mandag 21. mai 2012

Jeg en fibro mamma

Jeg er 36 år.
Jeg er gift.
Jeg er mamma.
Jeg er på jobb, som egentlig er arbeidstrening
Jeg ser frisk ut
Jeg er en fibro mamma

Ja jeg ser frisk ut, ja jeg orker masse, noen ganger. Nei jeg orker ikke alt. Selv om jeg ser frisk ut betyr ikke det at jeg er frisk hele tiden, bestandig.
 Noen ganger velger jeg å delta på noe for barna, men i dårlige perioder straffer det seg, til tider ganske hardt. Men det ser bare de der hjemme.

Det er tøft å møte samfunnets holdninger til Fibromyalgi, siden dette er en sekkediagnose, som mange ikke godtar. Men det tøffeste er når det går utover ungene, da strekker man seg litt lengre selv om den såkalte fibrotåka henger over en
Ting glemmes, man husker ikke alt man skulle å burde ha gjort..... Det også tar på en fibro mamma som sender avgårde barnet i barnehagen, og for sent husker at det er turdag å sekk og drikke ligger i gangen hjemme, samme dagen som man glemmer jobbnøklene hjemme, handlelista i bilen,glemmer å sette på poteter og få ferdig middagen alt i alt fordi man er så sliten å trøtt å knapt henger sammen.

Det tar på å ha en usynlig sykdom.....
Du ser ikke syk ut..... Nei tusen takk. Jeg vet det. Men sykdommen sitter liksom inne i kroppen da. Som jeg sier til barna, mamma har ett fibromonster som spiser litt på musklene mine.

Du må komme deg ut litt. Treffe andre folk så blir du bedre. Du har godt av å jobbe å tneke på annet.
Takk for omtanken. Jeg har tenkt tanken selv og de dagene jeg klarer er det godt det. Men andre dager kan jeg glemme alt når jeg har stelt meg for da er jeg så trøtt å sliten at jeg kan sovne i dusjen. energien er nok borte resten av den dagen. Å det lille som er blir prioritert til mann og barn.

Har du prøvd? Ja jeg har sikkert gjort det. Jeg velger nemlig ikke være syk. Jeg har prøvd det meste og tro meg. Det virker ikke så veldig. Det som virker best for min del er faktisk lavkarbo. Det gjør at jeg noen ganger klarer å være aktiv å gjøre ting. Ellers har jeg prøvd alt fra medisiner, psykiater, psykolog,trening, rehabitering, akupunktur, ja selv fjern helaing er prøvd. Det jeg er fått med fra alt dette er at jeg har ett papir svart på hvitt at jeg ikke er gal....

Alle disse tingene tar på men verst er det når barna sier, du orker jo aldri noe du.......

Da orker mamma litt ekstra, men dagen etter orker ikke mamma noe annet enn å ligge rett ut, frem til middag. Da er kansskje du den neste det går utover. Det er avtale med deg jeg må avlyse, eller ett møte jeg ikke fikser å gå på.


Men andre ganger er jeg veldig bra og mange ganger klarer jeg mer, da er jeg nemlig supermamma og barna blir møtt med rent hus, nybakt brød og masse kos og en kjekk mamma.
Heldigvis er det mange slike dager også..... Men ikke akkurat nå som kroppen og jeg krangler endel.
Men uansett det kunne vært verre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar