Dethar vært uker med engstelse og fortvilelse, avmakt. Det tar på å følge en god venn på hans siste reise, det å få lov til å bli involvert i en sårbar og tung stund for de nærmeste, å bli en av de som er nært.
 |
| En dag jeg trengte litt luft, stillhet og ro ble det en fjelltur og der fant jeg en helt enslig myrull som bare ventet på meg |
Det å leve i en engstelse for hver telefon, det å se ett menneske man er glad i bli stadig dårligere, og man vet det er kun en utvei.
Hvordan ting løsner på mange måter når den endelige telefonen kommer, jeg tror det er over.....
Se tilbake på gode minner over ett fantastisk menneske som ikke er med oss lengre. Midt i denne sorgen og fortvilelsen er man blitt enda bedre kjent med noen som står nær, har blitt kjent med nye fantastiske mennesker, lært mye om seg selv og sine barn i en sorgprosess.
Ett dødsfall i nær vennekrets setter ting på vent, samtidig som verden går videre, og midt i det hele skal man planlegge og gjennomføre en en studietur til Athen.
Turen ble en sårt tiltrengt glede og lyspunkt, med mye latter spas og moro.....
Minnene om de som ikke er med oss bæres med hver eneste dag.
 |
| Midt i den tunge tiden lagde minstemor og jeg ett rognebær hjerte, bildet har jeg kalt in our hearts |
Nå satser jeg med nye blanke ark og nye muligheter for bloggen
Ingen av oss er lovet bare gode dager her i verden, og det er utrolig hva vi klarer og kommer oss igjennom og styrket ut av når sorgen rammer oss hardt og brutalt.
SvarSlettØnsker deg ei fin førjulstid!
Klem fra Ingunn