Jeg klarte det NESTEN

Ganske mange mennesker lider av en eller flere fobier, så også jeg. Jeg lider av akrofobi, eller høydeskrekk for de som heller vil bruke det.

Jeg kjenner jeg blir skikkelig kvalm av dette bildet. Bildet er hentet hos anderssonpsykologbyra.se

Store norske leksikon skriver:

Høydeskrekk, akrofobi (av akro- og -fobi), sterk og ofte ukontrollerbar angstreaksjon hvis personen er over bakken og kan se ned. Omfatter bl.a. frykt for og unngåelse av å klatre i stiger, gå ut på balkonger, stå på kanten av stup eller kjøre veier langs stup. Høydeskrekk opptrer oftest i voksen alder.

En følelse jeg kjenner godt igjen....

Hjerte begynner å slå fortere og fortere, jeg er nesten redd det skal hoppe ut av kroppen. Jeg blir helt kald, får vondt i magen. Jeg svetter masse, hendene skjelver. Jeg må pine meg selv å se litt , men bare litt, ned..... Å gosh, det er laaaangt ned. Bena begynner å skjelve. Jeg er redd alt skal ryke og jeg skal dette ned. Jeg kjenner jeg begynner å bli svimmel, jeg veksler mellom å bite negler eller prøve å dytte de gjennom handflaten.

Å jeg blir kvalm, har lyst å kaste opp, blir tørr i munnen. Hele kroppen skjelver helt ukonntrollert. Stopp verden jeg vil av. Jeg ser ned igjen.... å jeg innser, å var det ikke lengre ned? Jeg har bare på meg ullsokker.

Ludvig og jeg er to alen av samme stykket. Bildet er funnet på google

Da jeg så Jul i Flåklypa slo det meg, jeg å Ludvig er ganske like, han har så høydeskrekk at han blir svimmel bare han bruker ullsokker.

Jeg er litt bedre da, holder med to par ullsokker for min del....

Det å ha høydeskrekk er ingen spøk, det kan være ganske ødeleggende for mange opplevelser. For min del, om jeg føler meg ukomfertabel i høyder får jeg veldig vondt i magen, kroppen skjelver, jeg begynner å mase på ungene om de er med.

Alt kan se ganske bra ut, men så fort jeg kommer bort fra det ekle, da kan jeg gråte, kaste opp, skjelve enda mer.

Men alikevel, jeg vil prøve å utfordre meg selv hele tiden når det gjelder høydeskrekken, hvorfor skal den styre hva jeg skal oppleve.....

Jeg har NESTEN vært på Galdhøpiggen, jeg kom meg over Styggebreen, jeg begynte på den siste stigningen før kroppen begynte å riste helt horribelt. Jeg ble kvalm. Jeg ble svimmel. Jeg var skrekkslagen. Jeg var helt vrak. Jeg satte meg ned og ble sittende. Men jeg var der NESTEN....

Slike bresprekker over Styggebreen er årsaken til at jeg bare NESTE kom meg opp på Galdhøpiggen.( Jeg er sikker på de var enda verre, inni hodet mitt var de ekstreme.) Bildet er fra siden til Panoramio

 

Jeg har tatt gondolbanen på Rjukan. Jeg hadde ingen mulighet å komme meg av før vi var oppe. Jeg har grått å studerte skjorte til Espen veldig på den sammen turen opp. Jeg har kastet opp på toppen av Gondolbanen på Rjukan. Jeg har gått ned til Rjukan. Men jeg klarte det.....

Jeg har vært på toppen av Peterskirken. Jeg har gått trappene opp, jeg har sett ned og jeg har NESTEN vært helt borte til gjerdet på toppen. Jeg har NESTEN tatt bilder utover Roma fra Peterskirken(jeg har bilder men takket være min kjære)

Jeg har risten meg over taket på Peterskriken, jeg har svettet så masse på Peterskirken at jeg måtte skifte.

Jeg har drukket 0.7 liter dispenser brus på styrten på toppen( å jeg liker ikke brus engang) jeg har kastet opp på toppen av Peterskirken. Men jeg har vært der. Jeg KLARTE DET.

Ett slikt bilde har jeg også, men ikke tatt av meg. Jeg kom meg NESTEN frem.... bildet er fra wikipedia

Jeg har kjørt pariserhjul i København på kvelden. Det skulle være romantisk. Det skulle være flott utsikt. Mulig det. Jeg satt tett inntil min kjære med øynene lukket hele tiden. Men jeg gjorde det.

Jeg har kjørt mange ekle veier i Norge(særlig på Vestlandet) Sikkert mye fin utsikt, men jeg vet det står masse spennende i Naf boka, eller i serviceheftet til bilen om det er det eneste.

Jeg har vært nesten i toppen av mange kirketårn og nesten fått se mange flotte utsikter. Min kjære har hatt med kamera å slik får jeg se det.

Jeg har nesten klart å bytte lyspærer i taket, jeg har nesten vært på toppen av ei gardinttrapp, jeg har nesten.......

Men jeg liker å utfordre meg selv også..... å nå skal vi til London med Londons Eye..... Enten så klarer jeg det, eller så blir det nesten......

London Eye er 135 meter høyt og turen tar 20 min(bildet er fra wikipedia) vil jeg klare det eller vil jeg klare det NESTEN? Tja si det vet jeg ikke enda....

Vi trenger utfordringer, vi trenger mange nesten i vårt liv, å det krever mot å si jeg fikser det ikke.... (Når vi er flere som reiser er de andre så heldige at jeg kan passe på vesker og bager.)

Men vi trenger også å kjenne på følelsen JEG KLARTE DET.

Har du noe du frykter, har du mange nesten i ditt liv? Jeg håper også du har mange JEG KLARTE DET.

Dråpe bilder en regnværs dag

De siste dagene har det vært kaldt vær, også her på Vestlandet. Men før kulda kom til kysten var det lett yr og nesten 10 grader ute.
Jeg synes det er fascinerende å se på vanndråper som henger. De henger der på snorer, på blader, kvister, leker, ja overalt. Hver vanndråpe er helt unik.
Når jeg i tillegg er glad i svartt hvitt bilder med en liten detalj i farger, ja det er jeg glad i bilderedigeringsprogrammet mitt.
Jeg bruker stort sett to stykker og kombinerer disse. Det ene er Adobe photoshop, som man kjøper. Det andre er ett gratis program, Picasa. Med disse to sammen føler jeg at jeg har det jeg trenger.

Den siste dagen før kulda kom var jeg ute i hagen med kameraet mitt, ett Nikon D 3100. Jeg brukte kitlinsa og ett makrofilter.

Dråpene henger så flott på snora.....

To bilder som er like, men ikke er det.De er redigert litt ulikt

Klesklypene hang nesten rett, men de hang på ei snor. 

Pjona votter

I år som ifjor er jeg med på fargealongen på Casakreativ.
Fargen for januar i år er blå. Det passet godt at Signemora trengte nye votter. Jeg hadde ett blandings garn fra USA, det er 5 % ull og resten nylon(ikke det jeg ville foretrekke men det jeg hadde liggende av blått garn.)
Oppskriften er en blanding av tre ulike oppskrifter jeg har funnet. Denne miksen blir gode votter synes jeg. Jeg har prøvd å både pjone og hekle votter og begge deler blir bra, men jeg foretrekker pjona til barna. De blir ganske tette, tettere enn heklet, å til barna er det hvertfall en stor fordel.


Da vottene endelig var ferdig sa frøkna, du mamma, du klarer absolutt alt du å jeg vil gjerne ha snøfnugg pynt på de nye vottene mine.... Ja oki... stor tiltro har hun hvertfall til mammaen sin. Etter litt leting på nett fant jeg ett vell av snøfnugg, men endte opp med en oppskrift fra nøsteblogg.
Mine snøfnugg ble heklet av solberg 12/4 og krok på 1,5. Gikk bare med en liten bit.

Var ikke lett å få godt bilde da den hvite snøkrystallen ødela masse for innstillingene på kamera. Å idag er vottene dratt på skolen.

En Tuk Tuk i Norge

I jula var vi med familie på Østlandet. Jentene hadde gledet seg til å bruke ski, særlig etter de hørte mor og far prate om at det alltid er snø på skauen..... Men ikke i år..... I år var det like grønt der som hjemme hos oss.
Det nye skiutstyret ble lagt pent ned, gitaren ble funnet frem og takket være fetter Anders ble det noen grep som ble lært.
Men det som reddet en grønn jul og nok ble en av julas høydepunkt var nok den nye kjøredoningen til onkel Audun og tante Åshild.

Prøvesitting i tante og onkels doning

For ett år siden kjørte de India på langs i en Tuk Tuk ( samme type tur som Gokstad og Bache på NRK, men de kjørte på tvers)

På kjøretøyet skal fintfolk kjennes

Eller er det denne?????

På denne turen fridde Audun til sin kjære og fikk ja...... Hva er vel da mer naturlig å tenke at en Tuk Tuk trengs når man skal gifte seg og vil være en perfekt bil for brudeparet.

Vi andre ville nøyd oss med tanken og lekt med den, men ikke Audun, han fant en tuk tuk til salgs i Sverige, og til søta bror bar det. Med hjem var en vakker og nydelig tuk tuk.....(eller hvertfall en tuk tuk)

Når det er startproblemer, reversen ikke funker, da må man bytte hestekrefter med håndkrefter. Når det bare er far som har lov å kjøre benyttes barnearbeid på Øvre Knive

Jentene prøvesatt førersetet, men når onkel tok de med på kjøretur var den hvite vinteren og skiturer helt borte. Vi elsker grønn vinter å kjøreturer. Detta var kult og vi har verdens kuleste tøffeste onkel.....

Juhu..... vi love to drive a Caddilac

Digg på tur

Oki..... så må tante dytte litt også da

Tuk Tuk i norsk landskap(siden Lindum er rett bak og hadde noe duft utslipp skal man være glad det ikke er lukt på bildet)

En enkel forklaring av FIBROMYALGI...VÆÆÆR sååå snill å LES!!! av gjesteblogger

 For mange år siden fikk jeg etter lange og mange undersøkelser diagnosen Fibromyalgi av fastlegen min i Drammen, Dr. Reine ved Grev Wedel legesenter, ( en fantastisk flott lege). Jeg er glad han tok meg på alvor og sendte meg både hit og dit før han satte diagnosen.

For ett år siden kunne revmatologen si at jeg hadde utbredt myalgi( slik jeg har blitt forkalrt det er utbredt det samme som fibro)

Jeg og mange andre leter etter forklaringer og artikler om emne, i tillegg hvordan kan man forklare dette for alle rundt oss. hvordan kan man unngå å bli en kasteball, hvordan bli tatt på alvor.

På nettet er jeg blitt kejnt med en annen dame med fibromyalgi. Hun har skrevet ett fantastisk innlegg som jeg får lov å bruke i bloggen min. Tusen takk Aina, besøk gjerne bloggen hennes. I gode perioder har hun samlet, klippet, skrevet og oversatt dette innlegget.

En enkel forklaring av FIBROMYALGI...VÆÆÆR sååå snill å LES!!! 

 

Det å forstå en kompleks forstyrrelse i kroppen- for dere som IKKE har den...

Fibromyalgi ER en kompleks tilstand, en sykdom som er vanskelig å forstå, spesielt for Dere som IKKE har en medisinsk utdannelse, men også for mange som faktisk ER medisinsk utdannet. Fibromyalgi involverer HJERNEN og NERVESYSTEMET og på grunn av dette har den en innvirkning på stort sett HELE kroppen.

Hvis du forsøker å forstå en person med denne tilstanden/sykdommen, kan det bli utrolig forvirrende. Vi som har denne sykdommen, har en bisarr samling av symptomer som ikke viser seg ved medisinske tester-blodprøver-etc, og dermed er det utallige leger og pårørende som bestemmer seg for at dette MÅ være et psykologisk problem. Så langt som forskning har kommet i dag, viser det seg imidlertid at dette IKKE er en psykisk tilstand-psykosomatisk lidelse- men en meget MEGET virkelig FYSISK sykdom! Det å sette seg ned å begynne å studere vitenskapelige termer som "neurotransmittdysregulasjon, nociseptorer, celleenzymer og opiatbaner"- er ikke alltid det enkleste-ikke engang for oss som har sykdommen.

Målet mitt med dette blogginnlegget er å forklare-med ENKLE ord uten en masse medisinske "dikkedarier"- å hjelpe Dere å faktisk PRØVE å forstå hva din mor, far, bedre halvdel, søster, bror, kusine eller fetter, eller venn- faktisk går igjennom på daglig basis- MED fibromyalgi!

FIBROMYALGI og SMERTE:

- Forestill deg at du planlegger en fest og du forventer at det skal komme ca. 20 gjester. Tre/fire venner av deg har lovet deg at de skal komme å hjelpe deg, de skal komme tidlig. Problemet er at vennene dine som lovde at de skal hjelpe deg, de dukker aldri opp...og du får plutselig ikke 20 gjester, men 100! Alt blir fullstendig kaos for deg.

Dette er kort beskrevet smertesignalene hos noen som har fibromyalgi. Cellene dine sender alt for mange smertesignaler(partygjester)-opp til hele FEM ganger mer enn hos en frisk person. Det kan forvandle et mildt trykk på huden til smerte.

Når smertesignalene når fram til hjernen- bearbeides dem av noe som kalles "Serotonin"...Personer med fibromyalgi har ikke nok serotonin(som disse vennene som ikke dukker opp for å hjelpe) og dette overbelaster hjernen.

Det er en slags kortslutning- brudd på ledningen som tilfører riktig mengde strøm fra en kilde og motoren får ikke riktig drivstoff. Det er ikke en innbilt smerte, det er en misforståelse mellom hjernen og kroppen som forvandles til en virkelig SMERTE...

-Det finnes andre substanser i hjernen som også forsterker signalene og "skrur opp volumet på anlegget" på absolutt alle områder. Hvis du ser forbi smertefølelsen, forsterker den også lys, lyder og lukter. Dette er med på og overbelaste hjernen. Det kan lede til hodepiner, forvirringer, skrekk og angst hos noen og til og med panikkanfaller.

FIBROMYALGIENS opp og nedturer:

Vi som er KRONIKERE- kronisk syke- vi er ALLTID syke! Har du sykdommer som kreft, virussykdommer eller tilbakefallssykdommer, er alt ganske konstant- du VET at personen er syk og det stilles ingen spørsmålstegn ved det! Det som i midlertid er forvirrende for Dere, er å se meg ligge til sengs mandag, men likevel vaske rundt i huset på onsdag. Vi som har fibro- vi bruker opp ALLE våre energi- ressurser så snart vi er opplagte til å ta igjen det tapte...for så å kollapse noen dager senere...Se på det på denne måten: Alle våre hormoner forandrer seg, på lik linje som vektøkning-vekttap, blodtrykk-alt kan forandre seg på en dag eller to-eller i løpet av en uke/måned etc. Alle systemer og substanser i kroppen fungerer på denne måten, de reagerer på ulike situasjoner ved å stige/falle.

Forsking viser at fibromyalgi DEFINITIVT har noe med unormale nivåer av flere hormoner og substanser. Ettersom alle disse går opp og ned i nivåer, så befinner en eller flere seg i normalsonen og innimellom ikke. Jo fler av disse hormonene og substansene som IKKE er innen normalsonen, jo verre er sykdommen og jo verre føler den som har fibromyalgi seg. 

FIBRO og STRESS:

En stressende situasjon forverrer normalt sett sykdommen. Vi reagerer forskjellig både emosjonelt OG fysisk på stress.

Fysisk reaksjon: Adrenalin og hormoner øker for å få gira opp kroppen litt. Vi har ikke nok av disse hormonene noe som gjør at stress forverrer vår situasjon. Hodet vil, men kroppen lystrer ikke!

Noe som er stressende for oss er:

Å få beskjed om å "ta oss sammen!"

Å ikke bli trodd!

Å føle oss hjelpesløs!

Lite eller null søvn!

Dårlig matlyst og kosthold

Skader

Fysisk stress

Følelsesmessig stress

Konflikter...

Pluss,pluss,pluss...lista er uendelig...

FIBRO og UFORDRINGER:
Tenk på ett tilfelle da du ikke bare var trøtt, men skikkelig SKIKKELIG utmattet...Helvettesuka i militæret...Den natten du satt oppe hele natten for å pugge til en prøve du MÅTTE stå på, men samtidig så var du så trøtt at det gjorde vondt i hele deg?

Forestill deg så at du skal være SÅ utmattet HELE dagen samtidig som du skal arbeide, passe unger, vaske hus, lage mat, handle etc. For de aller fleste mennesker hjelper det å ta en dag eller to med pause, eller en god natts søvn- for å bli kvitt den følelsen av utmattelse. For meg og andre mennesker med Fibro, er det ikke like enkelt. Vi kan slite med mange forskjellige søvnforstyrrelser-eller ha dem alle sammen:

- Søvnløshet (Vanskeligheter med å sove eller bare det å faktisk sovne!)

- Umulig å nå dyp søvn og bli værende i den

-Søvnapne: pusteproblemer som vekker deg mange ganger iløpet av natta...

-RLS: "Restless legs syndrome!" Det "kravler og kryper" under huden i beina og i armene også til tider, og man har rykninger som gjør det vrient å sove. Jeg har "maur i beina!"

-PLMD: "Periodic Limb Movement disorder: Ufrivillige rykninger i armer og bein som gjør det vrient å sovne. Den følelsen av at man ramler ut av senga, hele kroppen tykker til...den har jeg...

FIBROMYALGI i et NØTTESKALL:

Mange sykdommer involverer for det meste en del av kroppen eller ett system. Fibromyalgi involverer HELE kroppen og setter ALT ut av spill. Hvor bisarr og forvirrende de ulike symptomene er eller kan være, så er de forbundet med veldig reelle FYSISKE årsaker!

Fibromyalgi kan ta noen som er høyt utdannet(til og med leger!), folk som er ambisiøse, hardt arbeidende og utrettelige, og forvandle dem til et menneske ute av stand til å jobbe, rydde sitt eget hus, trene, tenke klart og til å aldri aldri noensinne føle seg uthvilt og frisk. 

Bare det å glemme ord, glemme avtaler...det er nedbrytende!

Og når man da får beskjed om å "lette på den feite ræva og gjøre noe!" Tenk Dere hvordan det føles?

*Det er IKKE en PSYKOLOGISK sykdom, man er IKKE utbrent eller deprimert

*Vi er IKKE late

*Det er IKKE syting eller simulering...eller som noen sa; "Aina FAKER!!! Det er bare piss at hun er syk!" Jeg hørte det...men har aldri sagt at jeg har hørt det!

FIBROMYALGI- er en dysfunksjonalitet i kroppen og hjernen som er vanskelig å forstå! En kortslutning og feilsammenkobling av nerver og impulser som er vanskelig å forstå, vanskelig å behandle og enn så lenge UMULIG å kurere! 

Tro meg: Det VERSTE er å INNRØMME det for seg selv, å innrømme at man MÅ leve MED dette, at man ikke kan gjøre NOE med det! 

Så den BESTE hjelpen vi kan få, er FORSTÅELSE og STØTTE fra FAMILIE og VENNER!!!

Innlegg fritt oversatt fra svensk til norsk av meg, jeg har tilført noen av mine egne tanker her i tillegg...

Originalforfatter er: Adrienne Delleo, Kilde: About.com, oversetter til svensk: Johanna Spetz

Jeg håper så INDERLIG at vi kan få litt anerkjennelse og hjelp/midler til mer forskning på dette området. Vi er 150 000 mennesker bare i Norge som har diagnose. Og mørketallene er nok store. Alt for få menn står frem fordi dette blir karakterisert som en "kjærringsykdom!" Vi MÅ få vekk fordommene, ikke bare hos allmuen, men hos leger og NAV i tillegg!

Håper dette ble greit oversatt.

Ha en fin natt videre:)

Aina

Julegave til meg selv

For første gang har jeg kjøpt julegave til meg selv. (egentlig burde dette innelgget kommet før jul) Rett før vi dro på ferie kom boka jeg har ønsket meg i hele høst. Juksekokeboka av Susanne Kaluza

Dette er ei superbok for deg som leter etter litt enke retter. Jukse deg til gode middager.
Boka tar for seg enkel retter, med noe halvfabrikata og noe du lager alt selv men evt fryser. Det Susanne legger mest vekt på her er at maten skal stå på bordet etter en halvtimes tid.

Normalt sett lager jeg det meste fra bunn av, men det er dager jeg ikke orker eller klarer lage maten slik. Da kan det være godt å "jukse" seg frem til enkle greie retter.

Jeg gleder meg til å bruke noen av disse rettene.

Godt nytt år

Jula er over, ett nytt år er kommet og vi skriver 2014.
Årets siste dager tilbrakte vi sammen med familie i Drammen. Det var en koselig jul hvor vi fikks ett familie og venner vi ikke hadde vært sammen med på ett par år.
Jeg fikk slaptte til tider godt av( men masse andre inntrykk som masse folk, sosiale tinger og tanger som tappet krefter fra en.)

Hjemturen tok laaang tid, lengre enn vanlig med dårlig vær over fjellet så ble det Filefjell. En ting er hvertfall helt sikkert, jula 2014 blir jeg i egent hjem. Lar barna få julegaver i heimen å slippe å ha med henger.

Uansett ett nytt år ligger foran oss. Ett år fyllt med blanke ark og hvor vi kan lage vår egen bok og historie om dagene som er foran oss.

Jeg har mange bøker jeg vil lese, hekleprosjketer jeg vil gjøre, noe kan starte med en gang og noe må vente litt til før jeg setter igang.

2024, er for oss alle mulighetens år. Vi kan gjøre hva vi vil med året som ligger foran oss.

Godt nytt år