Hvor er alt jeg skulle handle?

De rundt meg står opp, selv kejmper jeg virkelig med å lukke opp øynene. Det er tungt og vanskelig. Smertene jager gjennom kroppen, å gudskjelov, jeg lever idag også. Må jo det med de smertene. Alle kroppsdelene er der, eller vent litt.....nesa, er den der? Jeg kjenner den nemlig ikke. Prøver å lfte handa opp, klarer det omsider. Å puh..... trodde nesten ensa var borte jeg siden den ikke var vond.
Selv øynene svir og verker, men det kan jo komme av at jeg har telt klokkeslag og gjøken hver hele og halve time frem til omtrent 5. Ikke rart kroppen melder om streik kl 7 da.

Jeg får tilslutt bena under meg og reist meg opp, da det kjennes ut som om bena skal svikte helt, men klarer da å komme meg inn på badet får tatt en varm varm dusj slik at smertene lindres litt.
Så er jeg klar for resten av dagen. Skal bytte dorull og kreftene i henda tar liksom litt slutt å dorullen detter i gulvet. Da jeg mister den for fjerde gang, rett ned i do, begynner jeg å ane hvor denne dagen bringer meg. Heldigvis dro jeg ikke ned i ren frustrasjon. Dette blir understreket av at jeg knuser 2 kopper da jeg rydder ut av oppvaskmaskina, bare fordi jeg mister en en kopp ned i skuffen den skal stå. I dragsuget tar den med seg hanken til en annen kopp også.
Handlelista blir skrevet nøye for deretter å bli lagt i lommeboka. På butikken finner jeg frem lista mi, og starter handlinga. Dette går strålende. Har heldigvis vogna å lene meg mot og superlimet har festet smilet godt på. Ingen skal se hvordan jeg har det i dag hvertfall.
Det å handle etter liste er for meg en liten nedtur. Jeg har alltid husket alt jeg skulle ha, husket alle bursdager, telefonnumre og datoer. Samtidig med liste får jeg med meg alt, eller?????
Vel hjemme etter handleturen er ikke fangsten helt slik som jeg hadde tenkt. Deodoranten som stod på lista hvor er den? Hmmmm, ikke her i hvertfall, men jeg har fått med meg roastbeef og italiensk salat på tilbud. En salat som er satt ned pga dato, som blir satt i kjøleskapet og deretter glemt bort til den må kastes. I stedet for tørkepapir har jeg fått 3 blader til ungene..... Tannbørster og batterier er erstatt med brokkoli og yoghurt som slett ikke stod på lista denne dagen. Å hvor i all verden er batteriene jeg MÅTTE huske????? De står jo ikke på lista engang. Heldigvis husket jeg i siste liten at jeg ikke trengte servietter, fikk jo ørten pakker av Monica så det er ikke behov. Får lagt de tilbake, å heldigvis for unga så husker jeg lørdagssnopet hvertfall.

Jeg må hvile litt og sovner  IGJEN..... finner ut at det kan være godt med en kopp kaffe og leter etter koppen min. Men den kan ikke sees, nei vel, da står den vel i oppvaskmaskin da. Tar en ny kopp og skla sette inn i kaffemaskina, men i all verden..... der står jo kaffekoppen jeg lette etter...

Bildet er hentet fra politiken.dk

. Full av kald kaffe. På benken ligger ei tør skvie med smør som ble glemt å spist.....
Smertene er i ferd med å ta overhånd igjen så jeg smører inn armene med tigerbalsam. Tar med kaffen i stua, finner hekletøyet å gnir meg litt i øynene.... Uten å huske at henda nettopp har smørt inn armene med tigerbalsam..... Jeg kan love dere at det svir noe så innmari.
Når kvelden endelig kommer er det godt å finne kjærlighetserklæring fra barna mine på nattbordet. Oppå boka jeg ville lese, men som jeg ikke klarer å holde oppe.

Det er på slike dager jeg virkelig vet at fibrotrollet er her og at jeg er midt i fibrotoppen...... Heldigvis vet jeg at dette går over. Heldigvis vet jeg at bedre dager kommer. Heldigvis vet jeg at jeg elever. Å jeg tenker, jeg er heldig tross alt. Det kunne vært så mye mye verre.

Heldigvis har jeg også mange gode dager