tirsdag 24. november 2015

Hva gjorde mest inntrykk i Kina

Etter to ukers ferie i Kina, i områder som ikke er turiststeder, områder som jeg aldri hadde hørt om før og som jeg for 2 år siden ikke ville trodd jeg skulle besøke, sitter jeg igjen med mange inntrykk,på både godt og vondt.
Alt har gjort inntrykk, men for min del er det en dag som skiller seg helt ut fra alt det andre.
En dag som jeg sliter litt med å finne ord til, en dag som jeg ikke klarer å beskrive hvordan det var, men jeg skal prøve så godt jeg kan.

Viendte opp ved sjøen, i en fiskelandsby, med utsikt til Taiwan

Vi skulle få se en landsby, the real rural china, vi hadde våre tvil siden Norge og Kina har ganske ulike syn på hva som er landsby, hva som er smått å stort.
Jeg hadde googlet landsbyen på forhånd og lest det var ca 600 000 innbyggere, dermed var tanken på landsby Kina ikke helt det samme.( Det skulle vise seg google kan man ikke alltid stole på)

Isoporblåser, klesvask, møkkete vann, landsby Kina traff meg midt i hjertet

Vi ble stablet så godt vi kunne inn i vår overfylte minibuss(14 seter i en vanlig kassevogn bil) mødre, brødre, barn, rullestoler, ja kort sagt det meste ble plassert i denne bilen og vi startet med friskt mot.
Vi kjørte ut av byen, inn på motorveien forbi vogntog som gjør norske lastebiler til en vits.
Forbi skyskrapere, byggeprosjekter, bølgeblikk skur hvor det bodde folk i.
Men så heter det hvor lenge var Adam i Paradis? For vår del, omtrent så lenge til vi svingte inn på skuldra på motrorveien og vi innså at sjåføren ikke var enig med gpsen sin......
Som Øystein Sunde synger: Da var rådyra gode...... Men en kinesisk sjåfør, og yrkessjåfør visste råd, dette hadde han tydelig gjort før.
Der midt på motorveien trodde jeg min siste time var kommet, vogntog raste forbi og vår sjåfør snudde midt på motorveien.
Ja det hadde sikkert vært fint det, om det ikke var midtrabatt med midtdelere og det hele. Vi kjørte sakte MOT kjøreretning, dog på skuldra, forbi ei dame som feide veien(jepp motorveien),  ett kort stykke ned i veien var det åpning for å smette inn, i den grad man smetter inn på en motorvei....

Vi ankom distriktet, eller kommunen som landsbyen tilhørte( det var denne som hadde 600 000) det ble mer glissent med bygg, skyskrapere ble erstattet med små å store eneboliger, det blir flere og flere fiskebåter og en slags oppdrettsanlegg.
Landsbyen hadde også mange store, nye hus.


Idet vi tar av og svinger inn i landsbyen får vi vite, det har aldri vært turister her før..... det betyr også aldri hvite mennesker......
Detførste som setter seg på netthinnen er Mong sin mormor som står i veien og venter, jeg føler meg med ett som i en film, vi kjører sakte nedover mens mormor løper ved siden av bussen vår til den stopper i ett lite kryss.

Hauger med østers, vi vasset i østers. Signe fikk med ett tomt skjell, eller nesten tomt, det lå igjen ei fin perfekt perle




Idet vi, 13 hvite mennesker krabber og stabler oss ut av minibussen, kommer den lokale rutebussen forbi.
En buss med flere kinesere, selvfølgelig, som aldri har sett hvite, bussen stopper i krysset å står lenge å bare kikker.


Da lokalbussen kom ble vi til turistatraksjon


Folk kommer fremi portene sine å ser på oss, ukjente(ikke i Mong sin familie) kommer bort, og tar på oss.
Vi er blitt vant tilat Signe er gjenstand for stor oppmerksomhet, men vi voksne har blitt skånet for dette. Inntil nå, nå opplever jeg at de stryker med over håret og tar på armene mine, men det er Signe de trekkes mot.

Bare må ta på hvit hud........


Vi blir vist rund i mormors store hus før vi skal videre til lunsj. Vi er i en fiskelandsby, som satser mye på østers. En landsby som kan virke som har en 50-100 innbyggere.
Det er overskyet og duskregn når vi er der, men blir fortalt at vi kan i klarvær se over til Taiwan.
For meg er det som å komme til en annen verden, en verden jeg ikke trodde jeg ville se.

Flere satt å renset østers


Vi blir vist rundt i tempelet, ser de jobber, rensing av østers, "fabrikk" som strimler tangblader, en type tang jeg hadde spist bare noen dager i forkant.

Her lages strimler av tang


Til lunsjen blir det eneste spisestedetfylt opp, jeg vet ikke hvem alle er(ikke at vi er veldig mange egentlig) men det er noen tanter, sikkert noen onkler også, vi får høre at ordføreren er kommet for å spise med oss.
Magen til husbond er bedre, det blir servert mye sjømat, skjell i mange fasonger, litt kjøtt og masse ris.

De vil vise oss mer av området etter lunsj, privatbiler og bussen vår må til pers, vi kjører på veier som gjør alle norske veier til ekstremt gode.
Til slutt ender vi opp ved ett tempel, en mange tusen år gammel instutisjon, selv om byggene er ganske nye.

Norske veier er veldig så gode ja


Rett rundt en sving endte vi ved dette tempelet


Der, i dette tempelet toppes dagens opplevelser for meg, idet vi trer inni tempelet går det opp for meg at vi er havnet midt i en buddhistisk sermoni, med messende munker, røkelse, brennende " penger".
En liten stund stopper det hele opp, de ser på oss alle sammen, før de fortsetter.
Jeg står med klump i halsen, beveget som bare det og lar kamera hvile. Dette er en opplevelse jeg IKKE tar bilder av, det er for meg respektløst.
Denne opplevelsen vil jeg bære med i hjertet og minnet, for alltid.

En helt unik dag går mot slutten, vi skal mot byen igjen, til storbyens smog og kaos, til middag arrangert til ære for oss, av søsknene til Mongs far.

Etter denne dagen kan jeg si jeg har opplevd det virkelige, det unike Kina.
Minner jeg vil bære med meg som en stor opplevelse.



Mitt første møte med landsby Kina. Bananer. Jeg har aldri sett banantrær før

Fiskebåter både til lands og til vanns

Bror med sin fru, svigermor, mormor og tanter
Veldig spennende å se de renser østers


Kinesisk Take away

Å bak på mopeden for å frakte ut mat


Sjøstøvlene var klare i det lokale tempelet
























Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar