Via butikken Boklageret ble jeg trukket ut til å prøvelese boken før den kom i salg i butikkene rundt omkring.
Jeg var ganske spent da jeg hentet boken og gledet meg til å lese. Jeg tok fatt første kvelden på denne boken som handler om å få en ny sjanse i livet.
Jeg synes boken hadde en litt rotete begynnelse, men etter noen sider kom jeg inn i hvordan forfatteren hadde skrevet og lagt opp handlingen.
Jeg klarte ikke lese mye denne første kvelden, men tok fatt igjen neste dag..... dag, ble kveld og kveld ble natt, jeg klarte bare ikke å slutte før jeg var ferdig, å da ville jeg bare vite mer, jeg ville fortsette å lese om denne brokete gjengen som alle lette etter og fikk en ny sjanse i livet.
Det er den 87 år gamle Mina som eier Blondehuset, her er hhun født, her har hun bodd som gift og arbeidet som kunstner, hun lar flere få flytte inn til seg etter hun blir enke
Forlaget selv skriver:
"
Det er en broket forsamling. Forsiktige Johan reagerer allergisk på motgang i livet, Lillian kjemper mot det meste og skjuler en historie som hun skammer seg over, og Egorbert rømte hjemmefra da han fant sin kone naken med pianostemmeren oppå pianoet. Og så er det Anna, som er den som står Mina nærmest. Selvstendige Anna, som endelig finner kjærligheten – på kroa og på prekestolen!
I Blondehusets trygge favn samler de krefter og mot til igjen å møte hverdagen.
Og hvilket liv det blir!"
Jeg synes dette er en utmerket feel good roman, forfatteren leker seg med språket og klarer å drive meg som leser fremover hele tiden.
Boken er fylt med lun humor, glede og medmenneskelighet.
Dette er en bok som er lett å lese og man blir raskt glad i de ulike personene som er med, man blir stående på sidelinja og heie de fre, tørker en tåre på deres vegne.
Jeg er spent på bok to fra denne forfatteren, og håper på en oppfølger til Blondehuset.
