Såre føtter er ute å trange pensko, kaker, is og brus er fortært å da er det på tide med et tilbakeblikk på festdagen som ligger bak oss.
Dagen startet med flaggheis, husetes eldste skulle spille ved flaggheis på samfunnshuset, mor og far stilte opp ferdig pyntet, klare for dagen å såre føtter.
Vel hjemme måtte eget flagg til pers, siden vi ikke har fått opp flaggstang enda ble det balkong flagg, men samma det, flagg er flagg
Etter frokost er man nesten klare til å dra avgårde
Vel nesten klare, bare noen få bilder først, på dette tidspunktet er det fortsatt bunaden som er på
Det å skulle få bilde av korpsjenta sammen med en av oss var lettere sagt enn gjort, men en bunadskledd mor klarer å hanke henne inn for å gi de siste formanginger
Svelgen var velsignet med mye godt vær i år, ikke noe er vakrere enn 17. mai på vestlandet når himmelen er blå, snøen ligger på alle topper og man ser flaggene vaier
Etter hvert blir man sliten, å jeg skulle gjerne ha byttet å hatt ei vogn å ligge i.........
Det er godt vi blir passet på, i år hadde lensmannskontoret alt mannskap ute under toget, først i toget kommer lensmann og tryggheten senker seg.
Trenger man ekstra trygghet er det god å ha med ekstra trygghet
Hipp hipp Hurra |
Trommer er kult og lager mye lyd.
Det er som sagt viktig med tryggheten som finnes på ett lite sted, og noen ganger er det ekstra godt å dele tryggheten, gleden og dagen med gode venner
Dagen nærmer seg slutten, bunaden er ikke lengre bunad, den er transformert til tvangstrøye, korps skoa er ikke lengre gode å ha på, uniformen lengter etter skapet, bunadsforkle er blitt spettete i fargen, regnet kom over oss helt på slutten og hornet fylles med vann......
Alt i alt, alle var enige om at det hadde vært en fin dag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar