle minste mor melde sin ankomst. Vi hadde nok god tid trodde jeg da riene begynte midt på dagen 28. februar 2007. Men fikk sagt fra til husbond at nå begnte ting å skje. Men skulle holde han oppdatert.
Jordmora sa vi skulle vente litt å når ting økte på å vannet gikk skulle vi ta ny vurdering. Jada, 2 timer senere gikk vannet, riene kom tettere og tettere.
Til alt hell var han i ytre delen av kommunen( ca 2 timer kjøring unna eller en ferge tur på 40 min)
Ville han rekke ferga? Måtte han kjøre rundt, ordføreren var passasjer, han ble satt av i veikanten, noen andre skulle plukke opp han videre.
Imens gikk gikk delevis lå jeg og hadde veldig vondt. Ringte jordmor som sa de kunne rekvirere taxi om det trengtes.
Barnehagen ble ringt opp, kunne noen hjelpe oss med Sigrid? Ikke noe problem, bag ble pakket og satt på trappa tilfelle det ble overnatting for henne.

Husbond rakk ferga, midtvinters og Magnhildskaret måtte forseres..... Heldigvis var det snøfritt. Det var nå jeg forstod luksusen i Drammen da første kom til verden, 10 min biltur unna til sykehuset. Her er det 8 mil......
Jordmora var på telefon først engang og avtalen om å ringe etter ambulanse underveis om dette skulle gå for fort.

Ett lite nurk for 7 år siden

Jeg rev nesten løs sikkerhetsbeltet i bilen, fartsgrensa ble nesten holdt, 5 min mellom hver ri og jordmor som ringte hvert femte minutt, en super oppfølging. Til slutt ble vi enige om å prøve å rekke frem selv.
Det klarte vi.
Innen alle papirer var klart og jeg lå klar for å undersøkes på føden, husbond fikk servert kake, klokka var blitt 17.40(eller noe slikt)
Det kom en rask beskjed til min kjære. Glem kaka, her er det fødsel. To drag med lystgass og 18.01 lå vår lille prinsesse på magen.

Idag er det lille vakre vidunderet vårt 7 år..... Stolt som bare det med nye leker, klær og penger i bursdagsgave. Etter opptellingen blinket det i øynene og en dans ble tatt mens hun sang shoppe shoppe shoppe yeeeee......

Nå 7 år senere i tøff ny "skinnjakke" ny monsterhigh og gleder seg til å shoppe

Resultat etter pjonekveld på husflidslaget

I Februar var jeg på pjonekurs hos husflidslaget her i Svelgen. Ikke at jeg syntes jeg trengte ett kurs, men kunne møte likesinnede, i tillegg klare å komme meg ut av huset, treffe andre og få litt impulser.
Takk til Aina som pushet meg litt, hentet meg og kjørte meg hjem. Du er super.

Må jo si jeg var en anesle skeptisk, jeg er vant med å være med på aktiviteter der jeg er absolutt uten tvil den yngste.... og det er som oftest laaaaangt opp til neste i alder.
Derfor forberedte jeg meg mentalt på tilnærmet pensjonistmøte, måtte spørre ut Aina litt i bilen på vei ned, hvem brukte å være med på disse møtene.
Jeg ble fylt med skrekk av svaret, ett sjokk som skulle slå meg rett i bakken, det var i alle aldre( oki, jeg visste jo om noen da) Det var nok ikke så mange som var yngre enn meg, men noe pensjonist møte var det slett ikke, å hvorfor jeg gruet meg vet jeg ikke, de aller fleste var jo folk jeg visste hvem var eller kjente.
Akkurat som om det skulle være en overraskelse, HALLO, det er Svelgen liksom, her vet vel alle hvem alle er.

Det ble en koselig kveld, med pjoning og skravling. Som ivrig pjoner håper jeg flere ble "frelst".

Jeg hadde ikke noen oppskrift og pjonet bare etter eget hode. Jeg brukte heklenål 6 og Npal garn fra drops design.
La opp masker slik at det passet hånda mi. Og pjonet i vei.... Hadde bestemt meg for å pjone pulsvanter. Til tider har jeg mye smerter i hendene og da er det godt meg ull og pulsvanter.

Pulsvantene var med i bagasjen til London, og selv om det var varmt der ble de brukt så å si hver dag.

Pjona pulsvanter varmet godt i London, nå er det tid for en vask etter ett storby besøk

Det var så koselig på denne kvelden at jeg nok kommer til å melde meg inn å delta på flere kvelder, det var en trivelig gjeng jeg tilbrakte denne tirsdagskvelden sammen med.

Lavbudsjett hotell i London?

Da vi skulle til London nå var vi på jakt etter ett greit hotell som måtte oppfylle visse kriterier.
Vi fikk mange tips, som vi ikke brukte, men takk likevel.
Vi valgte å se etter noe som var rimelig slik at vi kunne bruke mer av budsjettet på opplevelser.
På hotellsøke siden Booking.com kom vi over flere hotell med grei pris. Men vi syntes Crestfield Hotel.
Dette var ett rimelig hotell, sentral beliggenhet å se veldig greit ut. Frokost var inkludert.

Crestfield Hotel ligger flott til. Bildet er fra tripadvisor

Vi bestillte og prisen var 2900,- fra mandag til fredag. Det er jo alltids sjanser man tar når man bestiller slik på nettet, men vi håpet at hotellet ikke ville være for ille. Det viktige var at det var rent og god seng.
Vi fant hotellet lett, det lå noen hundre meter under Kings Cross som er et godt utgangspunkt for undergrunn. Det var også gangavstand til British Museum, Shoho, Chinatown. Hvertfall for friske mennesker, for min del ble det litt mye så vi brukte undergrunn resten av tiden.

Hotel Crestfield oppfylte det som stod. Det lå sentralt, frokosten var grei, den bestod av loff og brød, ost, skinke, kokte egg, marmelade, honning, nutella og flere typer frokostblanding. Kaffe eller te hørte også med.
Selve rommet var super lite og trangt i norske øyne, men det var rent og senga var glimrende.
Vannkoker, kaffe og te var det plassert der og på godt britisk vis ble det hver dag lagt frem nye kjeks og mintdrops til oss.
Håndklær ble byttet hver dag og de skiftet på senga mens vi var der. Eneste jeg savnet var en safe, men dette hadde de nok i resepsjonen.
Hoveddøra til hotellet var låst hele tiden og man måtte ringe på for å få den åpnet( skaper ekstra trygghet)
Personalet var serviceinnstillte og vennelige uansett. Hotellet ligger sentralt men i ei sidegate som gjorde at vi hørte lite støy fra veien.

Er du på jakt etter ett lavbudsjett hotell kan jeg anbefale dette på det varmeste.

Badet var ekstremt lite men vi fikk gjort det vi skulle. Har du angst for små rom bør du kanskje vurdere noe annet

Smale dører gjør at vi må gå sidelengs ut av døra, men alt går.

Noen bilder fra vår London tur

Jeg er veldig glad i å ta bilder og elsker å redigere de også.
Da vi var i London var kamera med hele tiden og noen bilder ble jo tatt. Jeg har så vidt begynt å slette og redigere noen av de.
Her kommer første titt av mine Londonbilder

En klassiker. Rød søppel og rød telefonkiosk. Her var vi på vei til Victoria and Albert Museum

Undergrunnskilt, nettopp oppe fra stasjonen Old Street(ikke masse turister her) på vei til Wesley Chapel

Det flotte med London er mye nye bygg sammen med de gamle. Nye bygg er flott arkitektur og man leker seg med linjer som her

Russel Hotel på Russel Square

En klassisk telefonboks fra London

Lamper på utsiden av British museum

Russel Square

På vei mot Buckingham Palaca møtte vi denne, i vognen satt en ambassadør som hadde vært hos The queen å fått sine akkrediteringer

 

 

Min frykt for Eye of London

Siden jeg skrev innlegget mitt om hva jeg Nesten klarte, det kan du lese HER, har jeg ligget i hardtrening.

Jeg startet treningen sakte men sikkert hjemme. Jeg tok på først en ullsokk, neste dage økte jeg intensiteten på treningen, nå slo jeg til med to ullsokker, på den tredje dag klinket jeg til, nå var det to hele par med tykke ullsokker.

Svimmelheten økte raskt pulsen slo å jeg måtte sette meg ned. Trekk pusten dypt og jeg klarte det. Med to par ullsokker sto jeg ganske stolt på toppen. Jeg var på toppen av dørstokken, å jeg levde fortsatt. Hjerterytmen gikk ganske greit.

Slik gikk no dagan, målet med treningen var The Eye of London...... 

London Eye, etter turen.

Dag to i London stod dette øyet på planen vår, men kroppen min sa stopp, det ble ikke noe av, isj da tenkte jeg. Kanskje dette blir glemt så kan vi si at vi rakk ikke.

Hver gang tanken på dette øyet kom krypende kjente jeg pulsen øke, jeg svettet, hjertet slo og kvalmen ble intens ja..... Ett par ganger i byen så vi dette øyet å jeg kjente jeg ble dårlig bare ved synet av det.

I bagasjen hadde jeg med gode råd fra my adopted brother, nå er det slik at man skal jo stole på råd fra «storebrødre». Stein som lider av samme redsel som meg når det gjelder høyder sa han hadde klart dette å det var ikke ille. Men om jeg stolte så masse på han, ja se det var jeg ikke sikker på. Tvilen kom snikende, brødre er også kjent for å lure folk, ikke sant, var det det han prøvde på? Rådene ble liggende i kofferten sammen med lysten til å se London fra toppen av en haug med stålvaiere......

Det nærmet seg slutten på vår London tur, siste dagen faktisk, vi satt i St. Pauls Katedralen og leste litt om øyet, bestill minst dagen i forkant stod det overalt det blir utsolgt. Puh tenkte jeg der glapp den. Da min kjære sa, vi sjekker i kveld i allefall. Det var den bursdagsgaven liksom.....

Ja jeg hadde bursdag mens vi var i verdensmetroploen.

Gaven fra min kjære var storslått, han spanderte inngangen på Victoria & Albert Museum, en knakende flott presang, sikkert dyr også. Free admisson stod det, tenk den flotte presangen da dere ;)

Min kjære og jeg har litt ulike syn på museer. Jeg blir raskt forsynt og en time pleier å holde for min del, mens min bedre halvdel kan bruke dager på samme museum, Så dere skjønner hvilken gave jeg fikk ;)

Masse flott var det der og vi koste oss godt begge to og jeg holdt i nesten to timer, ny pers. I en lekker kafe skulle han spandere bursdagslunsj, herren gikk for å bestille, etter en liten stund kom han å spurte om å få låne kortet mitt, han fikk feil kode sa han på sitt så han turde ikke mer. Free admission og låne kortet mitt da han skulle spandere lunsj.

St Pauls er godt opplyst og stilig fra lufta

Oki da, han skulle spandere frisøren( men hadde ikke kontanter og de tok ikke kort så han spurte hva jeg hadde i cash)

Selve gaven var jo kvelden før Mamma Mia forestilling, han kjøpte ett lekkert skjerf til meg, middag på kvelden og ja da..... Vi fikk plass på The Eye.

Det var liksom den gaven. Vi nærmet oss the eye, nesten ikke kø, ett ruvende høyt pariserhjul stod foran meg. Det ble bare større og større. La det være utsolgt tenkte jeg mens pulsen økte, kvalmen kom sigende, henda ble våte av svette og vi nærmet oss billett salget, vips var den kjøpt.

Nå var det ett faktum..... jeg måtte når vi brukte penger på dette. I køen ved siden av oss stod en familie med barn hvor den ene ilskrek, hjertet mitt forsvant ned i magen, jeg ville spy i veska eller bakken eller noe.

Henda var klissvåte, jeg ble svimmet og tenkte dette blir mine værste 30 min noensinne og en bursdag jeg aldri vil glemme.

Barnet ved siden av skrek mer intenst og skrekken vokste hos flere for dette barnet.

Det var lite folk og skrekken slapp taket da vi slapp dette barnet, selv om min skrekk ble verre og verre fordi jeg måtte vente mer.

Vi gikk inn i egget vi skulle være i..... vi gikk på i sakte fart..... jeg ble veldig uvel, men så..... så ble det som blåst bort.

Jammen kunne jeg stole på denne eldre broren som kom med råd. Det var faktisk ikke så ille. Merket ikke at det gikk rundt, oki, jeg kikket ikke akkurat ned da, det overlot jeg til ekstremutøvere.

Detalj fra The eye og jeg kikke ikke ned

Nå kan jeg stolt si JEG KLARTE DET, og trenger ikke slenge på neste. I DID IT.

For engang skyld er alle bildene fra høyden tatt av meg.

Det var en super gave til meg selv. 

Buckingham Palace

Fakta om THE EYE OG LONDON

Fullt navn:	The Merlin Entertaiments London Eye
Sted:	London, England
Ferdigstilt:	1999
Høyde:	135 meter
Vekt:	2 100 tonn
Antall kapsler:	32
Fart:	0,26 meter/sekund
Kapasitet:	800 mennesker
Tot. kostnad:	£75 millioner

 Jeg overvant frykten denne gangen og kunne stolt sette navnet mitt på alle bildene.

Har du gjort noe du egentlig ikke ville?

Hva er rett oppskrift på OL lua?

Det blåser en vind over landet, en blå vind, lyseblå. Jeg tenker ikke på noe politisk vind, denne gangen er det håndarbeid.
Ikke strikking, men hekling. "Alle" skal hekle den lyseblå OL lua som de norske utøverne bruker. Landet er støvsugd for den rette blå fargen fra Dale garn, det er tomt for tilnærmet lik farge fra Sandnes.
Det er sikkert ganske tomt for lyseblått hos Nille, Sparkjøp og Europris også.

Diskusjonen går hos alle heklere, HVORDAN og hittil har ingen knekt koden for hvilke masker som er brukt.
Noen sier pjoningm noen fastmasker og andre hele og halve staver. Det jeg vet er at den ikke er pjonet, dessuten siden originalen er maskinlaget/heklet vil vi ikke klare å finne rett maske, men det er mange mange mange som har laget flotte versjoner av denne lua.

Jeg bestillte det rette garnet og oppskrift fra Mauds garn, mens jeg ventet på garnpakke var min kjære i Kalvåg, jeg sendte han inn i butikken Røysa spøt og tråd med ønskeliste og ring om det er noe. Det tok ikke lang tid før han ringte.

Posen fra Kalvåg er kommet hjem

Etter noe forklaringer fant han ut at det var lettest å la meg prate med butikkdamen selv. Til stor latter fra kaffedrikkende håndatbeidsdamer.
Takk for hjelpen fra Røysa spøt og tråd. Der fikk jeg lyseblått lanett garn gra Sandnes og lue ble det.

Lue 1 er født

Dagen etter kom pakka med garn fra Mauds og ei nye lue ble født. Da jeg kom til Bunadsloftet på fredag var de tomme for lyseblått garn men jeg fant en mellom blå farge som ikke skiller seg så masse ut fra originalen, Baby panda fra Rauma( masse støtte til norske produsenter her) Nå er ei ny lue snart klar og lue nummer fire er ikke langt unna.

Pakke i posten

Jeg har prøvd ulike oppskrifter og masker men endt opp med halvstaver hele veien. Den første lua ble til etter oppskirft fra garnkurven, og nummer 2 og 3 fra Mauds mens nummer 4 blir nok litt etter eget hode tenker jeg.

Lue to fra Maudsgarn

Hva synes du om den mye omtalte OL lua?

Heklet sett til baby born dukke

For noen uker siden gikk det ut en forespørsel fra en av mine FM/ME Facebook venner, hun lurte på om noen ville hjelpe datteren med å få en større dukke garderobe.
Klart jeg ville hjelpe vakre store flinka med å utvide dukkegarderoben, om Store Flinka og alt hun sliter med og hvordan hun er foreldrenes solstråle kan dere lese om HER.

Da Casa kreativ slapp fargen for februar som var hvit koblet jeg disse to tingene sammen.
 Settet hadde jeg lurt på lenge om jeg skulle hekle, men husets minste trengte ikke større garderobe, dukken her i huset har en stor strikket av farmor garderobe.
Når dukkens eier har en dalende intresse for sin lille baby, den brukes til varig sminke for tiden. Neglelakk, snik låne storesøster utstyr sitter dukken der plutselig med maskara, øyeskygge, foundation og parfyme.
Jeg ville gjerne hjelpe Store Flinka men hadde ikke bestemt meg for fargen før 1. februar. Da startet jeg med det hvite og blå settet.

Oppskriften på sette fant jeg i ei bok fra Hekleguri, men gjorde noen egne variasjoner underveis, litt tilpassninger måtte til.

Da jeg var kommet så langt som til underbuksen ble frustrasjonen stor. Etter å ha startet omatt att og omattatt for 3 gang uten at det ble bra og fikk det til, måtte jeg tenke ganske anderledes.

På bloggen til Bekkibjarnoll kom jeg over en oppskrift på bleie til babyborn. Denne kan jeg gjøre mer med tenkte jeg. I starten fulgte jeg oppskirften godt, helt til jeg kom til snippene, da heklet jeg sammen til en ring og heklet 3 omganger rundt, en snor av lm ble heklet og tredd i til slutt. Bekkibjarnoll sin oppskrift på dukkebleie finner dere HER

Settet er heklet i spar kjøp sitt akryl og bomullsport garn. Knappene er kjøpt på ebay

En ferdig sminket baby born må være modell

Dette settet er nå gått i posten til StoreFlinka. Håper det faller i smak, enten hjemme eller i barnehagen hennes.

Hvordan blir babyborn behandlet hos dere med små jenter?