Sider

søndag 21. oktober 2012

100% Blå

Jeg er ektefødt drammenser, pappa er ektefødt drammenser, mens mamma skiller seg litt ut siden hun er Konnerudjente.
Ikke bare er foreldrene mine fra Drammen, de lot meg vokse opp 100% blått. Jeg hadde en onkel, onkel Kjell som var like blå som pappa.
Jeg må oppklare en misforståelse før den blir for stor, det er ikke politisk blått, men fotball blått. Strømsgodset for alle penga.
Vel, pappa og onkel fikk ikke helt viljen sin da jeg ble født. De ville jeg skulle hete SIF men det ble ikke det. I det minste kunne de fått viljen sin litt da.... SIF-Christina hadde passet perfekt.
Jeg vokste opp på Marienlyst og med Godset både i hjertet og morsmelka. Jeg lærte fort at det vanket både pølse og is i pausen. Man måtte bare se på Gutta i 45 min først.
Jeg lærte fort hva som var det styggeste ordet man kunne si, og jeg var ikke gamle jenta før jeg reiste meg opp i vogna på Gamle gress, rundt oss var det helt stille..... helt stille..... Høyt å tydelig sier jeg: " Jeg fåkke lov av faren min å si heia mjøndalen. Han sier det er styggere enn å banne han" Det ble applaus rundt oss, å jeg fikk sjokolade og drops lenge før det var gått 45 min. Idag sier jeg bare 3050.....
Da jeg ble større var det ikke like kjekt å gå på kamp med pappa, da var det jentene i klassen som gjaldt, men like fullt, gjennom ungdomskolen var vi på alle hjemmekamper. Å mange kamper på østlandet. Jeg har svettet meg gjennom kamp i Kristansand, regnet bort i Horten, fryst som bare rakkern i Lillestrøm, ja endog i Trondhjem var  vi.... Jeg har skrekt meg hes gjennom cupfinaler, jublet for opprykk og sene kvelder eller cupfinaleseier, vunnet kvalik.
Men så da..... så kom den store kjærligheten inn i livet mitt..... Å han var ikke det minste interessert i fotball, langt mindre reise land og strand ut for å se en idiotsport.... Ånei ånei...... Så fikk jeg jobb i helger. Krise..... jobbe HVER søndag frem til kl 17...... rakk jo ikke kamp da.... Nei å nei.... Så kom ett barn, deretter ett til og på vestlandet er man ikke blå nei.... Men like fullt.... Jeg er like blå... Godset i mitt hjerte, forever. Unga er vokst opp med smokker, skjorter og tskjorter med Godset på....
Jeg får alltid med meg resultater, hvor på tabellen vi er, om vi vinner eller taper. Jeg flagger når det er cupfinale, jeg koser meg når Brann og RBK taper. Jeg er foran tv når det er Godset sendte kamper....
Å ikveld er det kamp igjen, to på topp, Godset hjemme mot Molde....... Å kanskje kan jeg henge ut flagget i morgen, Makan til spennende høst har jeg aldri hatt.....


2 kommentarer:

  1. Camilla Strøm(sgodet)20. mars 2013 kl. 11:38

    Å her strømmer minnene på!
    Tenk på alt det rare vi har gjort! Jammen hadde vi det mye moro og :)
    Husker du vi intervjuet sif-spillere og var rene paparazziene!
    Pløyde alt som var av aviser dagen etter kamp og det vel ingenting vi ikke fikk med oss!
    Mener å huske at det til og med var ei som gikk på sif-kamp i sin egen konfirmasjon..

    Etter noen år litt for close i miljøet, ble jeg vel litt forsynt, men følger fortsatt med.
    Om det så bare er på tv, er jeg også 100% blå!

    Prøver å prente inn i gutta at det kun er Godset (og Man Utd) som gjelder, så får vi se om det hjelper, hihi :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg også følger bare med på tv, men engang blå alltid blå vettu.
      Du har jo vært veldig tett på og vet vel litt mer enn hva vi visste da.

      Slett