Kina med Fuzhou som reisemål

Oktober/ november i 2015 var vi Kina, formålet med turen var lillebrors vielse med sin kjære Andrea.

Formålet med vår store reise var lillebrors vielse, her venter brudgommen på at det hele skal starte

Da vi kom hjem fra turen var vi sliten og trøtte og tenkte at nei, Kina er ikke hva jeg kunne tenke meg å reise til igjen, men spør du meg nå, så vil jeg si JA.

Teservering er en kunst i Kina, og ja jeg vil se det igjen, kinesisk te smaker ikke det samme her som i Kina, det har vel med lukter, inttrykk og helheten å gjøre

Ett år etter er jeg ikke like sliten og trøtt, heten og alle menneskene er lengre bak i tid, og jeg kan godt si ja jeg vil tilbake, jeg vil se så mye mer.

Rett ved hotellet vårt gikk byens hovedelv, fantastisk skue

Reiselysten blir ikke mindre når jeg siste uken har redigert flere av bildene fra turen.
Jeg ser steder jeg vil se igjen, steder vi fikk for lite tid til å nyte, av flere grunner.
Det ble for kort tid, vi var for mange. Vi var ett reisefølge på 13 stykker med veldig forskjellige interesser og bakgrunn.

For meg som ikke drikker brus, men vann eller vann med kullsyre, ble det utfordringer å spise ute, ikke alltid jeg fikk vann til maten, helt til jeg forstod at jeg kunne nyte medbrakt når vi spiste ute, da fant jeg vann på den lokale matbutikken,men cola var ikke vanskelig å finne

Jeg vil treffe igjen mennesker jeg knyttet bånd med, som har blitt endel av mitt liv gjennom bror sitt ekteskap. Mennesker som har satt spor med sin væremåte, sin åpenhet og glede, tross språkproblemer er det mennesker jeg har blitt glad i og vil treffe igjen.

Mennesker kan knytte bånd selv om språket ikke er felles. Mennesker som gjør inntrykk med hele seg

Etterhvert som jeg ser gjennom bildene vil jeg nok dele flere av disse med dere.

Denne sykkelen hadde ett fullt kjøkken, plutselig var det ett gatekjøkken som lagde og solgte mat før man syklet videre.

Jeg fikk sett steder i Kina norske ikke har vært( faktisk ikke turister i det hele tatt), jeg fikk derimot ikke sett det Kina vil vise frem, dit "alle" reiser...... Jeg ønsker å se mer av Fuzhou og området rundt, jeg vil se Bejing med Den himmelske fredsplass, jeg vil se terracottakrigerne, jeg vil se mure, markeder, jeg vil se Shanghai..... ja jeg kan si jeg vil tilbake.

Ett vanlig syn i Kina, men så utrolig eksotsik for meg som bor midt i fjell og norske fjorder på Vestlandet. Jeg håper jeg en dag kan få vist min brors svigerfamilie vårt eksotiske område

Mor som nålepute

Det er ikke lenge til vi skal ha en stor familieferie, vi skal til Kina.
For oss som familie blir det den store reisen. Men før vi kommer sålangt er det endel foreberedelser som må til.

Vi er jo vant med å reise endel, men det har kun vært i Europa, jeg har ikke vært i en annen verdensdel før og da blir man usikker.

Jeg tok kontakt med min gode venn Google som kunne anbefale meg å ta vaksiner, ettersom jeg forstod var det ikke nødvendig, men anbefalt.
Jeg følte meg ikke særlig beroliget av svarene til Google, og når Google ikke fyller kravene, ja da får man prøve gamle måten, å kontakte legen.
Legen kunne si at det var anbefalt vaksiner en til hver av barna og to til oss voksne.



Den ene var påfyll av polio og alt det greiene der(som er anbefalt påfyll hvert 10 år her hjemme) og det andre var hepatitt A, ikke at jeg vet helt hva det er og jeg er ikke sikker på om jeg vil finne det ut.

Legen skrev resept og apoteket gjorde så godt de kunne, men nei se der, noe var utsolgt frem til første kvartal 2016, det ble liksom litt sent.
Gode råd var ikke dyre, og med telefoner litt hit og dit klarte apoteket å finne frem nok vaksiner i rette doser til oss.

Jeg er veldig glad i alt som har med nåler å gjøre, skyr det som pesten faktisk. Jaja....igår var dagen kommet, jeg skulle trå til som nålepute.
Det ble ikke veldig mye bedre av viten om to vaksiner..... blek men fattet gikk jeg inn til legen, barna fikk sine vaksiner og ble sendt ut for å lese god litteratur på venterommet. Mange spennende brosyrer der om kjernejournal, donorkort etc.
Mor ble sittende, lykkelig for at barna ikke fikk se mors skremte ansikt da vaksinen med sprøyte ble pakket ut.


Svisj og svosj og en to tre så var man ferdig.
Da jeg gikk ut fra legekontoret vr jeg glad jeg var ferdig, men det var jo ikke vondt. Uansett er jeg lykkelig vitende om at det er lenge til neste vaksine for min del.

Følg med på bloggen videre, jeg håper å kunne oppdatere litt underveis for dere som ikke skal ut på den store reisen i lag med oss