Det er Lolland.
Vi befinner oss på Kragenæs camping, og akkurat her på Lollandkom varmen over oss, men redingen var nær og vi hadde lest reklamen om de lollandske alper. Her kunne vi kjøle oss ned i høyden, vi regnet med litt slit opp til topps, men i det alpine landskapet ville vi bli belønnet med litt kjøligere vær.
Svetten haglet, bikkja var helt skutt av varmen og klokka var ikke passert ti på formiddagen enda, nå var det på tide å bestige disse alpine toppene slik at vi kunne kjøle oss ned.
Jeg med min høydeskrekk var noe skeptisk men så en utmerket anledning til å utfordre mine redsler. Skal man komme over frykten, bekjempe de eller føle seg fantastisk så må man se frykten i øynene og møte den.
Jepp dette skulle jeg klare, vi kjørte ett lite stykke fra campingplassen ca 2 km, bilen og alt utstyret ble plassert, det var godt med ny bil, skikkelig terreng bil med lavserie og alt. Basecamp ble etablert omtrent på havnivå og vi gjorde oss klare med alt som trengs for en real tur.
Men...... Telt var jo ikke med, fjellstøvler trodde vi ikke at vi trengte i Danmark, men solide sandaler ble satt på ømme føtter, fjellbuksa ble erstattet med shorts(dog lå alt vi trengte ved basecamp) vi var rikt utstyrt med nødvendig utstyr for en klatre ekspedisjon.
Godt fottøy-sjekka
Drikke-sjekka
Mat-sjekka Espen hadde noen pastiller i lomma
Spade-sjekka og byttet ut med kamera
Kompass-sjekka. Mange fine aper til telefon
Så var man klare for en laaaaang tur til den magiske toppen Baunehøj.......
Jeg trakk pusten dypt og startet på klatringen. Det at danskene hadde vært forutseende og bygd masse trapper opp gjorde det hele mye lettere, men siste delen måtte vi ty til våre norske gener og finne frem fjellgeita i oss.
Jeg klamret meg godt til flaggstanga på toppen.....det var så høyt at...... |
Selv Espen måtte innse hvor stor frykten var |
Vi nådde toppen raskere enn ventet nå kom spenningen..... Ville jeg klare å nyte utsikten?
Flott utsikt fra toppen |
Godt vi hadde en benke å hvile oss på |
Jeg trakk pusten dypt stålsatte meg å tittet opp.... Utover gikk greit også, men da jeg måtte se ned kunne jeg så vidt skimte basecamp dernede, langt der ned.
Laaaangt der nede kunne vi skimte badecamp. Godt vi hadde terrengbil |
Skrekken tok meg og jeg gikk langt bort fra kanten, klamrer meg til varden skrekkslagen men med en følelse av stolthet jeg klarte det...... Jeg besteg Lollandske høyeste topp uten å ha tatt skrekken.
Jeg klarte til og med uten å dette gå de hele veien ned igjen ........ Men Sandsegga eller Hornelen får nok vente litt.....
hvor høyt det var? Kjempehøyt..... 30 meter høy stod det på skiltet ved basecamp
Baunehøj var hele 30 meter høy |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar