Heklet Fair isle inspirert cardigan jakke

Dagene kan bli lange når man er kronisk syk, noen ganger vil hjernen mer enn kroppen klarer.
Noe av det jeg bruker mye tid på, som kan gjøres liggende også er hekling.
For meg er hekling ett gjøremål, det er meditasjon, minner og kos.


Når jentene kommer med ønsker om ting som er heklet, prøver mamma så godt hun kan å få det til.
For 2 år siden heklet jeg jakke til lillemor, nå er det slik at den jakken er blitt for liten til frøknas store fortvilelse.
Da mor sa at den kan du ikke bruke mer, så hun på meg med store blå øyne, presset frem en tåre eller to og sa jeg da måtte lage en ny.
Litt tilpasninger måtte til da oppskriften gikk opp til 6 år.... Garn ble bestillt og jakke ble heklet.
Ermene ble en utfordring, da hun ville ha like som sist, trompet ermer.....
Jeg måtte rive meg i håret å prøve å huske hvordan det ble laget.
Sist gang heklet jeg nemlig feil, slik ble ermene født. Men jeg gir ikke opp så lett og på tredje forsøk fikk jeg det til.


Siden jenta selv valgte farger skulle hun også få velge knapper selv. Hun forelsket seg i knapper og vi kjøpte fem stykker som det stod i oppskriften.....
Stor var skuffelsen da vi kom hjem og mor startet å sy på knapper. Siden jeg hadde gjort noen justeringer ble det jo 6 knapper og ikke fem.... vi hadde en for lite med andre ord.....
Sving og bevegelsestest ble utført, ikke bare var det en for lite av knapper de var for små i tillegg.....



Heldigvis var det bytur på planen, jakken ble tatt med inn, nye bomkjøp skulle unngås.
5 hundeknapper ble erstattet av 6 ugleknapper som passer, stolt kunne jenta erklære det var flaks, knappene passet i tillegg hadde jeg 5 knapper jeg kunne bruke på enda en jakke til henne.