Endelig en skikkelig 17. mai

Av frykt for å bli uglesett nå, kommer årets 17. mai innlegg. De som har fulgt meg en stund vet jeg synes at 17. mai her i Svelgen er stusselig.... I år falt 17. mai sammen med pinse og vi skulle vise barna hvordan en by 17. mai kunne være. Med på lasset var også Nancy, Johannes og barna.

Dagen startet vi med speidergudstjeneste i Strømsø kirke en flott gudstjeneste og klumpen i halsen var ganske stor.... å ja under Ja vi elsker og spediderbønn ja, da kom det en tåre eller to. Det ble en start med masse klemmer og takk for sist. Ganske raskt skjønte jeg at dette savner jeg og gleden over å treffe så mange kjente.
Vi sendte de to eldste jentene sammen med onkel Audun de skulle få gå i speidertoget. Familie var orientert om dette så på ulike steder stod det noen som ropte på frøkna. Fra start til slutt.
Etter avleveringen gikk vi andre over på Bragernes for å finne plass. Der møtte vi Farmor, Tante Ela og Onkel Tom.... å jammen møte vi ikke Bestemor og Bestefar og Eirik også. (for ikke å nevne alle de andre )

Godt med onkel kos uten å ha sett hverandre på flere månder

Med tusner som så på toget og maaaaaaaaange som gikk i toget. Ja tro det eller ei, i Drammen har de en fin kultur, der går skolebarna i felles tog i sentrum(og alle kommer til sentrum å går) alle som ikke er skoleelever de STÅR å SER på. De får nemlig gå i borgertog i hver sin bydel senere på dagen.
Singe syntes det var tryg og godt med nakken til Onkel å fikk se det hele derfra. Størst var vel gleden da politimannen på motorsykkel vinket og hilste.

Politiet smilte og hilste på alle barna

De store var rimelig slitne etter en times gang men helt i ekstase over alle folka, alle som sang nasjonalsangen før de gikk, salutten som runget over byen kl 10. Å alle skolene med så mange elever, da Bragernes skole kom ble det sagt foran meg "Er alt det EN skole", jepp.... eller da Fjell skole kom. Sjekk der a..... 4 a, 4 b, 4 c OG 4 d.....

Der komer korpeset sa barna, ja ett av de svarte vi. Drammens jern musikk korps i nye uniformer

Etter toget gjorde vi noe jeg aldri har gjort før, var på ett fullstappet torg med tale for dagen, flere sanger med Odd Gusrud som forsanger. Det var Drammenssangen, Norge i rødt hvitt og blått for å nevne noe. I tillegg ett ukjent antall boder med is, snop, mat osv. (og der er det fordel i Svelgen, mye mindre folk og mye mindre å bruke penger på)

Min favoritt har i mange år vært Strømsgodset musikkorps. De er rå til å såille og drille. De hadde oppvisning rett foran oss

Tante Ela og onkel Tom tok med de to minste hjem mens vi store skulle se russetoget( og prate med enda flere kjente)
Russetoget var elendig som vanlig, men unga var i ekstase over disse(for det meste) fulle gale folka som delte ut russekort og vi måtte forklare den ene vitsen etter den andre og ikke alt egner seg på trykk og hvertfall ikke for sarte barneører.

opptelling av russekort

Åskollen skole, å se alle som SER på

Dagen avsluttet vi med pølsefest hos farmor, bløtkake, hjemmelaget is, gele, leker for de store i Lund
Det vi kan konkludere med er: Stemningen var høy og det var skikkelig fest hele dagen.

Neste år skal vi starte med blanke ark å lage vår helt egen tradisjon for barna

speidertoget

Næ..... to slitne svelgarar

Heklet rund duk med viftekant

Da farmor døde for flere år siden arvet jeg hennes hekleting. I en bok med hekleoppskrifter fant jeg oppskrift på ei rund brikke med viftekant, ja jeg har sett farmor hekle disse også..... Hvor mange vet jeg ikke, men viftekanten er noe hun brukte på nesten alt hun heklet av duker.
På hobbyforumet Casakreativ er jeg med på fargealong, en måned en farge.... Fargen for mai var blå å jeg hadde liggende nesten ett helt nøste med lyseblå fiol fra solberg garn. Dermed satte jeg igang å hekle denne brikken.....
Men så nesten på slutten... o store fortvivlese..... jeg mangel 1,5 omgang og så til min store skrekk..... jeg hadde ca 30 cm tråd igjen..... Skrekke slo seg innover meg.... tenke tenke tenke..... Duken ble lagt bort en dag eller to. Jeg hadde kjøpt garnet i Florø for omrent 2 år siden så det å treffe samme innfarging kunne jeg bare drømme om. Husbond og jeg hadde en handledag i Førde og der var jeg innom sybutikken(eller hva den nå heter) ja de hadde solberg fiol og lyseblå som jeg hadde.... Men hvor lenge var Adam i paradis? Det viste sseg raskt at fargen var jo ikke lik.
Jeg stod ovenfor 3 valg. jeg kunne:
a: Gå inn på en nettbutikk å bestille å håpe det var samme nyanse
b: vente for så å handle i Florø(men da ville ikke duken bli ferdig til maifargen)
c: rekke opp alt, lage ei blå lyslykt å hekle duken i hvitt senere.

Mens jeg stod å vurderte dette å butikkdamen løp rundt for å finne noe som var ganske lik ifargen slo det meg.... Ett fjerde valg dukket opp..... Lag de siste omgangene i en kontrastfarge. Damen slapp å løpe, husbond puset lettet ut, krisen var avblåst å han slapp å kjøe inn til Florø før vi dro hjem. Kontrastfargen ble mørk blå og skuldrene senket seg. Duken ble ferdig og jeg ble fornøyd.

Duken er ferdig å ligger nå i gavekassa å venter på ny eier

Endelig åpent

Her i Bremanger har vi ett hovedbibliotek, som ligger i Svelgen, filialen ligger på Hauge. Hovedfilialen lå på rådhuset midt i sentrum. Man måtte gjennom en trang gang innerst for å finne det. Inne var det masse vinduer som gav masse lys, det var ett lite lokale som virket trangt og mange bøker så ikke jeg på hvertfall. Men koselig var det der takket være de flotte snille flinke damene der, Randi og Berit gjør en super jobb og de finner alltid det jeg vil lese uten at jeg vet det selv engang.

Rett før jul ble biblioteket i Svelgen stengt, bøker skulle kastes og bøker og folk og fe skulle flytte. Nye lokaler skulle pusses opp på hotellet, vegg i vegg med det som skulle bli den nye kafeen. Vi hamstret inn kasse på kasse med bøker, filmer, spill og musikk. Dette skulle vel holde trodde vi..... men neida. Her i huset er det nok av lesehester og det ble fort lest ut. midt i januar begynte vi forfra igjen i bunken. I mellomtiden begynte vi å vente å vente åvente..... Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves....

Endelig er døra åpen og vi kan komme inn

I mellomtiden ble vi hjemme holdt oppdatert av kultursjefen(ja han har forresten postkasse sammen med oss) vi fikk over kaffekoppen etter middag først se tegningene, deretter kom det planer, fargevalg, heisvalg, hyllepriser, ipad eller laptop eller begge deler. Å nå kan vi alt om rullearkiv her i heimen.
Igår 28. mai var ventetiden endelig slutt....Den offisielle åpningen stod for døren
(dog uten heis, men den kommer).
Selve åpningen var jeg ikke på, men han jeg deler postkasse med(kultursjefen) var tilstede. Sammen med resten av kulturkontoret, ordfører, representanter for fylkesbiblioteket i Førde, og de viktigste må ikke glemmes Randi og Berit.
Det var bestillt kvit dame( dere på østlandet som ikke vet det på vanlig norsk kalles det marsipankake)

Bildet er hentet fra sidene til Svelgen Hotell på Facebook

kaken ble servert i kafedelen, for her er det glimrende tingen..... Mellom kafe og bibliotek er det skyvedør, man kan lese blader, bøker etc OG sitte i kafeen så lenge det er felles åpent.


Signemora og jeg kom oss ned i løpet av dagen, vi fikk kake, brus og kaffe.

Ett løpebilde. Er det kvit dame eller bøker som lokker den unge damen?

Det var bøkene! Det var jo både sylte og marsipan på kaken jo.....

 Forventningene mine ble innfridd. Det er lyst. Det er stort. Det er flott og god plass mellom hyllene.

 

 Damene våre er like blide, like hjelpsomme, like trivlige og de har blitt belønnet med en super arbeidsplass.

Ved inngangspartiet er skranken og kontoret.

I kjelleren er det før omtalte rullearkivet, der er det ungdomsavdeling med egen sofa.

ungdomsavdeling og en ekstra barnekrok i kjelleren

 I hovedetasjen er det egen barnekrok med bøker, leker og alt man trenger. Det er masse sitteplasser, lyst og trivelig og det er blitt både ipad og laptop plass.

Her blir det godt å sitte å lese eller kikke på ipaden

Å vi, vi dro hjem mette av kvit dame, brus og kaffi. Med to store poser med bøker.

Gratulerer med nytt bibliotek

Nistebrød

For noen få uker siden lanserte bloggeren Susanne Kaluza sitt eget matpakkebrød.  Jeg som er fan av Susanne og matpakkeboka hennes tenkte at dette måtte jeg prøve.
Bare få dager etter lanseringen var jeg innom Rimi i Sogndal, men neida, det hadde de ikke. Heldigvis handlet mamma ett brød til meg på Tjøme, slik at jeg fikk smakt det..... Å det falt i smak ja..... dagen etter dro vi ut på Rimi Tjøme å handlet det de hadde av nistebrødet. Dt høres ganske voldsomt ut, men det var bare 4 brød som alle havnet i fryseren og alle ble spist opp før pinsen var over.

 

 

Nistebrød ventet på oss

På fredag bar turen inn til Førde og der er også nærmeste Rimi butikk. Gleden var stor da det viste seg at de hadde dette brødet. Det ble handlet inn 3 brød. Normalt baker jeg selv men innimellom er det godt med kjøpebrød, og heretter vil det være Susanne sitt brød som handles inn mens vi er i Førde ja.
Noe av det som er bra med dette brødet er hele grovhet skalaen er fyllt ut, i tillegg er det ikke skumle frø som er synelig, alt er malt opp. Holdbarheten på det overrasket meg veldig.... Jeg hadde en rest av ett brød, det hadde vært frosset og etter mange dager var det fortsatt ikke tørt. Dette brødet kommer nok til å havne flere ganger hos oss hvertfall.

Makrofilter

Pinsen og 17. maihelgen var vi i Drammen/ Tjøme. På tur både i Drammen og på Verdens ende var det fin anledning til å teste ut makrofilteret mitt :)

Campingtur

Vi har ei gammel campingvogn, den er så gammel at den til neste år er vetran vogn. Men alderen på vogna har da slett ikke noe å si, den frakter oss dit vi vil og vi har god plass inne i den.

Kristi Himmelfartsdag hektet vi vogna bak på bilen vår å vendte nesene våre mot Fjærland.
Fjærland er ei lita bygd i Sogndal kommune. Det Fjærland vel er mest kjent for nå er bokbyen sin. Vi kjører alltid forbi Fjærland når vi skal på Østlandet, merk alltid FORBI, denne gangen ville vi overnatte her, vi ville se Bokbyen, vi ville besøke bremuseet, kjøre inn til Sogndal, Kaupanger, lekeland, Heibergske samlinger, Bøyabreen.

Torsdag ankom vi Bøyum camping med et fabelaktig vertsskap, selve plassen var ikke stor, servicebygget og kiosken var helt greit, men det betyr ikke masse for oss at det er stor plass og masse aktiviteter, det er jo ikke derfor vi drar til ett sted.

Bøyum ligger rett vid siden av Fjærland Bremuseum, som er ett muesum verdt ett besøk. Her er det masse å teste ut, ta å føle på og lærerikt for både voksne og barn.

Utsikt fra campingen

Landskapet rundt campingplassen er utrolig flott høye fjell, isbreer, nysnø, fjord, alt som er typisk for vestlandet.

I bok byen er det masse selvplukk alle finner sikkert noe de liker å lese

Skjera? Espen forklarer om breene rundt oss, Sigrid og Balder følger med

 Ett besøk til Bøyabreen ca 4 km fra campingplassen er obligatorisk. Idag kommer man ikke inntil breen, men ganske nært alikevel. Det er mulig å gå på breen men da med fører som man finner inne i Fjærland.

Bøyabreen

Det er stilig....

I helga var vi i Fjærland og jeg må innrømme.... Sangen til Trond Viggo Torgersen med teksten Det er stilig.....(husker ikke hva sangen heter)

Vi lagde vår egen tekst rund det hele....
Det er stilig å værra midt i Fjærland når det jylles....

Oki.... bildet er ikke redigert, det er ikke fototeknisk bra men dog, det forteller masse om øyeblikket.... Å for dere som ikke er stødig på nynorsk.... jylles...jylle,jyllevogn, jylla.... Sjekke vogna på traktoren og det som kommer ut.... alt er bare bæsj.....og sikerkt litt vann....

traktor med jyllevogn.....

Det er stilig å værra midt i Fjærland når det jylles... vesla kom ut fra den ene boklåven med et flott rød klesklype på nesa. Denne helga var den store jylle helga

Voksenpizza

Hos bloggeren Susanne Kaluza er det mange gode tips å hente. For ei tid siden leste jeg DETTE innlegget hos henne.
Det fine hos Susanne er mannen hennes som er vegeterianer, det betyr at jeg finner mange gode tips om vegetar retter hos henne. Som denne voksen pizzaen.

Det hender når vi har fisk til middag at jeg blir så gørr gørr sulten på kvelden, tarmene hyler og romler å for at familien skal få litt søvn er det best å spise litt. Som regel tar jeg to knekkebrød, men 30. april var jo nesten som fredag å regne dermed fikk jeg lyst på pizza. Jeg var nok ikke like sunn som Susanne, jeg hadde nemlig liggende en ferdig pizzabunn, sikkert fra Tine.( litt hurtig sikiringkost er fint i fryseren) denne ble brettet ut over bakeplate og jeg lagde hvit dressing med creme fresh, olivenolje, salt, pepper og litt krydder.
Nå har det seg slik at min mann er i motsetning til Susanne sin en ivrig kjøttelsker, dermed er det ikke alltid at vegetar retter blir sett blidt på her i huset( men han spiser det alikevel da)
På halve pizzaen ble det Susanne style, jeg brukte ostehøvelen på ei pære jeg hadde liggende, halve cherry tomater og en blåmuggost( aner ikke navnet men den er i tilbudet til coop 2 for 49,-) jeg skar tynne skiver å la over pæredelpizzaen.

Før pizzaen stekes kan jeg skjønne man er litt skeptisk

På den andre halvdelen ble det lagt spekeskinke(2 for 49,-) sopp i skiver og mozarellaost. Oki mannen i huset så litt skeptisk ut på frukt pizza..... men det kan ikke ha smakt så ille, det ble nemlig tomt....
Det var nok ikke siste gang jeg lager en slik pizza nei.....

Men ferdig ser den bare snadder ut.

Hvis jeg kunne hekle.....

Jeg er inne på flere forum når det gjelder scrappeting. Jeg er også på pinterest å finner tips om både foto, scrapping og hekling.
I denne internettverden har jeg blitt kjente med flere flotte damer, damer jeg aldri har møtt, men som er med på å gi meg en "sosial" hverdag.
Kroppen min er ikke alltid like glad i å være sosial, den vil ikke alltid være med ut selv om jeg gjerne vil det og har behov for å treffe folk. Da er det godt å ha noen å  "prate" med.
En av disse damene har jeg kjent i flere år nå(ganske mange faktisk) hun har også pinterest konto. Der har hun laget seg ei mappe som heter hvis jeg kunne hekle/strikke.....
Der legger hun ut bilder av ting hun gjerne ville laget seg og som er flotte. Der hadde hun lagt ut ett bilde av en stor hals, på engelsk heter det cowl.
Ett ganske klart bilde og jeg lett litt rundt for å finne flere for evt å finne ut hvor mange lm jeg skulle legge opp.... Jeg fant en oppskrift som jeg slett ikke fulgte, som vanlig.
En stund tidligere hadde jeg på Røysa spøt og tråd i Kalvåg kjøpt mykt godt alpakka garn fra sandnes. Jeg visste at fargen ville passe damen.
Dermed satte jeg igang. Heklet med stor nål, jeg bruke nr 10 som er den største jeg har. La opp passe antall luftmasker og satte sammen til en ring. Så var det bare å fortsette med dobbeltstav til jeg var tom for garn, og jeg vet den falt i smak.
Her er Sigrid modell.....

I never promised you a rose garden

For ei lta stund siden kjøpte jeg ett makro filter på ebay. Jeg har lenge ønsket med makro objektiv, men det koster jo litt. Det er en investering, men om man ikke bruker det noe særlig er det jo litt bortkastet.
Ett billig og smart alternativ da er slike filtre. Ett filter man skrur på den eksisterende linsa, og man får ei makro linse. Sikkert ikke like god som makro objektiv.... men da kan jeg heller se om jeg vil fotografere makro eller spare til ett annet objektiv.

Jeg måtte jo teste ut filteret og her er noe av bildene