mandag 16. januar 2017

Kina med Fuzhou som reisemål

Oktober/ november i 2015 var vi Kina, formålet med turen var lillebrors vielse med sin kjære Andrea.

Formålet med vår store reise var lillebrors vielse, her venter brudgommen på at det hele skal starte

Da vi kom hjem fra turen var vi sliten og trøtte og tenkte at nei, Kina er ikke hva jeg kunne tenke meg å reise til igjen, men spør du meg nå, så vil jeg si JA.

Teservering er en kunst i Kina, og ja jeg vil se det igjen, kinesisk te smaker ikke det samme her som i Kina, det har vel med lukter, inttrykk og helheten å gjøre


Ett år etter er jeg ikke like sliten og trøtt, heten og alle menneskene er lengre bak i tid, og jeg kan godt si ja jeg vil tilbake, jeg vil se så mye mer.


Rett ved hotellet vårt gikk byens hovedelv, fantastisk skue

Reiselysten blir ikke mindre når jeg siste uken har redigert flere av bildene fra turen.
Jeg ser steder jeg vil se igjen, steder vi fikk for lite tid til å nyte, av flere grunner.
Det ble for kort tid, vi var for mange. Vi var ett reisefølge på 13 stykker med veldig forskjellige interesser og bakgrunn.

For meg som ikke drikker brus, men vann eller vann med kullsyre, ble det utfordringer å spise ute, ikke alltid jeg fikk vann til maten, helt til jeg forstod at jeg kunne nyte medbrakt når vi spiste ute, da fant jeg vann på den lokale matbutikken,men cola var ikke vanskelig å finne

Jeg vil treffe igjen mennesker jeg knyttet bånd med, som har blitt endel av mitt liv gjennom bror sitt ekteskap. Mennesker som har satt spor med sin væremåte, sin åpenhet og glede, tross språkproblemer er det mennesker jeg har blitt glad i og vil treffe igjen.

Mennesker kan knytte bånd selv om språket ikke er felles. Mennesker som gjør inntrykk med hele seg

Etterhvert som jeg ser gjennom bildene vil jeg nok dele flere av disse med dere.

Denne sykkelen hadde ett fullt kjøkken, plutselig var det ett gatekjøkken som lagde og solgte mat før man syklet videre.


Jeg fikk sett steder i Kina norske ikke har vært( faktisk ikke turister i det hele tatt), jeg fikk derimot ikke sett det Kina vil vise frem, dit "alle" reiser...... Jeg ønsker å se mer av Fuzhou og området rundt, jeg vil se Bejing med Den himmelske fredsplass, jeg vil se terracottakrigerne, jeg vil se mure, markeder, jeg vil se Shanghai..... ja jeg kan si jeg vil tilbake.






Ett vanlig syn i Kina, men så utrolig eksotsik for meg som bor midt i fjell og norske fjorder på Vestlandet. Jeg håper jeg en dag kan få vist min brors svigerfamilie vårt eksotiske område




torsdag 12. januar 2017

Ny Header

Jeg har vært så heldig at Vibeke Alvestad Johansen, som driver firmaet Imago Collectico, har laget ny header til bloggen min.

En speider Lalylala, kan kombinere både hekling og foto og redigering. Bildet er tatt under ett av Vibeke sine kurs, og ett bilde hun har brukt i headeren
Uklar fokus på landskapet og ett av bildene jeg tok før kurs og mens jeg brukte auto, jeg ble super overrasket over at bildet ble slik jeg ønsket

En header er en overskrift, gjerne med bildet. Vibeke har laget den med bloggens tittel og too bilder jeg er glad som også er med å beskrive hva jeg liker å holde på med.

Jeg forteller hva vi driver med her på Vestlandet og ferier. Her ett bilde jeg tok da vi var i Danmark og besøkte Gudsageren i Christiansfeld

Jeg blogger av flere grunner, både for å fortelle familie og venner(og andre) litt om vår hverdag på Vestlandet.
I tillegg til det vil jeg gjerne vise frem hva jeg hekler og bilder jeg tar.

For flere år siden begynte jeg å scrappe og ønsket om å ta gode bilder til dette utviklet seg og jeg kjøpte mitt første speilrefleks kamera.

Jeg begynte å scrappe og ville da ta gode bilder til det formålet

Etterhvert tok jeg flere og flere bilder,brukte kamera på auto og jeg ønsket å lære mer om det å ta bilder.
Jeg fikk nytt kamera da det gamle knuste, og ble ikke helt venn med det nye kamera. Men dog bilder tok jeg alikevel, etter å ha hvert i Kina oppdaget jeg at jeg brukte mest mobilen som kamera og likte ikke alle bildene jeg tok med kamera mitt. Jeg ville lære mer.

Da jeg kom hjem fra Kina fant jeg tilfeldig siden til Vibeke, Imago Collectico, hun hadde online kurs som ikke tømte lommeboka, jeg meldte meg på og endelig lærte jeg det jeg hadde ønsket i mange år.... Jeg ble venn med kamera, nå tar jeg de aller fleste bildene på manuell( som betyr at jeg stiller alt selv) og jeg tar bilder i raw og jpg format.

Jeg viser gjerne frem det jeg lager, Hornelen lua er mitt eget design, Hornelen er laget etter ett foto jeg har tatt av Nord Europas største sjå klippe

Etter fotokurset meldte jeg meg på redigeringskurs hos Vibeke, og nå er jeg igang med photoshop kurs, men her går det litt trått for meg.
Formen i høst ogvinter har vært ganske dårlig så både foto og redigering har ikke stått høyest, men jobber litt med det i perioder, og koser meg med det.

Tusen takk til Vibeke som lagde den flotte headeren for meg, du er super.
Har du også lyst å lære mer om å ta bilder eller redigere de? Dan kan jeg anbefale kurs hos Vibeke, her er siden hennes med ulike kurs


Det er gøy å ta bilder når vi er uteog leke seg med de etterpå
TUSEN TAKK VIBEKE, for flott header og flotte gode kurs 

fredag 6. januar 2017

Lalylala Bamser

Nytt år og nye muligheter, jeg lar sjelden heklenåla hvile, det er ikke helt meg.....

Det ble litt bamser under juletrær i jula som ligger bak oss.


Svigermor sa hun ønsket seg en Lalylala bamse som nisse, det mått jeg jo lage så mye fint som hun strikker til oss alle sammen, dermed ble det født en liten nissefar så så dagens lys en uke før jul


Litt før jul fikk jeg bestilling på en lilla bamse til lille vakre Lydia, Lydia har jeg laget ting til fra før fødsel, og det kommer stadig inn nye bestillinger.


Ekstra artig er det å få bilder fra de som bestiller når gaven er mottatt

Jeg har fått dette bildet fra Lydias mormor, og lov fra foreldrene til å publisere bildet

Fadderbarnet mitt, ei fantastisk flott jente har bursdag på nyttårsaften, hun ønsket seg Råååååsa bamse, og rosa ble det.
Rååååsa til Eva








søndag 18. desember 2016

Heklet Yoda fra Star Wars

Denne høsten mente min bedre halvdel det var på tide å la vår eldste datter få en bit filmhistorie.
Som sagt så gjort, vår filmintresserte datter ble plassert i sofaen sammen med sin far, Viaplay på pcen, koblet mot tven, og vips lyste Stra Wars fra skjermen.

Yoda som mobilholder

Etter første film var datteren hektet og flere kvelder ble det vist film i stua, alle episodene ble sett, klar for ny film på kino( som vises hos oss i kveld)

Jenta ble så hektet på Star Wars at da hun fikk penger til bursdagen sin kjøpte hun genser, sokker og treningstights .
På ønskelista til jul står Star Wars effekter høyt oppe på lista, kan ikke du hekle noe star wars til meg spurte fremtiden...

Baksiden med hette og knapp

Joa, det kan jeg sikkert, fant ei bok på amazon som jeg kanskje kjøper, men på Ravelry fant jeg en knall oppskrift, HER
Dagens unge er besatt av sin mobiltelefon, også fremtiden her i huset. Da jeg viste henne bildet stårlte hun opp, jeg vil ha sånn.
Det må sies at det ikke er ofte hun ber om at jeg skal lage noe til henne, dermed ble oppskriften kjøpt og lastet ned, fredag møtte jeg fremtiden og tok henne med på Bunadsloftet, garn skulle handles.
Garn fant vi, endte opp med tre tråds strikkegarn fra Rauma, de hadde mest rett grønn farge til Yoda.

Åpnet for å ta telefonen ut og inn

Igår var Yoda klar og med Star Wars klær er vel jenta klar for dagens film på Kino, den hittil siste i Star Wars universet.

Telefonen? Ja den har fått ny drakt

Hetten til Yoda er sydd sammen i bunn, her kan ørepluggene lagres, eller man kan tre den inn på beltet.







torsdag 8. desember 2016

Lammet Lupo

Som regel, etter hva jeg har fått med meg skjer lammefødsel på våren.

Men her i huset er vi litt utenom det vanlige og ett lam ble født her i begynnelsen av desember, ett bittelite lam som kalles Lupo.



Lupo er en lalylala bamse som hoppet av kroken min, den er blitt pakket inn i cellofan og blir gitt i julegave til noen der ute.

Lupo er heklet i garnet Muskat fra DropsDesign/Garnstudio, og jeg har brukt krok 2,5

Lupo er nå hos giver og jeg har tatt fatt på nye prosjekter

mandag 21. november 2016

Min kroniske hverdag er ingen dans på roser

Høsten er ingen god tid for en kroniker som meg, men jeg biter tenna sammen, kler på meg smilet og beveger meg ut blant andre de dagene kroppen er grei nok til det, selv om betalingen kommer i etterkant.

Jeg vet at mange synes jeg til tider skriver for mye om sykdommen og hvordan jeg har det, men det er nå engang slik at det er hverdagen min.

For meg er det å jobbe med bilder god terapi






Akkurat som deg har jeg en hverdag, den er der enten man er syk eller frisk. Dagene arter seg bare ulikt.
Du står opp, ordner deg, sminker deg kanskje, smører matpakke og går på jobb.
Jeg jeg står opp med mye strev, kler ett lag ull på kroppen, tar medisiner for å minske smertene, kler på meg smilet og møter mann og barn.
Jeg også smører matpakker, men det er til de andre. Der du drar på jobb, kjører jeg mann og barn før jeg reiser hjem, helt utslitt og tom for energi.

Heldigvis trenger jeg ikke dra langt for å finne gode motiver

Du drar på jobb, jeg er hjemme.
Der du er aktiv, får input og sosialt med kollegaer, møter og snakker med andre mennesker, der er jeg hjemme i selskap med facebook, tv eller strømmetjenester.
Er dagen min god leser jeg , er på butikken, er ute å tar bilder.

Der du er sosial ute er jeg det på nett, med likesinnede, mange av mine venner er nå venner på sosiale medier som skjønner akkurat hvordan dagen min er.

Litt trøtt og sliten drar du hjem fra jobb for å lage middag til familien, eller spise middag.
Jeg har brukt mange krefter for å hente mann og barn og laget middagen.
Jeg suger til meg det de prater om ved bordet, men hva kan jeg fortelle fra min dag? Ikke noe..... det er med på å gi god selvfølelse det.
Jeg er trøtt å sliten av å lage middagen, men holder ut til ungene er i seng, da stuper jeg til sengs helt utmattet og vet jeg har en lang natt med lite og dårlig søvn og smerter foran meg.

Der du får en god lønn, der får jeg lite fra nav, men jeg klarer meg.

Noen ganger klarer jeg mer å da er det godt å kjenne man er normal

Min terapi er å være aktiv når jeg klarer det, min terapi er hekle, lese, ta bilder og redigere de, når kroppen klarer det.
Som du ser, ikke mye sosialt, det sosiale kan gjøre meg sengeliggende i mange dager etterpå.
Vi er mange som har det slik i landet vårt.
Enda vil politikere gjøre det verre for oss, mange mister nå rett til gratis fysioterapi, mange har lite å rutte med og får mindre mens politikerne nå gir skattelette til de rikeste.

Det å være kroniker og ufør er ikke en drømmesituasjon, jeg også vil jobbe, men klarer ikke, jeg vil gi samfunnet noe tilbake, jeg vil ha gode dager med normal trøtthet, jeg også vil trene, jobbe, være aktiv sammen med andre, jeg også vil bety noe.

Jeg vil ikke ha medfølelse, andre kronikere er ikke på jakt etter medfølelse, vi er på jakt etter forståelse og respekt, spør oss om du vil vite mer om vår tilstand(det er mange usynlige diagnoser der ute) vi vet gjerne mer enn legen vår om vår sykdom, vi kan svare, vi kan gi gode linker slik at dere kan lære mer og oss og vår hverdag.

Men først av alt ønsker vi forståelse fra dere rundt oss.

tirsdag 8. november 2016

Bestillingsarbeid

Etter at jeg la ut innlegg og bilder om Maskeladden på rundtur, har jeg fått flere bestillinger på denne typen bamser, en bestilling var i omtrent samme farger.




Dette ble en jentebamse med lang flette og blomster i håret, hun slapp heldigvis å ta turen innom det kongelige norske postvesen, hun ble levert rett på døren til mottakeren.



Bamsen er heklet i muskat garn fra drops design, Drops er ett merke som jeg liker veldig godt garnkvaliteten og prisen på, da gjør det jo ikke noe at de kom godt ut av testen til FBI på Nrk heller.