tirsdag 16. april 2013

Jeg kan trylle

I bøker om Karsten og Petra sier Petra sin morfar at han kan trylle, han kan nemlig lese og skrive.

Jeg kan også trylle. Jeg kan lese og skrive, men for meg er det å trylle noe helt annet. Jeg vokste opp med en tryllende farmor.

Min flotte enestående tryllende farmor.

Hun tryllet frem de vakreste arbeider med tynn tynn heklenål og tynt garn. Det ble produsert duker, løpere, brikker, sengetepper, dorulldokker( i en liten periode) gardiner og alt vi ønsket oss.
I mange år prøvde farmor å lære meg å trylle å i mange år satt jeg med denne syltynne heklekroken og tynt solberg garn og heklet luftmasker. Remse på remse mens jeg så beundrende på trylleriene som ble til i farmor sine hender.
Men så skjedde det så masse annet, tenårene og forball og lesing. Det var minst like viktige syntes jeg da. Jeg var like ofte sammen med farmor, men heklenål og luftmasker ble byttet ut med å sitte i sofaen hos henne og lese. Bare det å nyte tid sammen med farmor var trolldom nok. I alle disse årene satt farmor der tålmodig med hekletøyet sitt og tryllet frem og forklarte mens hun jobbet. Jeg fikk innføring i fastmasker, staver, dobbelstav. Men tenkte ikke mer over det, farmor tryllet jo frem det jeg og alle andre trengte.
En ung farmor som også da tryllet

Etter som årene gikk og bunken med duker vokste i skuffen min og gleden over alle disse vakre tingene hun tryllet frem ble farmor syk. Vi skjønte etterhvert at det gikk bare en vei for henne. Men hekle det gjorde hun fortsatt å nå begynte neste del av undervisningen. Jeg ble sendt for å handle garn og heklenåler. Jeg ble sendt på jakt etter oppskrifter i blader. I starten var det nøye handlelapper med type garn, farge etc. Helt på slutten  i de siste måndene farmor levde fikk jeg beskjed om å handle litt tykt garn og passende nål til. Hun ville hekle litt. Jeg bestod eksamen med glans. Farmor heklet helt til de siste ukene hun levde.

Den dagen farmor døde var og er fortsatt en av de verste dagene jeg har opplevd. Selv nå nesten 7 år etter er hun i mine tanker hver dag.
Samme dag hun døde dro jeg hjem og fant frem heklenål og garn jeg hadde fått fra farmor mange år tidligere.  Dette med å hekle i sirkel forstod jeg ikke det grann av, men frem å tilbake det fikk jeg til. I en bok jeg hadde fått fra farmor fant jeg en oppskrift på sengeteppe. Ambisjonene var det ikke noe å si på. Jeg heklet og heklet og heklet. Oki i dag ser jeg mange feil og ujevneheter, ikke en lengde har den samme lengden. Å sengeteppe ligger der som en halvferdig bylt, en UFO som minner meg på den første tiden etter farmor. Som minner meg på den dagen familiens trolldom ble overlatt til meg.
Jeg kan også trylle

Det har ikke blitt mange duker, men utvikling skjer hele tiden. Her er det en turkis jakke til  eldstefrøkna

 Da det ble ryddet etter farmor fikk jeg alle oppskriftene og heklesakene etter henne. Noe av garnet har jeg fortsatt, nålene har jeg fortsatt og jeg prøver meg på noen av oppskriftene hennes. Trolldommen er vidreført selv om jeg ikke hekler på hennes nivå enda... Men jeg kan trylle som farmor.
Min kjæreste skatt er ett par oppskrifter som er delevis forklart. Farmor har selv skrevet de ned, men ikke hva det er om det er duk eller brikke, men en dag.... Da skal jeg sette meg ned med de. Å nå er neste skritt tatt, jeg sitter med farmors duker foran meg og hekler etter de uten oppskrift.

Takk kjæreste farmor for at du lærte med denne trolldommen din. Takk kjæreste farmor for alt du var for alle oss som stod deg nær. Det er gått snart 7 år siden jeg fikk alt etter henne, men tenker på henne hver dag og masse mens jeg lager mine små tryllerier, da er hun fortsatt med meg.....

6 kommentarer:

  1. Koselig å lese om farmor! Det er nok mange slike flinke og flittige eldre som ikke har fått den anerkjennelse som de hadde fortjent.
    Fint at du hedrer farmora di på bloggen!

    Klem fra Ingunn

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk. Farmor er en av de som har stått meg aller nærmest. Ei fantastisk dame.

      Slett
  2. Oj, nå ble jeg helt rørt her jeg sitter. Jeg hadde også en sånn heklefarmor, som jeg savner masse :) Tror din farmor hadde vært veldig stolt hvis hun hadde sett den flotte jakken, for den var nydelig :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk. Bestemødre har often en egen plass hos oss.

      Slett
  3. *rørt*

    Så nydelig du skriver om henne. <3
    Hun høres helt fantastisk ut!
    Det er så godt med slike minner.
    -Og det er fint å høre om dem. <3

    Dette minner meg om min bestemor.
    Jeg har hennes kaffeduk i bruk, hennes heklenåler i koppen på syrommet -og hun er med meg i det kreative, hele tiden.

    Som jeg sier til min datter:
    " Englene finnes ikke bare i himmelen.
    -De finnes i hjertene våre også, og litt i hendene våre." <3

    Klem til deg! <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt sant engelene er med oss hele tida

      Slett