Hadde aldri trodd jeg skulle si det, men endelig er helligdagene over.... Helga har forsåvidt gått fort, men samtidig har det vært ganske kjedelig også. Lørdag hadde jeg en aktivitet og idag har jeg hatt en økt, and thats it. Tida blir ganske lang når man ikke har noe og ikke noe skjer.
Søndag lå jeg litt ute i sola, og smurte meg inn, men ikke nok, og som Ingrid sa det så godt, raud er ein ill farge.... Men det er gudskjelov bedre idag.
Igår kveld var det bingo, men jeg kan styre mine lyster for slik aktivitet.
Har fått brukt pinsen til å slappe av, men alikevel så mangler kreftene gitt. Blir jo sliten av å eta frukost jo....
Samtidig går tankene endel til Yun Hilde og familien som leter etter broren Åsmund. Han har vært savnet siden onsdag og de aner ikke hvor han er. Jeg ber alle som bor i Drammensområdet om å sjekke dt.no for å se bilde og lesebeskrivelse, slik at dere kan holde øynene åpne etter han. Det må være ille å leve slik i uvisse. Siste registrering av han er på ei mobilmast i Lier, nær Liertoppen, og etter det vet man ikke mer.
Da han forrige ble borte i Drammen var det selvfølgelig ganske ille det også, men det angikk ikke en selv. Slike ting skjer alle andre egentlig, å nå har det rammet ei venninne, det blir liksom litt sterkere da.
Nå er det kvelden for en sliten gammel skrott og her på heimen går alle til ro sånn litt etterhvert og i morgen er man atter klar for nye oppgaver.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar