fredag 16. januar 2015

Levende reklame for jernbaneverket

Da har vi begynt en lang ferd med små skritt som skal ende i regulering for eldstemor.
Onsdag hadde vi første kontroll for å se, ikke rart jenta er klok det kunne se ut som om jenta har 5 visdomstenner.


Eldstemors fine smil
Mens i satt å ventet på at tannlegen kunne mor erindre sine minner om tiden som levende reklame for jernbaneverket og stålverk rundt omkring.
Jeg husker ikke mye av min tannlege annet enn at jeg som 10 åring lå der i stolen med ett skarpt lys rett i øynene.

Beundrer det fine lyset mens vi venter

Tannlegen var nordlending og store hårete armer, det minnet har brent seg fast på netthinnen, en mann som fulgte meg i mange og lange år.
Jeg var veldig veldig overbitt.

Min karriere begynte med gum, deretter en ny gum, streng, bøyle, strikker skruer og rør,gikk der som ett middels jernverk, men det ble bra da.

Eldstemor har heldigvis ikke arvet mammas tannstilling, men plassmangel var det, så om ett årstid er neste kontroll med påfølgende tanntrekking og streng etterhvert.

Hva er dette tro, jeg prøvde å overbevise frøkna om at den orange putter man inn i øret på pasienten, svupp, suger ut hjernemassen...... hun trodde meg ikke gitt....
Vi ble sittende å filosofere masse over tinger og tanger mens vi ventet.
Denne hang på veggen, glimrende, teksten sier: Beklager frue, men vi er gått tom for bedøvelse









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar