Skuta Anna

Jeg har alltid satt ekstra stor pris på min farmor og farfar, for meg var de, særlig farmor helt helt spesielle. Farmor fikk meg også intressert i familiens historie og kunne fortelle en del historier.
Det er vel på grunn av henne jeg egentlig startet med slektsforskning/gransking/historie.
Da jeg var liten hadde vi ett gammelt skutebilde hjemme, ett tredimensjonalt bilde.
Jeg tenkte aldri egentlig så veldig over det. Det var jo bare der. Senere var det hos pappa. Det var endel av han og vår identitet. Det var bare der.
En dag så jeg plutselig at onkel også hadde ett slikt bilde. Da jeg bemerket dette til farmor kunne hun svare meg ja men det er ikke rart i det hele tatt, det var oldefar som lagde det. Min kjøre oldefar Aksel Gunnerius.
I ettertid hadde dette bildet for meg hvert noe jeg har likt mer og mer. Da pappa nå før pinse ringte å spurte om jeg ville ha det bildet, ble klumpen i halsen veldig stor, og selvfølgelig sa jeg ja. Det er både oldefar, farfar og barndommen min i ett bilde.

Bildet ble tatt pent fra hverandre, vi børstet av støv, farget der fargen på bølgene var blitt borte, festet det løse seilet og satte på rammen igjen. Å nå, ja nå har bildet fått hedersplassen i på kjøkkenet/spisestua vår.