Blåbærturen og litt attåt

Det var engang en liten familie som bestod av mor, far og to små barn. Denne lille familien bestemte seg for en liten tid tilbake å begi seg ut på tur.
Moren smurte mat, fant vann på flasker og regnkle, tilfelle mye fukt fra oven. Faren fant frem bøtter og bærplukkere mens de to små jentene løp rundt og drev omtrent sine foreldre til vanvidd med alt maset sitt.
Etter kun kort stund kunne den lille familien sette seg inn i bilen og bak kom det to tomme bøtter, to bærplukkere, to sekker og ett liggeunderlag de alle kunne sitte på.
Denne dagen var det til alt hell opphold, selv om skyene skjermet for sola, men den lille familien var fornøyde og fra baksetet rullet det film hele veien inn til fagre Grønndalen. Den lille familien hadde hatt flere utflukter dit tidligere og visste hvilket vakkert skue som ville vise seg frem, med fosser, elver tjern og ikke minst høge fjell...
Etter rett over en halvtime og underholdning av selveste Kaptein Sabeltann åpnet den innerste delen av Grønndalen seg dor familien og man var klare til å ta på regnbukser og spente på om det ville åpenbare seg litt blåbær.

Og gjett om.... "I skogen var det blått som bare det" Så fant de seg ei tue hver og ropte fritt for den.
Området å plukke på var stort, men de trengte ikke å bevege seg lant. 20 meter fra bilen kunne de begynne å plukke.

Moren og faren brukte plukkere, den eldste datteren plukket i ett krus og den minste, ja hun plukket rett inn i munnen, noe den eldste også gjorde. Noen ganger kunne man komme i hu herr Prøysen, finn et strå å træ dom på.... Ett er for gammalt det lar vi stå.... selv om det var om jordbær, kan det også brukes på blåbær.
De to jentene pratet og spiste, det var kanskje for å hvile ørene litt at faren plugget på ipoden og kunne nyte sin diverse musikk mens han plukket ivrig.
TIl tider kunne man såvidt over to tuer skimte lyst, nesten hvitt hår og ei hånd som ivirg beveget seg mellom tua og en liten munn.

Etter en time var ei bøtte(ti liter) full og magen tom.
MOren var da nede i bilen og hentet sekk med mat kjeks og drikke så satte de seg ende ned og kunne nyte deilig niste og jommen kom ikke sola også. Å hvorfor tnekte man da på Å vestland vestland når eg ser deg slik....

Etter matpausen begynte faren å plukke mere bær, mens arna plutselig var i fjellbekken og badet med klær.
Moren ble stående og passe på de søte små, som etter en kort stund fikk ta av seg regnkle og bade helt i bekken. Etter to timer satt den lille familien atter i bieln klare til å dra hjem og i bøttene var det nesten15 liter blåbær.
Vel hjemme ble det sylting og safting og fornøyd kunne moren sette 12 glass blåbærsylte og 7 flasker blåbærsaft ned i kjelleren og tilbehøret til pannekakene var reddet for denne gang.

En stund senere og faren alt var ferdig med å lage terrasse gulv ute foran stua fikk den lille familen besøk fra austlandet. Det var barnas mormor og beppis som hadde ferie og nesten ganske plutselig stod i stua. De ble noen dager og i løpet av disse dagene fylte man bilen og dro til Selje og til Barmøya der beppisen sin far var født og oppvokst.


For barna bak ble det først en lang og kjedelig tur, men høydepunktet var nok den bittelille ferga hvor vi måtte rygge på.
På Barmøya fant den utvidet lille familien raskt veien til Røyseth og man kunne bese fødegarden til "farfar" De ble imponert over landskapet, roen og det meste.
På garden denne dagen var det sommergjester en tremening eller noe slikt av beppisen og han hadde to store gutter.

Familiens barn la sin elsk på disse gutta som tok med barna i fjøset og bar ut store bløte kyllinger, men du hildrande du, lykken var fulkommen da man kunne bruke lang tid med triks og fanteri på trampolina til gutta.....

Og snart gikk ferien mot slutten for den lille familien...
Og i tilfelle du lurte..... den lille familen... ja det var oss....(bilder kommer)

Denne uka har jeg brukt masse tid på å scrappe og det er blitt en fin Lo av pappas nye hund, kjakt cockeren Sara, og endel andre ting er også laget.

På Onsdag var Sigrid og jeg i bursdag hos Emil som ble 7 år og hvor mange barn som var der? Tja, ikkje vet eg.... Men unga sa det veldig godt selv, detta var litt av ein fest... Og gøy var det.
Vi hadde også besøk av Årstein fra mandag til torsdag. For dere som lurer Årstein skriver bygdebok for Bremanger og de gangene han er i Svelgen, ja da bor han hos oss.
Nå er vi snart klare for ei ny veke, men først skal vi nyte resten av helga....
Og følg med følg med, plutselig kommer det bilder, jeg må bare sette meg på dataen i kjelleren og ikke på laptopen oppe, men viasat history og Livet med Napoleon i bakgrunn.....
Jepp, lørdag og rocknroll i det Frøyslandske hjem.