Tunge tak

Så har jeg hatt min første runde med arbeid for første gang på mange år..... 2*4 timer på navkontoret. Det er masse å sette seg inn i, og masse masse nytt å lære. Ikke helt uventet det da, og heller ikke uventet at kroppen kom med en reaksjon. Hadde forventet å bli sliten og det ble jeg tilgangs, men at jeg skulle få så innmari vondt igjen, og at jeg skulle bli så trøtt og utmattet. Det hadde jeg ikke ventet i det hele tatt.
Jeg har mått kuttet ut å gjøre endel ting og denne helga skulle vi dratt til Kalvåg med vogna, men igår sov jeg omtrent hele dagen og med store smerter fant Espen og jentene ut at dette gjør vi ikke.
Nå er de dratt avgårde til Havhesten mens jeg skal lade batterier her hjemme. Ett tydelig tegn på at kroppen og jeg ikke er venner, er den store tunge aktiviteten jeg gjorde som på nytt har slått meg ut.... Jeg stod opp, kledde på meg, spiste frokost og PANG slått ut igjen..... Nå skal jeg sove litt og slappe av slik at jeg kan være mamma og kone når de andre kommer hjem igjen..... Å om formen er bedre imorgen blir det dagstur til Kalvåg.

Forrige helg. Sognefjell

Til dere som har kommet med kommentarer på facebook stausen min.... Det varmer veldig alle de positive ordene dere legger igjen, å jepp, når kroppen er så langt nede i kjelleren som nå så griner jeg en skvett også. Men det gir meg styrke og jeg er bedre enn igår. Tusen takk for varmende og støttende ord. Dere er god medisin, helt uten farlige bivirkninger.