Nær døden opplevelse på vei til Venezia

I påsken var min bedre halvdel og jeg i Venezia. Flere supre dager i en flott by med masse inntrykk og opplevleser, den opplevelsen som satte mest spor etter seg var nok nær døden opplelvsen jeg hadde på flyet ned, jeg og Spider man....
Det hadde seg slik at Spider man satt bak oss, heldigvis satt han bak min kjære. Ikke visste vel han at hans gode vindusplass var inkludert ryggmassasje i omtrent 2,5 timer, de siste ti minuttene var Spider man opptatt med å redde verden( eller han hadde en nær døden opplevelse)
Jeg har tidligere skrevet om min skrekk for høyder og hvor ekstremt glad jeg er i å fly. Etter turen opp i London Eye var jeg nå ganske ovenpå. Super tøff og kikket ut vinduet underveis, mens min kjære fikk ryggmassasje( og jeg vet alt om hvilke ds spill Spiderman er opptatt av)

Jeg følger spent med ut når vi nærmer oss Venezia

Men hvor lenge var Adam uti paradis da? Omtrent 2,5 time i fly. I det vi nærmer oss Venezia flyr vi inn i solnedgangen, kroppen er i ferd med å slappe av, så skjer det..... Vi er på vei ned og tidenes verste turbulens tar tak i oss, flyet skal lande, det rister og skumper og humper. Vi er på vei ned mens alle innvoller i meg er på vei opp.
Jo nærmere trygg grunn vi kommer jo mer nærmer vi oss døden, jeg og Spider man. Idet redslen overtar kroppen, rister flyet mer enn mest og setter nesa brått oppover.
Over høytaleren kommer vår gode venn kapteinen, som vi kanskje merket var det litt turbulens og det var medvind, vi skulle fly inn fra en ny vinkel og lande på nytt.
Det er nå moroa virkelig begynner.
Ryggmassasjen tar slutt hos min kjære og Spiderman begynner å undre....
er vi tom for bensin?
Detter vi ned?
Kræsjer vi?
Det rister og ramler i flyet. Hos meg har skrekken festet seg, tårene triller, svetten renner som jeg aldri har opplevd før.
Ryggmassasjen til min kjære har sluttet, han har i stedet fått handmassasje med gode forsøk på tommel amputasjon ved avriving.
Spider man finner fortsatt konspirasjons teorier høyt og tydelig bak meg. Jeg hveser ganske lavt til min kjære midt under amputasjonen, kan noen få spider man til å holde kjeft nå.
Kræsjer vi snart roper Spider man bak meg, før han blir stille. Helt stille. Illevarslende stille.
Flyet er på vei ned mot Venezia igjen, det rister og bråker og tårene renner ubehersket på undertegnede.
Det er nå min kjære prøver å trøste litt. Se den lekre solnedgangen nå da.
Halloooooo, hvem har vel tid å se på solnedgangen når man er i ferd med å kræsje, gå tom for bensin eller ramle ned sammen med Spider man.

På dette tidspunktet driter jeg i all solnedgang mens min kjære knipser ivrig med mitt kamera

Jeg driter i hele den forbanna solnedgangen bare dette flyet snart står nede og stille klarer jeg å komme med.
Det er omtrent som å være i en berg og dalbane, da spiderman har sluttet med sine teorier.
Nå er han stille før han utbryter: Jeg er kvalm......
Jada akkurat hva som mangler nå en syk spiderman. Hvem skal da redde dette flyet.
Det går litt tid til før det knitrer i papir bak meg.... Hva kan knitre slik på ett norwegian fly? Joda en spypose.... Jeg holder posen for deg sier følget til Spiderman...... Jeg er kvalm sier spider man..... Etterfulgt av velkjente lyder du helst ikke vil høre å hvertfall ikke på ett fly.....
Magen min ynker spiderman fra seg i det flyet står trygt på bakken, etterfulgt av applaus og brekninger fra Spiderman.....
Jeg overlevde, sammen med Spiderman

Trygt nede og vi venter på flybåten inn til byen