Drømmer blir virkelig

Jeg hadde ytret ønskeom å se ett tempel mens vi var i Kina, mine drømmer skulle bli virkelighet denne dagen i Kina.

Drømmer blir virkelighet og vi skimter Buddha i det fjerne

Vi ble hentet av minibusskassebilen vår og stablet oss inn, vi som skulle være med. Ferden gikk litt ut av byen før vi begynte den strabasiøse ferden oppover og oppover og oppover.
Vi hvnet over smogen da det kommer tørt fra passasasjeren i forsetet..... Det høres ut som det er noe galt med understellet her, det bråker slik.
Litt nervøs latter sprer seg, vi ler det hele bort.

Utsmykning var det masse og og denne dragen ble lillebror sin favoritt på turen

Ny tørr kommentar, denne gangen fra min siidemann: Flere gode nyheter fra forsetet?
Ja..... det er snart tomt for drivstoff, lampa lyser.........

En stillhet og ro hviler over området...... helt til vi ankommer stedet med tre ivrige barn

Mer tørr, nervøs latter, vi vil vel egentlig ikke gå tom for drivstoff er, midt i oppoverbakkene til tempelet.... vårt mål er 1800 m.o.h, og hvem vil vel egentlig ut å dytte på dette tidspunktet.
Ikke vi, vi vil se denne attraksjonen, vi er ikke de eneste.
Det er flere turister, eller andre her..... men vi er de eneste hvite.....(igjen)

Det var ikke ofte, men denne gangen var det jeg som spurte om å få ta bildet. Denne eldre mannen stod utenfor tempelet, han var så bestefar god at vi bare måtte ta bilde

Det er min første opplevelse med en buddhistisk institusjon, og jeg tror jeg kunne gått hele dagen rundt i området, bare å se og nyte.... Men vi er flere med i reisefølget.
Vi blir forklart hva som skjer, jentene kjøper røkelseslys å tenner for Buddha. Den ene kjøper søte små pinner, mens den andre kjøper de største hun finner. Greit nok, men etter runde to, da den ene mener hun skal gå rundt med de, da klikker det for mor..... Det er røyk overalt og hodepinen siger inn. Jeg reagerer ganske sterkt på røkelse, å nå kan jeg si det skjer i friluft også....
Barnet setter de ned der de skal, hun sender sikkert en bønn eller ti til Buddha også.

Egentlig skal man ikke ta bilder av Buddha, men det var det ingen som sa til meg, ikke før jeg allerede hadde tatt dette bildet

Selv om det er en mengde andre turister/besøkende hersker det en slags ro og stillhet over hele området, høyt der opp over skyskraperene og smogen.

Hvem som lo mest og hvem som tok bilde av hvem? Tja si det, men jeg spurte også denne munken om å få ta bilde, han spurte om det samme. Ganske imponerende å se de har matchende orange trekk til ipaden også

Vi kjører en annen vei ned, like bratt og like langt..... vi vet at diseltanken går av gammel vane nedover, da det begynner å lukte godt å svidd også.......tror ikke bremsene liker dette kommer det fra forsetet......

Det hang mengde med skrevne bønner, imponerende syn, og lukter atskillig bedre enn røkelsespinner

Vi kommer alltids ned kommer det lakonisk fra ett eller annet sted i buss/bilen vår...... å ned kom vi, og det var akkurat nok drivstoff frem til bensinstasjonen i bunn av bakkene.

På vei ned var vi innom en annen landsby, her hadde den amerikanske forfatteren Martin Gardner bodd. Huset hans stod fortsatt og var åpent, helt tomt, men bror passet godt inn i vinduskarmen