Ny seier

Idag var kroppen litt i ulage, det regnet litt og var ganske grått, men etter fysio behandling bet jeg tenna sammen og tok med Balder på tur.

Etter gårsdagen har kroppen fungert ganske bra, å det er godt å kjenne på, særlig siden den ikke alltid gjør det.
Ok, jeg var litt støl i bena, men det er som forventet.



Idag var planen nok en gang å komme seg inn til 1 km merket, og det klarte vi, samt vi gikk pittelitte grann lengre en 100 meter lengre sånn ca.

Det er for meg ganske vondt å se og lese om alle som er på de ulike toppene, har flotte lange turer. Jeg er glad de får det til, jeg liker å se bildene og ja jeg er misunnelig.
Jeg har aldri vært noe fjellgeit eller milsluker, men alltid likt å gå turer, være i skogen oppleve naturen.
Det å se disse bildene er litt sårt, det minner meg om hva jeg har opplevd før jeg ble syk, og hva jeg ønsker å oppleve igjen.
Nå opplever jeg litt av det selv om jeg ikke får de spektakulære synene, eller bildene.
Ja de spektakulære ville jeg aldri fått uansett, siden høydeskrekken min er litt mer enn middels ille.( blir dårlig bare jeg har på tykke ullsokker)

MEN det viktige for meg er for hver tur jeg gjør nå så er det en stor SEIER for min del.
Javel så kan andre synes at 2 km ikke er mye, javel så går mange mye mer og lengre enn det. Men de er ikke meg, de har ikke min kropp, mine smerter.
Jeg er meg og jeg er iferd med å ta naturen tilbake, jeg har vunnet seier for hver tur, for hver meter.

skyene hang tungt over fjellene idag, men vann tåler vi

Hver tur har sin pris alikevel, jeg må prioritere bort andre ting, og foreløpig er det parkering av støvsuger noen dager(jepp må støvsuge hver dag ellers har vi små hunder ganske fort, Balder slipper noe pels)