Sider

mandag 17. november 2008

Dag seks

I dag er jeg utrolig sliten. Aller først idag ringte ikke klokka så jeg våknet gasnke så brått, og var stiv som en stokk. Men jeg kom meg da ut av senga og inn i dusjen. Da våknet skrotten litt til live og jeg rakk frokosten. Mat må man ha, selv om brødet kan være litt tørt, men alternativet er havregrøt å da er litt tørt brød bedre altså.
Etter frokosten var det lett gym i gymsalen, å du verden, ble ganske sliten og fant ut hva kroppen tåler å ikke tåler, jeg måtte løpe før den treninga ar ferdig, skulle rekke ridetime, regner med jeg merker noen nye muskler i morgen. Fikk litt tid å slappe av før lunsj og rett etter lunsj bar det i bassenget med mer trening, å imorgen blir det enda mer overlapping.... får prate med fysio imorgen tidlig, jeg er ikke akkurat super amnn som rekker både ridetime og time hos Gry(fysio) sånn omtrent smatidig. Jeg kan klare masse men ikke det...

Idag fikk jeg brev fra Espen og Sigrid. Mest Sigrid da. Hun hadde skrevet ett brev og tegnet to tegninger. Å det var tøft å få. De er så utrolog langt borte og det er lang tid igjen, må innrømme at jeg gråt en skvett eller ti da... Har hengt tegningene opp på veggen og brevet ligger på nattbordet mitt. Har leste det litt mer enn en gang for å si det slik. Ja jeg innrømmer at dagene går ganske raskt, men det er ett sant helvete uten unga alikevel.

Igår fikk jeg også laget meg to nye julekort, så tilsammen er det blitt fire kort her.

Nå er det snart middag her på huset og etter det blir det litt tv, antagelig litt strikking. Har kommet ett godt stykke på vei med skjerf til Sigrid. Går raskt når jeg hører på lydbok.
I dag har jeg også hatt tid til å skrive litt på en artikkel om Dass slekten sin tilknytning til Skanke ætten.

Ha en fin mandagskveld

3 kommentarer:

  1. hei datter stå på,håper dagene vil gå fort.jentene og du vil tjene på denne behandlingen.hilsen mamma.

    SvarSlett
  2. Føler med deg som er så langt unna barna dine, men dagene går fort. Du vil være stolt av deg når du er ferdig. Klem fra Reidun. :)

    SvarSlett
  3. var sikkert et fin fint brev å få uannsett hvor en er.
    Savnet blir kanskje enda større, men desto bedre når en ser de igjen:)
    Stå på! Du blir jo en reser i å lage timeplaner du nå.

    SvarSlett