Jeg flyttet sammen med min kjære, vi giftet oss og under første fødsel fikk han løfte om hund. Som sagt så gjort, etter en stund modnet hundetanken hos oss. Jeg ville aller aller helst ha en Cavalier, som i mine øyne er det flotteste som finnes. Godlynte og fine familiehunder. Min kjære mente og mener vel fortsatt at de er alt for små.
Vi tok kontakt med en omplasseringsorganisasjon og fikk hilse på lille søte Nuffen. Vi var blitt enige om noe som var "pent brukt" Nuffen er ett selvfølgelig navn på den vi overtok. Vi tenkte noe mindre og søtere tror jeg. Han var labradormix og stor som ett uvær. Min kjære som syntes cavalier bjeffer masse fikk en labradormix ispedd masse schefer..... Som buldret mye mer enn enn liten cavalier. Nuffen bjeffet og buldret å skremte omtrent fanden på flatmark, men han var verdens snilleste godeste gamle hund.
Nuffen ble gammel og grå, da begynte vi å tenke på en ny. Denne gangen ville vi ha valp. En litt mindre som jeg jeg kunne gå tur med.
En aktiv BorderCollie Mix er ikke lett å ta bilde av. Som oftest er han litt uklar i kanten. Bevegelse er noe han er flink på. Her er vår lille Balder ca 4 mnd og ligner fortsatt en liten ball |
Kanskje en Cavalier foreslo jeg, men fikk ikke aksept denne gangen. Derimot så vi på en border coliie mix. Border collie er flotte familiehunder, lette å trene og glade hunder.
Vi fant en på Finn, leveringsklar februar 2011. Jada, den lille skjønne ballen ble med oss hjem. Han var rolig som valp men så ble han større og løper rundt og er en ekstremt glad hund.
Hos oss får han vel litt for lite trening og lært seg å gå i band har han ikke, jeg klarer ikke gå tur med han, han er sterk som få og elsker å stikke av når det lukter godt rundt oss av damehunder.....
Lille Balder han er nå 3 år, blanding av Border Collie og Flatcoatretriver, mora er ren border, faren er halvt border. Så vår adhd hund er 75 % border collie, i hodet er han 120 % border. To aktive glade raser sammen, dyrlegen kunne berolige oss, han ville bli rolig, sånn rundt 12-13 årsalderen.... så dør han....
Men neste gang kanskje jeg får gjennom en cavalier????
Fanget av linsen i ett godt øyeblikk. Gjeterinnstinktene er der, nå vil jeg samle flokken min. |
Det har ikke så masse å si lengre. Vi har hatt flotte hunder av blanding som er fine familiehunder, som passer inn hos oss. For meg trenger jeg ikke betale titusner for en renraset hund med gode aner og gener. Vi har betalt ett par tusenlapper for verdens beste.
Vi skal ikke på utstilling med hunden(selv om det er artig) vi skal ha en venn, en som passe inn i vår familie.
Det har vi nå. Verdens beste venn.
Familiens beste venn. |
Finn en som passer ditt behov og din familie.
Vår vakre vakre Balder |
En BC-mix er laaangt unna Cavalieren ja.. ;D Har en selv, der moren er ren BC og faren er en blanding av BC, Samojed, Leonberger og Irsk Setter. Jeg hadde heller ikke valgt en ren BC, men er glad for at Leonbergeren og Samojeden ligger og roer i bakgrunnen. Skal du roe en BC hjelper det ikke å kun gå lange turer, men noen få minutter med hjernetrim om dagen i tillegg gjør underverker. De er virkelig kloke, og trenger å få bruke hodet og vise klokskapen sin. Håper dere får mange lange år med den flotte karen. Jeg har fått meg en bitteliten Petit Brabancon i tillegg til min store venn. Jeg var heldigvis i mye bedre form da jeg fikk den store, og klarte å jobbe masse med han så han er en ganske rolig og lugn kar nå. Da går det fint å ha to, og den minste veier jo ikke fem kilo engang.. :)
SvarSlettVi koser oss masse med bc mixen og han er en god mix ja
Slett