Sider

søndag 18. desember 2016

Heklet Yoda fra Star Wars

Denne høsten mente min bedre halvdel det var på tide å la vår eldste datter få en bit filmhistorie.
Som sagt så gjort, vår filmintresserte datter ble plassert i sofaen sammen med sin far, Viaplay på pcen, koblet mot tven, og vips lyste Stra Wars fra skjermen.

Yoda som mobilholder

Etter første film var datteren hektet og flere kvelder ble det vist film i stua, alle episodene ble sett, klar for ny film på kino( som vises hos oss i kveld)

Jenta ble så hektet på Star Wars at da hun fikk penger til bursdagen sin kjøpte hun genser, sokker og treningstights .
På ønskelista til jul står Star Wars effekter høyt oppe på lista, kan ikke du hekle noe star wars til meg spurte fremtiden...

Baksiden med hette og knapp

Joa, det kan jeg sikkert, fant ei bok på amazon som jeg kanskje kjøper, men på Ravelry fant jeg en knall oppskrift, HER
Dagens unge er besatt av sin mobiltelefon, også fremtiden her i huset. Da jeg viste henne bildet stårlte hun opp, jeg vil ha sånn.
Det må sies at det ikke er ofte hun ber om at jeg skal lage noe til henne, dermed ble oppskriften kjøpt og lastet ned, fredag møtte jeg fremtiden og tok henne med på Bunadsloftet, garn skulle handles.
Garn fant vi, endte opp med tre tråds strikkegarn fra Rauma, de hadde mest rett grønn farge til Yoda.

Åpnet for å ta telefonen ut og inn

Igår var Yoda klar og med Star Wars klær er vel jenta klar for dagens film på Kino, den hittil siste i Star Wars universet.

Telefonen? Ja den har fått ny drakt

Hetten til Yoda er sydd sammen i bunn, her kan ørepluggene lagres, eller man kan tre den inn på beltet.







torsdag 8. desember 2016

Lammet Lupo

Som regel, etter hva jeg har fått med meg skjer lammefødsel på våren.

Men her i huset er vi litt utenom det vanlige og ett lam ble født her i begynnelsen av desember, ett bittelite lam som kalles Lupo.



Lupo er en lalylala bamse som hoppet av kroken min, den er blitt pakket inn i cellofan og blir gitt i julegave til noen der ute.

Lupo er heklet i garnet Muskat fra DropsDesign/Garnstudio, og jeg har brukt krok 2,5

Lupo er nå hos giver og jeg har tatt fatt på nye prosjekter

mandag 21. november 2016

Min kroniske hverdag er ingen dans på roser

Høsten er ingen god tid for en kroniker som meg, men jeg biter tenna sammen, kler på meg smilet og beveger meg ut blant andre de dagene kroppen er grei nok til det, selv om betalingen kommer i etterkant.

Jeg vet at mange synes jeg til tider skriver for mye om sykdommen og hvordan jeg har det, men det er nå engang slik at det er hverdagen min.

For meg er det å jobbe med bilder god terapi






Akkurat som deg har jeg en hverdag, den er der enten man er syk eller frisk. Dagene arter seg bare ulikt.
Du står opp, ordner deg, sminker deg kanskje, smører matpakke og går på jobb.
Jeg jeg står opp med mye strev, kler ett lag ull på kroppen, tar medisiner for å minske smertene, kler på meg smilet og møter mann og barn.
Jeg også smører matpakker, men det er til de andre. Der du drar på jobb, kjører jeg mann og barn før jeg reiser hjem, helt utslitt og tom for energi.

Heldigvis trenger jeg ikke dra langt for å finne gode motiver

Du drar på jobb, jeg er hjemme.
Der du er aktiv, får input og sosialt med kollegaer, møter og snakker med andre mennesker, der er jeg hjemme i selskap med facebook, tv eller strømmetjenester.
Er dagen min god leser jeg , er på butikken, er ute å tar bilder.

Der du er sosial ute er jeg det på nett, med likesinnede, mange av mine venner er nå venner på sosiale medier som skjønner akkurat hvordan dagen min er.

Litt trøtt og sliten drar du hjem fra jobb for å lage middag til familien, eller spise middag.
Jeg har brukt mange krefter for å hente mann og barn og laget middagen.
Jeg suger til meg det de prater om ved bordet, men hva kan jeg fortelle fra min dag? Ikke noe..... det er med på å gi god selvfølelse det.
Jeg er trøtt å sliten av å lage middagen, men holder ut til ungene er i seng, da stuper jeg til sengs helt utmattet og vet jeg har en lang natt med lite og dårlig søvn og smerter foran meg.

Der du får en god lønn, der får jeg lite fra nav, men jeg klarer meg.

Noen ganger klarer jeg mer å da er det godt å kjenne man er normal

Min terapi er å være aktiv når jeg klarer det, min terapi er hekle, lese, ta bilder og redigere de, når kroppen klarer det.
Som du ser, ikke mye sosialt, det sosiale kan gjøre meg sengeliggende i mange dager etterpå.
Vi er mange som har det slik i landet vårt.
Enda vil politikere gjøre det verre for oss, mange mister nå rett til gratis fysioterapi, mange har lite å rutte med og får mindre mens politikerne nå gir skattelette til de rikeste.

Det å være kroniker og ufør er ikke en drømmesituasjon, jeg også vil jobbe, men klarer ikke, jeg vil gi samfunnet noe tilbake, jeg vil ha gode dager med normal trøtthet, jeg også vil trene, jobbe, være aktiv sammen med andre, jeg også vil bety noe.

Jeg vil ikke ha medfølelse, andre kronikere er ikke på jakt etter medfølelse, vi er på jakt etter forståelse og respekt, spør oss om du vil vite mer om vår tilstand(det er mange usynlige diagnoser der ute) vi vet gjerne mer enn legen vår om vår sykdom, vi kan svare, vi kan gi gode linker slik at dere kan lære mer og oss og vår hverdag.

Men først av alt ønsker vi forståelse fra dere rundt oss.

tirsdag 8. november 2016

Bestillingsarbeid

Etter at jeg la ut innlegg og bilder om Maskeladden på rundtur, har jeg fått flere bestillinger på denne typen bamser, en bestilling var i omtrent samme farger.




Dette ble en jentebamse med lang flette og blomster i håret, hun slapp heldigvis å ta turen innom det kongelige norske postvesen, hun ble levert rett på døren til mottakeren.



Bamsen er heklet i muskat garn fra drops design, Drops er ett merke som jeg liker veldig godt garnkvaliteten og prisen på, da gjør det jo ikke noe at de kom godt ut av testen til FBI på Nrk heller.





mandag 7. november 2016

Long time no see.....

Long time no see, bak oss ligger flere uker, for min del uker hvor såutrolig mye har skjedd, både på godt og vondt.

Dethar vært uker med engstelse og fortvilelse, avmakt. Det tar på å følge en god venn på hans siste reise, det å få lov til å bli involvert i en sårbar og tung stund for de nærmeste, å bli en av de som er nært.

En dag jeg trengte litt luft, stillhet og ro ble det en fjelltur og der fant jeg en helt enslig myrull som bare ventet på meg

Det å leve i en engstelse for hver telefon, det å se ett menneske man er glad i bli stadig dårligere, og man vet det er kun en utvei.
Hvordan ting løsner på mange måter når den endelige telefonen kommer, jeg tror det er over.....

Se tilbake på gode minner over ett fantastisk menneske som ikke er med oss lengre. Midt i denne sorgen og fortvilelsen er man blitt enda bedre kjent med noen som står nær, har blitt kjent med nye fantastiske mennesker, lært mye om seg selv og sine barn i en sorgprosess.

Ett dødsfall i nær vennekrets setter ting på vent, samtidig som verden går videre, og midt i det hele skal man planlegge og gjennomføre en en studietur til Athen.
Turen ble en sårt tiltrengt glede og lyspunkt, med mye latter spas og moro.....

Minnene om de som ikke er med oss bæres med hver eneste dag.


Midt i den tunge tiden lagde minstemor og jeg ett rognebær hjerte, bildet har jeg kalt in our hearts

Nå satser jeg med nye blanke ark og nye muligheter for bloggen

fredag 30. september 2016

Maskeladden flytter hjem

Jeg har heklet noen få bamser, dette er en type bamser som blir kalt Lalylala.

Maskeladden er klar til å reise.

Jeg har heklet en til minstemor, en speider, og nå sist en som har fått navnet Maskeladden.

Snart helt fremme( jeg likte dette bildet utrolig godt)

Maskeladden ble bestillt av en bestemor som ville overraske barnebarnet sitt, og bestemor hadde klare ønsker for farger, retro.

Denne gangen ble bamsen utstyrt med kort hår og røde kinn

En spennende oppgave, som fikk litt min egen vri underveis (som vanlig), men Maskeladden ble en skikkelig glad kar synes jeg selv.

Problemene for Maskeladden var da han skulle flytte herfra, i en liten rød hybel leid av det kongelige norske postvesen.
Første etappe gikk helt fint, da skulle han fra Svelgen til Skodje, sjekket ok ok.
Deretter fra Skodje til Oslo, sjekket OK.
Neste tur med hybelen for Maskeladden skulle bli fra Oslo til Lierstranda, sjekket..... eh....sjekket....eh..... han var tilbake i Skodje.......
Ny tur fra Skodje til Oslo, sjekket ok, nå stod Lierstranda for tur....... men dengang ei..... Lille Maskeladden, han havnet atter engang i Skodje..... i sin lille røde hybel..... Ett par telefoner og mailer senere kunne de fortelle meg at han skulle til postunummer Skodje..... eh nei..... dette skal vi ordne opp i....

DRAMMEN

Neste dag var han tilbake i Oslo, og undre over alle undre, han kom seg til Lierstranda. Siste etappe var til Drammen, og igår fikk jeg flere bilder fra kunden, Maskeladden har kommet helt hjem.
Velkommen hjem Maskeladden

Maskeladden er heklet i drops muskat garn og jeg brukte 3,5 nøster på kroppen, med hekle nål 2,5




Bildene fra Maskeladdens nye hjem er tatt av kunden selv og jeg har fåt lov av barnets foreldre å bruke bildene.

Takk for bestillingen







torsdag 22. september 2016

Ugle cocoon til baby

Det hender jeg får spørsmål om å hekle ulike saker og ting. I våres fikk jeg forespørsel fra en kommende bestemor om jeg ville hekle noe for henne, og hun sendte med ett bilde.



En helt nydelig cocoon, for de som ikke er helt sikre på hva det er så er det en slags pose babyen ligger i.
Særlig i USA er de mye brukt til babyfotografering, og jeg ser det kommer smått om senn her på berget også.

På Etsy fant jeg oppskriften( HER) og sammen med kunden ble vi enige om garnet Muskat fra Drops.Ett bomullsgarn som er bløtt og godt for en baby, og godt å jobbe med.
Vi valgte bomull da det kan vaskes hardere enn ull og babyen hadde forventet ankomst i august.


Det er ett hav av flotte oppskrifter der ute, og når man behersker engelske oppskrifter er det enda flere muligheter.
Jeg slet i perioder med å få til noen masker,men da er you tube en god redning.

Ugle ble ferdig med lue, og en liten vognleke som en overraskelse.

Settet ble sendt til bestemor, i god tid før forventet ankomst, igår mottok jeg bilder fra en fornøyd kunde( jeg redigerte bildene litt, men barnets mor er fotografen)
Lille Lydia er nå blitt 1 mnd gammel og er ei vakker lita frøken.

Tusen takk for bestillingen.









tirsdag 20. september 2016

Gudsageren i Christiansfeld

Det å reise på ferie med vår familie kan være en utfordring til tider. 4 personer som alle har sine ønsker som ofte går i hver sin retning, bortsett fra i bokhandel eller bibliotek.

Over indgangsporten på sydsiden står det: "Det såes i Forkrænkelighed" og på nordsiden "Det oprejses i Uforkrænkelighed", hvilket vil sige, at livet skabes i forgængelighed, men oprejses i uforgængelighed.

I sommer  var vi i Danmark med campingvogna, med en som er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av museer og historiske hendelser, til en i familien som egentlig gir blanke( foreløpig) ble det noen runder vi alle måtte føye oss.
Far i huset og mor hadde på forhånd sagt vil vil innom Christiansfeld, en by på unescos verdensarvliste.
Jentene syntes det var helt greit med løfte om christiansfelderkake.

Brødremenighetens hotell

Det var med ærefrykt vi manøvrerte bilen og campingvogna i smale verdsarv gater, trangt og ille, men vi fant parkering for bil, vogn og hund mens vi kunne rusle rundt i byen.

Vi fant raskt butikken som selger visstnok de originale honningkakene( det gjorde de andre butikkene vi så også)
Vi kom inn i ett himmelrike i butikken Xocolatl, her kjøpte vi sjokoladetrekte kaker, originale kaker og sjokolade, før vi fortsatte vår vandring.

Ett av husene vi så, her ligger Christiansfeldsenteret.
Endeveggen er i tre.

Christiansfeld er grunnlagt av Herrenhuterne,brødremenigheten, på wikipedia kan vi lese:

Bakgrunnen for at Brødremenigheten slo seg ned her var Christian VIIs europareise i 1768. Sammen med Johann Friedrich Struensee kom kongen og hans reisefølge til Zeist i Nederland som var bygget av menigheten. I 1771 lot Struensee seg overtale av broren Carl August Struensee som da var ansatt i finanskollegiet til å invitere herrnhutterne til Sønderjylland i kongens navn.[3] I samtiden var Herrnhuterne kjent for sin arbeidsomhet og håndverksmessige dyktighet og håpet var at byen ville fremme handel og industri.

Lang lang rekke


De originale bygningene er veldig godt bevart, og følger en streng byplan, noe vi merket godt allerede i hovedgaten, alle inngangsdørene var helt like og likt malt.
De var flott å se alle disse byggene, mye med treverk på den ene siden av huset.
Desverre syntes vi voksne, mens barna tenkte heldigvis, var Brødremenighetens kirke stengt pga oppussing ( dermed er det allerede klart at vi må en tur til)


Brødremenighetens kirke var desverre stengt


For oss fra Drammen er Christiansfeld særlig spennende da Herrenhutterne stod sterkt i Drammen i byens øvre kretser. 
Flere fra feks Cappelen familien flyttet til stedet.
Vi så også at Camilla Collet hadde gått på skole, og bodd her.


I tillegg til kirken blir kirkegården, Gudsageren særlig nevnt som severdig og verdt ett besøk.
Den er så spesiell at hele vår familie  ble bergtatt, når man kunne sende barna på jakt etter grav NO 1( som vi ikke fant) og kan vi finne Drammen som fødested på noen av gravene????

Vi er alle like for vår herre

Gudsageren gjør seg spesiell med at kirkegården er todelt, menn er gravlagt på en side, og kvinner på den andre.
Alle støttene ligger på bakken, ingen pynt, ingen blomster, ingen lys, ingen bamser. Kun gravstøtten.
Kirkegården ble grunnlagt 1773 og innviet 2. april 1774.
Som sagt lette vi etter grav 1, en gutt som døde på vei fra Holland til Christiansfeld.
Kirkegården har alleer av lindetrær og stier, brødrene begraves mot vest og søstrene mot øst.

Vi fant ikke grav nummer 1, men grav nummer 7 fant vi


Vi gikk rundt lenge i stillheten som omkranset stedet, i ærefrykt over denne menigheten som gravlegger sine på denne måten.




I bilen etterpå lå stillheten fortsatt over bilen..... lenge..... helt til en stopp ble nødvendig.



Vi blir små i den store sammenhengen













tirsdag 6. september 2016

Ansiktsmaske fra Nuskin

Høsten kom brått hit til Ville Vesten..... eller det er feil å si, sommeren kom liksom ikke helt igang.
Vi bløtgjør oss ute, fyrer i ovnen mens vi lar høstkos modusen skylle inn over oss.
Samtidig som vi sliter med å finne hvor lekkasjen i taket er får mor i huset anfall med plei deg selv.

Som sagt så gjort, jeg pleier meg selv...... i sommer kjøpte jeg ei ansiktsmaske, som jeg ikke brukte på tur,hvem vil vel se ut som ett realt monster fra mars når man er ute blant folk?

Derfor skal dere kjære lesere i all hemmelighet få se det her, så sant dere ikke sier det til noen ;)

Mor og datter tid......


Glacial Marine Mud, navnet kan jo skremme enhver, men jeg har tidligere hatt god erfaring med ansiktsmasker, så hvorfor ikke tenkte jeg, og bestillte gjennom ei venninne på facebook, siden hennes for Nuskin produkter finner dere HER.



Første gang jeg prøvde den var i stor hemmelighet, senere lot jeg husets snart tenåring prøve den.

Jeg sliter med tørr hud i ansiktet og tenåringsjenta, ja huner som tenåringer flest, litt rusk, ikke for det hos mor er det både rusk og rust.

I all hemmelighet kun for dere..... når masken stivner kan man snakke om stivt smil......

Tenåringen syntes den hjalp, ikke athun har prøvd den mange ganger, men jeg derimot, går gjerne rundt med ett stivt grønt ansikt.
Huden føles ganske mye og behagelig ut etter bruk, jeg føler meg ganske fresh ja.

Derfor har jeg begynt å bruke den en gang i uken, som oftest når jeg er alene, men igår ble jeg rammet av latskap.

Husetes yngre fremtid ville lage egen ansiktmaske med honning og kaffegrut...... mine ville fantasier slo til å jeg så for meg ett kjøkken neddynget med kaffe og honning, o skrekk å gru.....
Du vil ikke prøve mamma sin da?
Hell å lykke fremtiden hoppet og sa ja.....
Nå var tiden inne til mor og datter tid, vi klinte oss inn og all mimikk stivnet før vi skremte fortiden i huset der vi stod helt grønne....
Selfie time som jeg elsker ble det også....

Uansett gjørme, grønn eller lilla, mye rensligere enn å lage selv, og jeg kan anbefale denne masken på det varmeste.
(Om dere tror jeg er sponset? Nope, skriver av egen fri vilje)






mandag 5. september 2016

Rognebær

Normalt er det ikke vanskelig å finne rognebær, men i helgen skulle jeg være med på en fotoutfordring, nemlig å fotografere rognebær....



Fredag regnet bort, lørdag regnet bort, men søndag..... ja da skinte endelig sola og jeg som trodde vi hadde mye rogn i hagen, ja jeg måtte revurdere det...ørner ja.....rogn nei......

Omsider fant jeg ett par trær med bær på..... men var det lett å få de ned? Nope.... hvertfall ikke med innesandaler, berget var glatt og idet jeg kjente bakken forsvinne under føttene mine, ble jeg enig med meg og jeg at her måtte andre sko til.



Jeg skiftet til nesten utmerket fjellsko....hvertfall Aurlandskoa mine og prøvde på nytt, jeg må innrømme jeg måtte på slang i skråningen ved naboen istedet, karret meg ned fikk tak i to klyser med bær og med både liv og vettet i behold kunne jeg fornøyd komme meg på trygg grunn, finne kamera og knipse ivei.....

Ble tilslutt fornøyd med noen av bildene og rekvisitter fant jeg lett rundt meg : )



Vil du se flere bilder fra fotogruppa jeg er medlem av? Følg gjerne siden vår på Facebook



 



tirsdag 30. august 2016

Maskeladden

Jeg har for meg tatt ett stort skritt, jeg har beveget meg ut i salgsverden.
Med mine heklerier har jeg åpnet butikk på Epla,ting jeg hekler blir liggende der og på facebooksiden til Maskeladden.

Ser du noe du har lyst på så ikke nøl med å ta kontakt.

Noe av det jeg har heklet i det siste



tirsdag 23. august 2016

Sandskulpturfestil i Søndervig

Planen vår for sommeren var å ligge en uke på vestkysten av Danmark, planer er som kjent til for å endres, men det er en annen historie.

Ett ansikt laget i sand, så naturtro

Vi hadde 2 netter på ett sted som het Hvide Sande, like ved lå tettstedet Søndervig, en typisk sommerby med mye turister, spisesteder og fokus på sand og vann.

ISøndervig er det hvert år sandskulptur festival, dette var noe vi på forhånd visste skulle være, ogdet stod på lista vår for hva vi ville oppleve.

Dette var noe av det første vi så..... at det er laget i sand er nesten ikke til å tro

Tema for årets festival var Afrika.
Hva vi trodde på forhånd? Tja si det..... men at det skulle være så fantastisk opplevelse, for både store og små, ja det visste vi ikke.

Monkey love
Det var ikke noe stort område, men utrolig masse å se på og man kunne gå mange runder og oppdage nye ting hver gang.
Legg til bildetekst

Det var så mye detaljer at vi ikke klarte å se alt hver gang.

Festivalen er åpen fra 24. mai til 25. oktober og er absolutt verdt ett besøk.
Noen kjente figurer ble også foreviget








mandag 15. august 2016

Smokkesnor og fly

Jeg er så heldig at jeg er tante til en herlig liten pjokk, da jeg la ut noen bilder av smokkesnorer jeg selger fikk jeg mld om at pjokken ønsket seg smokkesnor.

Tante skjønner jo at rosa ikke er veldig guttete da, ok, han kunne fått hvit, men tante tenkte at lyseblått passer godt til små pjokker.
Smokkesnor ble det og selv om mammaen sa vognpynt ikke var helt nødvendig.....klarte ikke tante å styre seg helt.



Tante hadde nemlig sett en oppskrift hun vill prøve på ett lite fly..... en av de nærmeste dagene går det en pakke i posten til en liten pjokk med fly og snor..... fra tante i vesten.

Kunne du tenke deg en smokkesnor eller vognpynt.... eller noe annet jeg hekler, besøk facebooksiden min Maskeladden.