I Wesleys fotspor i London

Jeg har tidligere skrevet jeg er kristen. Jeg tok ett standpunkt for flere år siden å gikk ut av statskirken sammen med mamma, vi meldts oss inn i Metodistkirken i Norge.

Da vi var i London hadde jeg på forhånd funnet ut om Metodistmuseum, Wesleys house og Wesley Chapel.
Lite visste jeg vel egentlig om hvor stort metodismen og Wesley er/var i London.
Ganske tilfeldig skulle vi komme over mange ting oh bygg som var spor av metodismen. På metodistmuseet fant jeg sågar en egen brosjyre som het Walking in Weslesys steps......

Gjennom bildene nå vil jeg guide dere rundt i Metodist spor på vår vei i London.

Det første jeg fant omtrent, vi hadde gått av undergrunn på Kings cross og på vei til hotellet. Der var hotellets nærmeste nabo. Artig opplevelse

Dag 2 skulle vi til Westminister, å der rett bak Westminister så vi dette store monumentale bygget. The Metodist Central Hall. Bygget stod ferdig i 1911 og er i dag konferanse senter. Det er plass til 2500,- inne i selve kirkerommet. Det var voldsomt å se noe slikt, dette er jeg liksom endel av.

Det nærmet seg lunsjtid og i Metodist Central Hall hadde de Wesleys Cafe. Selvsagt skulle lunsjen spises her.

 

 Til alle som er i London kan jeg anbefale denne kafeen. Den er åpen for alle. I kjelleren på Metodist Central Hall ligger den. I store lyse kantinelignende lokaler, men med en lun og rolig atmosfære. Prisen var rimelig. Vi valgte dagens rett, en slags nudler med wok. To porsjoner med to kullsyrevann kom på 130 norske kroner til sammen.

Mitt hovedmål fant vi ikke tilfeldig. Rett utenfor den store turistkjernen ligger Wesley House og Wesley Chapel. Vi ble tatt i mot av Wesley selv.

Wesleys Chapel også kjent som Cathedral of World Methodism. Jeg vil gå så langt å si at dette er for metodister hva Peterskriken er for katolikker. Kirken ble bygd i 1778 og designet av George Dance the younger. Hele stedet kan man også besøke på nettet. Ta en titt HER

Vegg i vegg med kirken ligger Wesleys house. Her er det innredet slik det kan ha vært når Wesley bodde der, samt noen av Wesley sine ting er der fortsatt. Spennede æ en utrolig flott guide som boblet av kunnskap. I underetasjen i kirken er metodist museet.

Bak kirken er det en liten kirkegård, rettelse ganske stor var ett par tusen som lå gravlagt i grunnen der. Men for oss, eller meg var det denne som trakk. Wesleys grav. Det å stå der, ha en stille stund gav mange følelser. Såpass masse at da vi satt inne i kirken etterpå, da kom det noen tårer.

Etter Victoria and Albert Museum kom jeg tilfeldig over denne karen jeg syntes jeg d.ro kjensel på. Mr John Wesley.... På kirkegården til St. Pauls Cathedral. Mer om stauten kan dere lese om HER

Selv på V&A fant jeg spor etter Metodistene. I ett monter stod dette nattverd settet. Her var det bilder og tekst og andre ting om Wesley/metodistene. Gjenstandene var utlånt fra Methodistmuseum.

 Her hjemme er ikke metodismen så veldig stor. I 2005 var antallet medlemmer ca 13 000, dette tallet har økt noe.
Metodistkirken i Norge er medlem av the United Methodist Church. Det finnes også en rekke andre metodistiske kirkesamfunn. De aller fleste av dem er medlemmer av World.
På verdensbasis er det over 75 millioner medlemmer.

 

Jeg er en stolt Metodist!

Som så veldig mange andre er jeg veldig glad i å reise. Reisemålet i seg selv er ganske viktig, for meg er det vikitg å kunne oppleve ting, se nye ting og få andre impulser. Som så mange andre.

Når vi er ute å reiser er vi alltid innom ett ukjent antall kirker. Er det en åpen kirke, ja det er det en stor sjanse for at vi stikker nesa vår innom. Jeg er sikker på at barna vår etterhvert som de blir mer og mer vil få ett enten eller forhold til kirker. Enten elsker de det, eller så blir de gørr lei.

Det er forskjellige måter å se kirken på. Det aller første vi begge ser på er det arketektoniske, utsmykninger og fargebruk. Deretter skiller våre veier seg litt, der husbond begynner å se mer detaljer på arkitekturen, grundigere på orgelet eller gjerne vil opp i ett eller annet tårn, begynner jeg å se mer på selve kirken, lese om historien rundt den. 

Det er spennende å se det religiøse perspektivet på kirken. Hvem er viktig og hvordan får man det frem. Jeg har også vært så heldig, eller uheldig mener kanskje noen, å få med meg flere typer gudstjenester. Jeg har vært i Den Norske Kirke, jeg har vært i katolske kirker å fått oppleve messe, jeg har fått oppleve en konfirmasjonsmess av franske skolegutter i Peterskirken, katolsk vielse,russisk ortodoks vielse, muslimsk bønn hjemme med muslimer, den reformert kirke i Nederland( som når jeg googler får frem at de følger calvinistisk lære og prestbyterianisme) sist men ikke minst, metodistkirker rundt omkring i Norge.

Under alle disse gudstjenester og messer fra overfyllt med pynt til absolutt ikke noe, er det flere ting som slår meg. Alle tror de på den samme guden, det er bare måten å praktisere det på som skiller seg ut. Det er da jeg kan si jeg skjønner hvorfor jeg er metodist. Og det er jeg stolt av. Det jeg savner aller mest er å kunne gå i kirken(oki, jeg var ikke super aktiv, men var der til tider, og ja vi har kirke her og jeg er der noen ganger i løpet av året) 

Jeg er stolt av å kunne si jeg er medlem i ett kirkesamfunn som tar seg så godt av hverandre og varmen som er i menigheten. Den biten har jeg ikke fnnet noe annet sted. Følelsen av å være velkommen uansett og gleden over å se deg igjen. Omsorgen og omtanken.... Det finnes sikkert overalt, men jeg føler meg mest 

hjemme i Metodistkirken, og for meg er det et stort savn at nærmeste menighet er i Bergen 4-5 timer unna. 

Desverre er det også slik om vi er i Drammen er vi sjelden der en søndag når det er Gudstjeneste i kirken. Men jeg vet jeg er alltid velkommen, og jeg vet vi er i tankene til menigheten og de er i mine tanker. Det er når jeg kommer inn i egen kirke jeg finner roen, tryggheten og føler meg hjemme.

Det er da jeg enda stoltere enn vanlig sier Ja jeg er metodist.

Kirken min. Her gikk jeg på søndagsskole, gikk i juniorklubb, ungdomsklubb, kor, konfirmert, presten herfra viet oss, barna er døpt her. (Bildet er funnet på nettet)