Zalando

Som mange av dere sikker vet, eg hev ein lisjebror. På norsk: Jeg har en lillebor, ich hab ein Bruder.
Jepps, en lillebror, ja ikke det at han er så liten lengre.
En gang i tiden var han mindre enn meg hvertfall, nå er han såvidt pittelitt høyere enn meg. Men han er fortsatt lillebror.
Det var engang jeg gjerne ville gi han bort, å beholde bikkja.

Oki, innrømmelsen sitter kanskje litt langt inne........ Men jeg angrer ikke på det valget idag da. Jeg er nemlig veldig veldig stolt av bror min.


 


I juni kom han hjem til Norge. Da hadde han fullført bachelorgraden sin i internasjonal markedsføring i Shanghai, Fudan universitetet. Ikke bare fullførte han, han ble beste utenlandske student. Med toppkarakterer, ja selv i kinesisk fikk han gode karakterer. Er det rart jeg er stolt?

Vel hjemme i Norge flyttet han inn igjen hos mamma igjen, søkte om dagpenger fikk det innvilget, men det var ikke lenge. Ett par uker gikk før han var først på telefonintervju, deretter intervju for samme bedrift i Berling og kun ett par dager etter fikk han tilbud om jobb.

Nå jobber han for ett firma i tyskland Zalando. Zalando er i Europa godt kjent for sin nettbutikk(særlig skoavdeling, Ich leibe schuhe) Jeg har mang en gang siklet på disse sidene. Ikke bare sko, men masse annet også. Det er bare ett stort MEN og det er jo at de ikke sender til Norge.
Men sitter jeg hjemme å gråter? Neida, for her kommer bror inn i bildet. Junior manger Røyseth, han er med på å bygge opp ny nettside. Jippi. De skal opprette nettbutikk i Norge, og det er rett rundt hjørnet.
Ta en titt HER for å se alt de kan friste en stakkar med.....

Ich liebe mein Bruder

Supertanta

Jeg er så heldig at jeg har mange flotte personer i mitt liv, en av de er ikke supermann, men ei supertante.
For meg har tante Nelly alltid vært supertanta, da jeg var liten var vi MASSE hos tante Nelly og onkel Skrue. Jeg elsket å være der.
Stemningen, atmosfæren, tryggheten og gleden med å være hos de. Det er en del av barndommen som er med meg den dag idag. Når vi er på østlandet prøver jeg å få tid til ett besøk, desverre blir det altfor sjelden, emn 1-2 ganger i året får vi det hvertfall til. Dessuten har vi jo telefon og snailmail.
Det gleder meg når jeg ser at barndommens minner blir overført til neste ledd. Jentene elsker å komme til tante Nelly.....

Selvfølgelig talte det vel ikke negativt for tantes del at hun hadde hunder. Ikke bare en men mange.... Tante drev med oppdrett av Cavalier King Charles Spaniel. Verdens flotteste hunder. Da jeg var omtrent 10 år var jeg så heldig at vi fikk ei flott tispe på fòr for tantesen. Silvia,ei flott tricolour tispe som var flott å se på, gjorde det bra på utstillinger og var verdens beste og mest hengivne venn.
Det å ha henne gjorde bare hengivenheten for cavalierer enda større, og den dag idag er min største drøm å få ha en cavalier igjen. En hun av perfekt størrelse og gemyttet er noe av det beste. (Ikke for det Balder er super han, men han er ikke DEN rasen)
Jeg hadde masse kos med Silvia og skuffelsen var derfor stor da vi måtte levere henne til tante..... Jeg fikk en lillebror(verdens beste bror da) men det viste seg at det lille krapylet som bare skrek var allergisk mot hun...... Jeg vet jeg ønsket at mamma hadde gitt han bort is tedet for hunden, kunne ikke da skjønne hvorfor vi trengte en baby istedet for bikkja.... Jeg er jo glad for det idag da.... For jeg har fortsatt supertanta og en superbror

Men tante Nelly stillte opp og så lenge jeg kunne besøke henne fortsatt og kose med hennes hunder var det lykke ja. Min kjærlighet ovenfor tante og hundene har smittet over på jentene. De elsker å komme til tnata og kose med hundene(jeg tror de gjerne skulle sneket med seg en i veska når vi dro)



Da jeg lette gjennom gamle bilder her hjemme fant jeg jo ikke noen gode bilder av storsjarmør jenta men helt uredigert er dette Highgoves Silvia

Så kom smokketrollet og bikkja måtte vekk