Sider

fredag 27. november 2015

Drømmer blir virkelig

Jeg hadde ytret ønskeom å se ett tempel mens vi var i Kina, mine drømmer skulle bli virkelighet denne dagen i Kina.

Drømmer blir virkelighet og vi skimter Buddha i det fjerne


Vi ble hentet av minibusskassebilen vår og stablet oss inn, vi som skulle være med. Ferden gikk litt ut av byen før vi begynte den strabasiøse ferden oppover og oppover og oppover.
Vi hvnet over smogen da det kommer tørt fra passasasjeren i forsetet..... Det høres ut som det er noe galt med understellet her, det bråker slik.
Litt nervøs latter sprer seg, vi ler det hele bort.

Utsmykning var det masse og og denne dragen ble lillebror sin favoritt på turen


Ny tørr kommentar, denne gangen fra min siidemann: Flere gode nyheter fra forsetet?
Ja..... det er snart tomt for drivstoff, lampa lyser.........


En stillhet og ro hviler over området...... helt til vi ankommer stedet med tre ivrige barn


Mer tørr, nervøs latter, vi vil vel egentlig ikke gå tom for drivstoff er, midt i oppoverbakkene til tempelet.... vårt mål er 1800 m.o.h, og hvem vil vel egentlig ut å dytte på dette tidspunktet.
Ikke vi, vi vil se denne attraksjonen, vi er ikke de eneste.
Det er flere turister, eller andre her..... men vi er de eneste hvite.....(igjen)

Det var ikke ofte, men denne gangen var det jeg som spurte om å få ta bildet. Denne eldre mannen stod utenfor tempelet, han var så bestefar god at vi bare måtte ta bilde


Det er min første opplevelse med en buddhistisk institusjon, og jeg tror jeg kunne gått hele dagen rundt i området, bare å se og nyte.... Men vi er flere med i reisefølget.
Vi blir forklart hva som skjer, jentene kjøper røkelseslys å tenner for Buddha. Den ene kjøper søte små pinner, mens den andre kjøper de største hun finner. Greit nok, men etter runde to, da den ene mener hun skal gå rundt med de, da klikker det for mor..... Det er røyk overalt og hodepinen siger inn. Jeg reagerer ganske sterkt på røkelse, å nå kan jeg si det skjer i friluft også....
Barnet setter de ned der de skal, hun sender sikkert en bønn eller ti til Buddha også.

Egentlig skal man ikke ta bilder av Buddha, men det var det ingen som sa til meg, ikke før jeg allerede hadde tatt dette bildet


Selv om det er en mengde andre turister/besøkende hersker det en slags ro og stillhet over hele området, høyt der opp over skyskraperene og smogen.

Hvem som lo mest og hvem som tok bilde av hvem? Tja si det, men jeg spurte også denne munken om å få ta bilde, han spurte om det samme. Ganske imponerende å se de har matchende orange trekk til ipaden også


Vi kjører en annen vei ned, like bratt og like langt..... vi vet at diseltanken går av gammel vane nedover, da det begynner å lukte godt å svidd også.......tror ikke bremsene liker dette kommer det fra forsetet......


Det hang mengde med skrevne bønner, imponerende syn, og lukter atskillig bedre enn røkelsespinner


Vi kommer alltids ned kommer det lakonisk fra ett eller annet sted i buss/bilen vår...... å ned kom vi, og det var akkurat nok drivstoff frem til bensinstasjonen i bunn av bakkene.

På vei ned var vi innom en annen landsby, her hadde den amerikanske forfatteren Martin Gardner bodd. Huset hans stod fortsatt og var åpent, helt tomt, men bror passet godt inn i vinduskarmen


















onsdag 25. november 2015

Dagen da minstemor ble superkjendis

Byen Fuzhou var ikke noe turiststed sett med vestlige øyne, men det var noen kinesiske turister, og ei handlegate som fikk pengene tilå brenne i barnas lommebøker.
Her kunne man få kjøpt altfra ekte juggel, til dyrere flotte ekte ting.
Her kjøpte vi vifter, papirparaplyer, smykker og figurer i stein.

Ekte vifte fra Kina måtte vi må vite.....gudene vet hor mange vi har her hjemme nå.....

Undertegnede føltse seg rett så gammel da hun kjøpte seg en stokk, mørklakkert drage.
Her var det musikkforretninger, Starbucks, kinesiske bygg, mat, drikke og rotter samt fugler i bur.

Første dagen vi gikk her ante vi ikke at vi skulle bli endel av turistattraksjonene i området. Dog skulle vi bli klar over det ganske raskt, så raskt som omtrent i første butikk.

I en trang smal butikk var det mye gøy å se for oss nordmenn, eksotiske ting vi bare hadde lest om.
Vi gjorde en ting feil denne dagen..... jeg sendte lille minstemor ut da hun kjedet seg, ute var tante som kunne se etter vesla..... Dette var feilen.... vi stoppet opp 1 minutts tid, da jeg kom ut var det stort oppstyr utenfor butikken, masse latter og masse folk med kamera, telefoner og videokamera.


Voldsomt til oppstyr tenkte jeg, denne gruppen lo og tok bilder av minstemor, mannen med videokamera fulgte oss sågar rundt hele ettermiddagen å filmet



Hvitjenteløft er ny sport i Kina
Flere deltar i hvit jenteløft

Større hvite jenter var også populære


Voldsomt til oppstyr da tenkte jeg, min datter fikk føle hvordan det er å være kjendis.....

Starbucks sørget for mors daglige dose av kaffi på tur


Alle ville ta bilde av henne, med henne, løfte og klemme. Tro ikke det ble noe mindra da min lyshårede lillebror dukket opp bak henne, så var det påan igjen........
Slik var det overalt vi stod å gikk, ja selv vi voksne ville noen ha bilde av, men de som virkelig skilte seg ut var onkel og niese med kritthvit hud, blå øyne og lyst hår......
På slutten av ferien var vesla lei av å være gjenstand for all oppmerksomheten, lei av at folk tok bilder både åpenlyst og i skjul. Jeg er lei av å ta på kinasmilet jeg mamma...... du som jeg gleder meg til å lande på Gardermoen.......



Gaten hvor vi ble en turistattraksjon

tirsdag 24. november 2015

Hva gjorde mest inntrykk i Kina

Etter to ukers ferie i Kina, i områder som ikke er turiststeder, områder som jeg aldri hadde hørt om før og som jeg for 2 år siden ikke ville trodd jeg skulle besøke, sitter jeg igjen med mange inntrykk,på både godt og vondt.
Alt har gjort inntrykk, men for min del er det en dag som skiller seg helt ut fra alt det andre.
En dag som jeg sliter litt med å finne ord til, en dag som jeg ikke klarer å beskrive hvordan det var, men jeg skal prøve så godt jeg kan.

Viendte opp ved sjøen, i en fiskelandsby, med utsikt til Taiwan

Vi skulle få se en landsby, the real rural china, vi hadde våre tvil siden Norge og Kina har ganske ulike syn på hva som er landsby, hva som er smått å stort.
Jeg hadde googlet landsbyen på forhånd og lest det var ca 600 000 innbyggere, dermed var tanken på landsby Kina ikke helt det samme.( Det skulle vise seg google kan man ikke alltid stole på)

Isoporblåser, klesvask, møkkete vann, landsby Kina traff meg midt i hjertet

Vi ble stablet så godt vi kunne inn i vår overfylte minibuss(14 seter i en vanlig kassevogn bil) mødre, brødre, barn, rullestoler, ja kort sagt det meste ble plassert i denne bilen og vi startet med friskt mot.
Vi kjørte ut av byen, inn på motorveien forbi vogntog som gjør norske lastebiler til en vits.
Forbi skyskrapere, byggeprosjekter, bølgeblikk skur hvor det bodde folk i.
Men så heter det hvor lenge var Adam i Paradis? For vår del, omtrent så lenge til vi svingte inn på skuldra på motrorveien og vi innså at sjåføren ikke var enig med gpsen sin......
Som Øystein Sunde synger: Da var rådyra gode...... Men en kinesisk sjåfør, og yrkessjåfør visste råd, dette hadde han tydelig gjort før.
Der midt på motorveien trodde jeg min siste time var kommet, vogntog raste forbi og vår sjåfør snudde midt på motorveien.
Ja det hadde sikkert vært fint det, om det ikke var midtrabatt med midtdelere og det hele. Vi kjørte sakte MOT kjøreretning, dog på skuldra, forbi ei dame som feide veien(jepp motorveien),  ett kort stykke ned i veien var det åpning for å smette inn, i den grad man smetter inn på en motorvei....

Vi ankom distriktet, eller kommunen som landsbyen tilhørte( det var denne som hadde 600 000) det ble mer glissent med bygg, skyskrapere ble erstattet med små å store eneboliger, det blir flere og flere fiskebåter og en slags oppdrettsanlegg.
Landsbyen hadde også mange store, nye hus.


Idet vi tar av og svinger inn i landsbyen får vi vite, det har aldri vært turister her før..... det betyr også aldri hvite mennesker......
Detførste som setter seg på netthinnen er Mong sin mormor som står i veien og venter, jeg føler meg med ett som i en film, vi kjører sakte nedover mens mormor løper ved siden av bussen vår til den stopper i ett lite kryss.

Hauger med østers, vi vasset i østers. Signe fikk med ett tomt skjell, eller nesten tomt, det lå igjen ei fin perfekt perle




Idet vi, 13 hvite mennesker krabber og stabler oss ut av minibussen, kommer den lokale rutebussen forbi.
En buss med flere kinesere, selvfølgelig, som aldri har sett hvite, bussen stopper i krysset å står lenge å bare kikker.


Da lokalbussen kom ble vi til turistatraksjon


Folk kommer fremi portene sine å ser på oss, ukjente(ikke i Mong sin familie) kommer bort, og tar på oss.
Vi er blitt vant tilat Signe er gjenstand for stor oppmerksomhet, men vi voksne har blitt skånet for dette. Inntil nå, nå opplever jeg at de stryker med over håret og tar på armene mine, men det er Signe de trekkes mot.

Bare må ta på hvit hud........


Vi blir vist rund i mormors store hus før vi skal videre til lunsj. Vi er i en fiskelandsby, som satser mye på østers. En landsby som kan virke som har en 50-100 innbyggere.
Det er overskyet og duskregn når vi er der, men blir fortalt at vi kan i klarvær se over til Taiwan.
For meg er det som å komme til en annen verden, en verden jeg ikke trodde jeg ville se.

Flere satt å renset østers


Vi blir vist rundt i tempelet, ser de jobber, rensing av østers, "fabrikk" som strimler tangblader, en type tang jeg hadde spist bare noen dager i forkant.

Her lages strimler av tang


Til lunsjen blir det eneste spisestedetfylt opp, jeg vet ikke hvem alle er(ikke at vi er veldig mange egentlig) men det er noen tanter, sikkert noen onkler også, vi får høre at ordføreren er kommet for å spise med oss.
Magen til husbond er bedre, det blir servert mye sjømat, skjell i mange fasonger, litt kjøtt og masse ris.

De vil vise oss mer av området etter lunsj, privatbiler og bussen vår må til pers, vi kjører på veier som gjør alle norske veier til ekstremt gode.
Til slutt ender vi opp ved ett tempel, en mange tusen år gammel instutisjon, selv om byggene er ganske nye.

Norske veier er veldig så gode ja


Rett rundt en sving endte vi ved dette tempelet


Der, i dette tempelet toppes dagens opplevelser for meg, idet vi trer inni tempelet går det opp for meg at vi er havnet midt i en buddhistisk sermoni, med messende munker, røkelse, brennende " penger".
En liten stund stopper det hele opp, de ser på oss alle sammen, før de fortsetter.
Jeg står med klump i halsen, beveget som bare det og lar kamera hvile. Dette er en opplevelse jeg IKKE tar bilder av, det er for meg respektløst.
Denne opplevelsen vil jeg bære med i hjertet og minnet, for alltid.

En helt unik dag går mot slutten, vi skal mot byen igjen, til storbyens smog og kaos, til middag arrangert til ære for oss, av søsknene til Mongs far.

Etter denne dagen kan jeg si jeg har opplevd det virkelige, det unike Kina.
Minner jeg vil bære med meg som en stor opplevelse.



Mitt første møte med landsby Kina. Bananer. Jeg har aldri sett banantrær før

Fiskebåter både til lands og til vanns

Bror med sin fru, svigermor, mormor og tanter
Veldig spennende å se de renser østers


Kinesisk Take away

Å bak på mopeden for å frakte ut mat


Sjøstøvlene var klare i det lokale tempelet
























mandag 23. november 2015

Kinesisk bryllup med norske øyne

Det er mange som reiser på ferie til Kina, så slik skiller vi oss ikke så mye ut fra mange andre.
Det som gjør vår tur anderledes er formålet med turen, vi skulle ikke bare være turister, vi har ikke vært i hverken Beijing eller Shanghai, vi har vært ett sted du nesten sikkert ikke har hørt om, byen Fuzhou sør i Kina


En vakker brud

Siden vi ikke hadde som formål å være turister, hva var det da? Vi skulle få anledning til å overvære kinesisk tradisjon på sitt beste( og kanskje verste)
Min lillebror giftet seg på tinghuset i Tønsberg lille julaften 2014.....nå skulle den store sermonien finne sted, i min svigerinnes hjemby, Fuzhou.

Vi fikk beksjed fra bror om at vi måtte være klare i 7 tiden om morningen, så fikk vi beskjed om 9 tiden, deretter ble det 8-9 tida.
Da selve dagen kom hadde vi lært oss at 8, betyr tidligst kl 9, i beste fall.
Vel uansett søndag morgen var Signemor og jeg ned til frokost ferdig pyntet ca halv åtte, og regnet med vi hadde god tid( min bedre halvdel hadde nærkontakt med de kinesiske tolatter på dette tidspunktet)

Sigrid skulle få sove så lenge som mulig, da dette ville bli en lang dag, jeg slappet av med kaffe, frøkna koste seg med "internasjonal" frokost da jeg kikker opp og ut i resepsjonen.
Det er da jeg kjenner den, klumpen i magen, følelsen av å ha gjort noe helt feil, noe er galt.
Lillemor ser opp å ser det sammen, kikker så ned på maten skrekkslagen, det ene grønne egget som var igjen gjør liksom narr av henne.
Vi sitter som paralysert en liten stund før jenta utbryter, shit au.... mat er mat og onkel er onkel....
Jepp, onkel brdugom var der allerede, og klokken var ikke mer enn 7.50.....

Panikken sprer seg da bror ankommer for tidlig


Panikken sprer seg, lillemor ut å underholder onkel og fotografen han har på slep.
Jeg bykser så fort jeg klarer opp til vår etasje, vekker Sigrid, får fikset henne litt, på med klær og ei skive i handa. .
Omsider er vi alle samlet ute og er klare...... klokka er kanskje rukket å bli 8.30.... klokka bikker 9 og vi er fortsatt klare....... 9.30 og vi er enda mer klare, så kommer bilen bilen med bruden.

Første bil i brudekortesjen til brudeparet


Ett fantastisk skue,høy(til å være kineser)og slank ikledd en fantastisk rød kjole stiger bruden ut av bilen, hun går mot min dresskledde bror, og ja..... storesøster gråt en skvett eller 10 da.....

Rødt er brudefarge i Kina


Nå skal ballet starte, vi blir alle som er ved hotellet baksert inn i biler, antagelig litt etter både alder og rang(min bedre halvdel ligger fortsatt å underholder toalettene)
Vi skal kjøre litt rundt, for meg virker det hele som vi kjører litt på måfå rundt, men jeg skjønner straks de har en plan.
Videofotografen fulgte oss hele dagen, også mens vi kjørte


Da vi kommer inn i Mong sitt nabolag ser jeg det jobbes med veiarbei....trodde jeg..... da vi kommer enda nærmere smeller det igjen. Da det er vår tur til å gå ut av bilen innser jeg at dette er kinaputter til ære for brudeparet.
Oppgangen er pyntet med ballonger, en mengde kinesisk familie er tilstede og plutselig er Signe borte for meg, som mamma kjenner jeg den ekle klumpen i magen, men kan puste lettet ut, hun er der, sammen med en eldre kinesisk dame(som jeg senere skjønner er en tante av bruden)
Oppgangen til brudens barndomshjem er pyntet



En formiddagsvert leder an med mikronfon og høytaler og jabler i vei, det er slik det høres ut, vi skal visst svare, jeg gjør ikke skam på bror og jabler med slik alle andre gjør.
Underveis oppover i oppgangen må det flere kinaputter til(jepp i oppgangen)

Putt putt kinaputt. Det smalt og bråkte rundt oss.


Når alle ritualer er gjennomført er vi inne i leliligheten, her skal det være en flerdelt sermoni, flere runder hvor brudeparet kneler(antagelig for forfedre, ikke aner jeg for mine kinesisk kunnskaper er litt såder)
Deretter kneler de for brudens foreldre, håndtrykk blir gitt og gull blir utdelt. Så er det tid for fredsnudler, vi som hvite og utlendinger får lov å sitte ved samme bord som brudeparet(og det eneste bordet) nudler og pinner er en god kombo, men etter å ha filmet og ledd litt kommer det noen gafler på bordet.

Fredsnudler


Jeg og eldstemor spiser nudler og egg som bare det..... helt til...... vi titter opp på lillebror.... hva er det han spiser? Skikkelig lucky pig, han sitter å gnafser på ett hønsehode..... med nebb og øyer og alt.... og bruden, hun gnafser i seg føttene til samme kalklende vesen.....det er da vi samstemte finner ut at vi er mette......


Hønsehoder og hønseben kan fint spises....eller.....

Neste ledd av sermonien er overrekkelse av bruden til hennes nye familie, Egil må opp frem og til pers, mamma som ikke klarte trappene opp, er for tiden erstattet av ett bruderødt eple.



Å ja..... lillesøster griner en skvett eller 10 igjen.....

Undrer på hva som skjer


Besteforeldre overrekker gaver og blir knelt for, tesermoni mellom brud og brudgom før det hele avsluttes.

Tesermoni for brudeparet


Barna skal skiftes på og tas bilder av med brudeparet vi andre blir kjørt for å spise lunsj, nå er både mamma og min bedre halvdel med på showet.

Tre ganger måtte det bukkes og kneles, her for brudens foreldre


Lunsj for en mengde gjester, mye sjømat som vi ikke skjønner hva er, en mann som løper til å fra disse lekre dossene, jepp, men jeg ble mett og smakte på det som kom av kjøtt hvertfall.


En meget stolt far

Formiddagen er blitt ettermiddag, brudefølge og barna er på plass for å øve, å det er nå jeg innser at det er stor forskjell på krav til norske og kinesiske barn. Jentene mistet fokus til tider under øvelsen og klarte ikke helt å sette på seg kinasmilet. Men en generalprøve skal vel aldri gå helt feilfritt.
En bigmac og cola senere var de fit for fight igjen og fikk på smilet.
Før sermoni start var det bildetaking av brudepar/brudepiker/svenn/forlovere.
Å ja, storesøster gråt en skvett eller ti under øvelsen også......


Utenfor selskapslokalet stod dette skiltet, her står det KaiKai(Jens Petter) og MongYuen


Selve sermonien var fantastisk flott, der brudefølget stilte i drakter fra HAN dynastiet, bror med stilig hatt, Tobias med kommode hatt og jentene med lange slep.
Her fikk jeg ikke tatt bilder, når de skred opp gulvet var det ørten kinesere foran med mobilen fremme, men jeg har ett håp om å få noen gode bilder selv.

Barna ferdig pyntet og sammen med ei flott kinesisk dame


Mens sermonien foregikk ble det servert en mengde mat, alt satt ut på fat på bordet, aller mest sjømat, noe vi lett så hva var og noe vi ikke så lett forstod og noe vi slett ikke kjente til.
Normalt kan vi sette vår lit til husbond, han bruker å spise bra, men denne dagen var han mest aktiv på toalettet.
Noe som ikke er bare bare i Kina, de aller fleste offntlige toaletter er bare ett porselenshull i gulvet, og dopapir må du ha med selv.....
Noen var dog sitt ansvar bevisst og klarte å forsyne seg en god del alikevel. Det var verre med røyken som ble delt ut i tide og utide.
Jeg var til tider sikkert en veldig slem mamma, men jeg konfiskerte barnas gaver.... de fikk hver sin splitter nye rød sigarett pakke. Dermed er jeg nå en lykkelig eier av to pakker kinesisk røyk...... å jeg som er så ivrig røyker.....
Ikke lett å skulle spise når man blir filmet


Det var også under maten jeg forstod mange reagerte på at jentene gikk uten sko(pga gnagsår) røyk stumpes inne på gulvet, spytter gjør man likeså, skall fra frø, reker og fiskebein kan man like gjerne spytte på gulvet som på bordet.
Brudeparet stakkar fikk ikke nyte noe av dette, de måtte løpe rundt til hvert av de 30 bordene, mottat flere gaver, alle gaver ble ropt opp og man klappet, da alle hadde hilst på brodeparet var festen over.

Skall fra nøtter sa du? Det spytter vi på gulvet bare det

Brudeparet selv endte opp for å få fotmassasje etter en lang og slitsom dag, der sovnet de i stolen og sov til neste morgen.

Det å få oppleve ett ekte kinesisk bryllup er en ære, det har vist meg mange forskjeller i to ulike kulturer, det har lært meg mye om meg selv og hvor rigid jeg er på våre tradisjoner.
Det har lært meg å være åpen for andres tradisjoner og satt meg på prøve angående språket.
Ikke minst har jeg sett hvor mange flotte mennesker min bror har rundt seg og hvor fantastisk kone han har fått seg.
Mong og Jens Petter, jeg er utrolig glad for at vi fikk dele denne dagen med dere. En dag som har brent seg fast i minnet og hjertet.

Jepp storesøster gråt en skvett eller ti på slutten av kvelden også.....




Stolt mor både foran og bak kamera..... å storesøster gråt en skvett eller 10.....







Litt onkel kos mens man venter må til.



Kveldens sermonimester