tirsdag 20. september 2016

Gudsageren i Christiansfeld

Det å reise på ferie med vår familie kan være en utfordring til tider. 4 personer som alle har sine ønsker som ofte går i hver sin retning, bortsett fra i bokhandel eller bibliotek.

Over indgangsporten på sydsiden står det: "Det såes i Forkrænkelighed" og på nordsiden "Det oprejses i Uforkrænkelighed", hvilket vil sige, at livet skabes i forgængelighed, men oprejses i uforgængelighed.

I sommer  var vi i Danmark med campingvogna, med en som er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av museer og historiske hendelser, til en i familien som egentlig gir blanke( foreløpig) ble det noen runder vi alle måtte føye oss.
Far i huset og mor hadde på forhånd sagt vil vil innom Christiansfeld, en by på unescos verdensarvliste.
Jentene syntes det var helt greit med løfte om christiansfelderkake.

Brødremenighetens hotell

Det var med ærefrykt vi manøvrerte bilen og campingvogna i smale verdsarv gater, trangt og ille, men vi fant parkering for bil, vogn og hund mens vi kunne rusle rundt i byen.

Vi fant raskt butikken som selger visstnok de originale honningkakene( det gjorde de andre butikkene vi så også)
Vi kom inn i ett himmelrike i butikken Xocolatl, her kjøpte vi sjokoladetrekte kaker, originale kaker og sjokolade, før vi fortsatte vår vandring.

Ett av husene vi så, her ligger Christiansfeldsenteret.
Endeveggen er i tre.

Christiansfeld er grunnlagt av Herrenhuterne,brødremenigheten, på wikipedia kan vi lese:

Bakgrunnen for at Brødremenigheten slo seg ned her var Christian VIIs europareise i 1768. Sammen med Johann Friedrich Struensee kom kongen og hans reisefølge til Zeist i Nederland som var bygget av menigheten. I 1771 lot Struensee seg overtale av broren Carl August Struensee som da var ansatt i finanskollegiet til å invitere herrnhutterne til Sønderjylland i kongens navn.[3] I samtiden var Herrnhuterne kjent for sin arbeidsomhet og håndverksmessige dyktighet og håpet var at byen ville fremme handel og industri.

Lang lang rekke


De originale bygningene er veldig godt bevart, og følger en streng byplan, noe vi merket godt allerede i hovedgaten, alle inngangsdørene var helt like og likt malt.
De var flott å se alle disse byggene, mye med treverk på den ene siden av huset.
Desverre syntes vi voksne, mens barna tenkte heldigvis, var Brødremenighetens kirke stengt pga oppussing ( dermed er det allerede klart at vi må en tur til)


Brødremenighetens kirke var desverre stengt


For oss fra Drammen er Christiansfeld særlig spennende da Herrenhutterne stod sterkt i Drammen i byens øvre kretser. 
Flere fra feks Cappelen familien flyttet til stedet.
Vi så også at Camilla Collet hadde gått på skole, og bodd her.


I tillegg til kirken blir kirkegården, Gudsageren særlig nevnt som severdig og verdt ett besøk.
Den er så spesiell at hele vår familie  ble bergtatt, når man kunne sende barna på jakt etter grav NO 1( som vi ikke fant) og kan vi finne Drammen som fødested på noen av gravene????

Vi er alle like for vår herre

Gudsageren gjør seg spesiell med at kirkegården er todelt, menn er gravlagt på en side, og kvinner på den andre.
Alle støttene ligger på bakken, ingen pynt, ingen blomster, ingen lys, ingen bamser. Kun gravstøtten.
Kirkegården ble grunnlagt 1773 og innviet 2. april 1774.
Som sagt lette vi etter grav 1, en gutt som døde på vei fra Holland til Christiansfeld.
Kirkegården har alleer av lindetrær og stier, brødrene begraves mot vest og søstrene mot øst.

Vi fant ikke grav nummer 1, men grav nummer 7 fant vi


Vi gikk rundt lenge i stillheten som omkranset stedet, i ærefrykt over denne menigheten som gravlegger sine på denne måten.




I bilen etterpå lå stillheten fortsatt over bilen..... lenge..... helt til en stopp ble nødvendig.



Vi blir små i den store sammenhengen













Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar