søndag 20. mai 2012

Bygda vår

Dere som leste 17. mai innlegget, jeg trives her i Svelgen. For meg som byjente er det bare helt andre tradisjoner. Det blir omtrent som første gang man skal feire jul hos andre, hvor alt er egentlig helt feil, selv om man gjør mye av det samme.....

Før vi flyttet hit til Svelgen, var jeg litt i tvil om dette var noe for meg. Skikkelig byjente som jeg er, Espen var jo tross alt fra "landet". For sentrumsjenta meg er alt etter Rundtom landet. Husker godt da jeg var lita jente å skulle på Lindum, det var SÅÅÅÅÅÅÅÅ langt og midt i ingenting, forbi en drøss med gårder.... Hvertfall ett par stykker.
Jeg er vokst opp midt i bygryta, med Tollbugata på den ene sida og Bjørnson på andre sida. For dere som ikke er kjent, dette er noen av de mest traffikerte gatene i Drammen. Innfartsårer til byen.
Da jeg traff Espen bodde jeg på Bragernes, midt i Tomtegata med masse lastebil traffikk forbi oss hele døgnet. Nok en innfartsåre til sentrum....

Første gang jeg skulle til Svelgen var jeg gravid, med bekkenløsning. Etter ca en time i i bil strakk jeg en muskel i ryggen..... Lite visste jeg da at det skulle ta 7 timer til før vi var fremme....
Vi fant til slutt Svelgen Hotell. Det var ekstremt lite folk i bygda denne helga, det var nemlig starten på jakta. I tillegg stengte butikken kl 18 på fredag og kl 16 på lørdag.
Dere som tror Drammen er dødt..... Try to be in Svelgen kvart over fire en lørdag ettermiddag.....


Keipen med Risevatnet i forgrunn. Dette er utsikten fra soverommet vårt
Er det rart jeg var litt usikker på om dette var noe for meg som var oppvokst med eksos på brødskiva????
Status nå etter 5 år. Ja jeg har bodd her i bittelille Svelgen i 5  år pluss litt.....
Jeg stortrives. Tryggheten om barna blir "borte" alle vet hvem de er og enten ringer eller frakter de hjem. Skjer det noe vet alle det på godt og vondt.
Om det er ett eller annet får man alltid høre det fikser vi.... Bygda stiller opp å hjelper til om det trenges. Ett sted man passer på hverandre.
Skolen og barnehagen.... Jeg vet hva vi dro fra og jeg vet så absolutt hva vi har.... Ett flotte læringsmiljø som ser løsninger overalt. Jeg ahr to jenter som trives i hverdagen sin.
Vi har ei luft som er ren, hvit snø når det er snø. Vi har en stillhet som jeg ikke visste fantes. Jeg kan sitte ute å høre lyden av foss og fuglesang.... Eller jeg kan sitte inne litt redd med Dagmar som banker og vil inn....
Det er mange som bryr seg om oss, som passer på.
Jeg har opplevd å få pakker på posten uten å ha fått hentelappen, men de vet hvem jeg er så slipper jeg å ta en ekstra tur på butikken. 
Jeg har opplevd folk som passer på bikkja når han har stukket av, jeg opplever ett samhold som ikke finnes i byen.
Jeg har masse og ren natur og verden er bare ett tastetrykk unna og kalles for world wide web.... jepp det har funnet veien til bygda også....


Som om ikke det var nok så har jeg funnet flere gode venner, fått flere nye hobbyer og ikke minst, jeg har fått en ny "bror"

1 kommentar:

  1. Sukk <3
    Høres ut som idyll.
    Deilig å høre at hverdagen din er slik, tross sykdom <3

    SvarSlett