Sider

fredag 28. februar 2014

En 7 åring i huset idag

Det var 7 år siden 3. februar at flyttelasset vårt gikk over fjellet og vi kunne finne oss til rette på nytt sted.
Flytte 60 mil, høygravid og med en 3,5 åring er kanskje ikke drømmesituasjon, men vi klarte det med god hjelp.

For 7 år siden skulle minste mor melde sin ankomst. Vi hadde nok god tid trodde jeg da riene begynte midt på dagen 28. februar 2007. Men fikk sagt fra til husbond at nå begnte ting å skje. Men skulle holde han oppdatert.
Jordmora sa vi skulle vente litt å når ting økte på å vannet gikk skulle vi ta ny vurdering. Jada, 2 timer senere gikk vannet, riene kom tettere og tettere.
Til alt hell var han i ytre delen av kommunen( ca 2 timer kjøring unna eller en ferge tur på 40 min)
Ville han rekke ferga? Måtte han kjøre rundt, ordføreren var passasjer, han ble satt av i veikanten, noen andre skulle plukke opp han videre.
Imens gikk gikk delevis lå jeg og hadde veldig vondt. Ringte jordmor som sa de kunne rekvirere taxi om det trengtes.
Barnehagen ble ringt opp, kunne noen hjelpe oss med Sigrid? Ikke noe problem, bag ble pakket og satt på trappa tilfelle det ble overnatting for henne.

Husbond rakk ferga, midtvinters og Magnhildskaret måtte forseres..... Heldigvis var det snøfritt. Det var nå jeg forstod luksusen i Drammen da første kom til verden, 10 min biltur unna til sykehuset. Her er det 8 mil......
Jordmora var på telefon først engang og avtalen om å ringe etter ambulanse underveis om dette skulle gå for fort.

Ett lite nurk for 7 år siden

Jeg rev nesten løs sikkerhetsbeltet i bilen, fartsgrensa ble nesten holdt, 5 min mellom hver ri og jordmor som ringte hvert femte minutt, en super oppfølging. Til slutt ble vi enige om å prøve å rekke frem selv.
Det klarte vi.
Innen alle papirer var klart og jeg lå klar for å undersøkes på føden, husbond fikk servert kake, klokka var blitt 17.40(eller noe slikt)
Det kom en rask beskjed til min kjære. Glem kaka, her er det fødsel. To drag med lystgass og 18.01 lå vår lille prinsesse på magen.

Idag er det lille vakre vidunderet vårt 7 år..... Stolt som bare det med nye leker, klær og penger i bursdagsgave. Etter opptellingen blinket det i øynene og en dans ble tatt mens hun sang shoppe shoppe shoppe yeeeee......

Nå 7 år senere i tøff ny "skinnjakke" ny monsterhigh og gleder seg til å shoppe

torsdag 27. februar 2014

Resultat etter pjonekveld på husflidslaget

I Februar var jeg på pjonekurs hos husflidslaget her i Svelgen. Ikke at jeg syntes jeg trengte ett kurs, men kunne møte likesinnede, i tillegg klare å komme meg ut av huset, treffe andre og få litt impulser.
Takk til Aina som pushet meg litt, hentet meg og kjørte meg hjem. Du er super.

Må jo si jeg var en anesle skeptisk, jeg er vant med å være med på aktiviteter der jeg er absolutt uten tvil den yngste.... og det er som oftest laaaaangt opp til neste i alder.
Derfor forberedte jeg meg mentalt på tilnærmet pensjonistmøte, måtte spørre ut Aina litt i bilen på vei ned, hvem brukte å være med på disse møtene.
Jeg ble fylt med skrekk av svaret, ett sjokk som skulle slå meg rett i bakken, det var i alle aldre( oki, jeg visste jo om noen da) Det var nok ikke så mange som var yngre enn meg, men noe pensjonist møte var det slett ikke, å hvorfor jeg gruet meg vet jeg ikke, de aller fleste var jo folk jeg visste hvem var eller kjente.
Akkurat som om det skulle være en overraskelse, HALLO, det er Svelgen liksom, her vet vel alle hvem alle er.

Det ble en koselig kveld, med pjoning og skravling. Som ivrig pjoner håper jeg flere ble "frelst".

Jeg hadde ikke noen oppskrift og pjonet bare etter eget hode. Jeg brukte heklenål 6 og Npal garn fra drops design.
La opp masker slik at det passet hånda mi. Og pjonet i vei.... Hadde bestemt meg for å pjone pulsvanter. Til tider har jeg mye smerter i hendene og da er det godt meg ull og pulsvanter.

Pulsvantene var med i bagasjen til London, og selv om det var varmt der ble de brukt så å si hver dag.
Pjona pulsvanter varmet godt i London, nå er det tid for en vask etter ett storby besøk
Det var så koselig på denne kvelden at jeg nok kommer til å melde meg inn å delta på flere kvelder, det var en trivelig gjeng jeg tilbrakte denne tirsdagskvelden sammen med.

onsdag 26. februar 2014

Lavbudsjett hotell i London?

Da vi skulle til London nå var vi på jakt etter ett greit hotell som måtte oppfylle visse kriterier.
Vi fikk mange tips, som vi ikke brukte, men takk likevel.
Vi valgte å se etter noe som var rimelig slik at vi kunne bruke mer av budsjettet på opplevelser.
På hotellsøke siden Booking.com kom vi over flere hotell med grei pris. Men vi syntes Crestfield Hotel.
Dette var ett rimelig hotell, sentral beliggenhet å se veldig greit ut. Frokost var inkludert.
Crestfield Hotel ligger flott til. Bildet er fra tripadvisor




Vi bestillte og prisen var 2900,- fra mandag til fredag. Det er jo alltids sjanser man tar når man bestiller slik på nettet, men vi håpet at hotellet ikke ville være for ille. Det viktige var at det var rent og god seng.
Vi fant hotellet lett, det lå noen hundre meter under Kings Cross som er et godt utgangspunkt for undergrunn. Det var også gangavstand til British Museum, Shoho, Chinatown. Hvertfall for friske mennesker, for min del ble det litt mye så vi brukte undergrunn resten av tiden.

Hotel Crestfield oppfylte det som stod. Det lå sentralt, frokosten var grei, den bestod av loff og brød, ost, skinke, kokte egg, marmelade, honning, nutella og flere typer frokostblanding. Kaffe eller te hørte også med.
Selve rommet var super lite og trangt i norske øyne, men det var rent og senga var glimrende.
Vannkoker, kaffe og te var det plassert der og på godt britisk vis ble det hver dag lagt frem nye kjeks og mintdrops til oss.
Håndklær ble byttet hver dag og de skiftet på senga mens vi var der. Eneste jeg savnet var en safe, men dette hadde de nok i resepsjonen.
Hoveddøra til hotellet var låst hele tiden og man måtte ringe på for å få den åpnet( skaper ekstra trygghet)
Personalet var serviceinnstillte og vennelige uansett. Hotellet ligger sentralt men i ei sidegate som gjorde at vi hørte lite støy fra veien.

Er du på jakt etter ett lavbudsjett hotell kan jeg anbefale dette på det varmeste.

Badet var ekstremt lite men vi fikk gjort det vi skulle. Har du angst for små rom bør du kanskje vurdere noe annet
Smale dører gjør at vi må gå sidelengs ut av døra, men alt går.

mandag 24. februar 2014

Noen bilder fra vår London tur







Jeg er veldig glad i å ta bilder og elsker å redigere de også.
Da vi var i London var kamera med hele tiden og noen bilder ble jo tatt. Jeg har så vidt begynt å slette og redigere noen av de.
Her kommer første titt av mine Londonbilder

En klassiker. Rød søppel og rød telefonkiosk. Her var vi på vei til Victoria and Albert Museum




Undergrunnskilt, nettopp oppe fra stasjonen Old Street(ikke masse turister her) på vei til Wesley Chapel


Det flotte med London er mye nye bygg sammen med de gamle. Nye bygg er flott arkitektur og man leker seg med linjer som her
Russel Hotel på Russel Square

En klassisk telefonboks fra London

Lamper på utsiden av British museum


Russel Square
På vei mot Buckingham Palaca møtte vi denne, i vognen satt en ambassadør som hadde vært hos The queen å fått sine akkrediteringer  

søndag 23. februar 2014

Min frykt for Eye of London

Siden jeg skrev innlegget mitt om hva jeg Nesten klarte, det kan du lese HER, har jeg ligget i hardtrening.

Jeg startet treningen sakte men sikkert hjemme. Jeg tok på først en ullsokk, neste dage økte jeg intensiteten på treningen, nå slo jeg til med to ullsokker, på den tredje dag klinket jeg til, nå var det to hele par med tykke ullsokker.
Svimmelheten økte raskt pulsen slo å jeg måtte sette meg ned. Trekk pusten dypt og jeg klarte det. Med to par ullsokker sto jeg ganske stolt på toppen. Jeg var på toppen av dørstokken, å jeg levde fortsatt. Hjerterytmen gikk ganske greit.
Slik gikk no dagan, målet med treningen var The Eye of London...... 

London Eye, etter turen.

Dag to i London stod dette øyet på planen vår, men kroppen min sa stopp, det ble ikke noe av, isj da tenkte jeg. Kanskje dette blir glemt så kan vi si at vi rakk ikke.
Hver gang tanken på dette øyet kom krypende kjente jeg pulsen øke, jeg svettet, hjertet slo og kvalmen ble intens ja..... Ett par ganger i byen så vi dette øyet å jeg kjente jeg ble dårlig bare ved synet av det.

I bagasjen hadde jeg med gode råd fra my adopted brother, nå er det slik at man skal jo stole på råd fra «storebrødre». Stein som lider av samme redsel som meg når det gjelder høyder sa han hadde klart dette å det var ikke ille. Men om jeg stolte så masse på han, ja se det var jeg ikke sikker på. Tvilen kom snikende, brødre er også kjent for å lure folk, ikke sant, var det det han prøvde på? Rådene ble liggende i kofferten sammen med lysten til å se London fra toppen av en haug med stålvaiere......
Det nærmet seg slutten på vår London tur, siste dagen faktisk, vi satt i St. Pauls Katedralen og leste litt om øyet, bestill minst dagen i forkant stod det overalt det blir utsolgt. Puh tenkte jeg der glapp den. Da min kjære sa, vi sjekker i kveld i allefall. Det var den bursdagsgaven liksom.....
Ja jeg hadde bursdag mens vi var i verdensmetroploen.
Gaven fra min kjære var storslått, han spanderte inngangen på Victoria & Albert Museum, en knakende flott presang, sikkert dyr også. Free admisson stod det, tenk den flotte presangen da dere ;)
Min kjære og jeg har litt ulike syn på museer. Jeg blir raskt forsynt og en time pleier å holde for min del, mens min bedre halvdel kan bruke dager på samme museum, Så dere skjønner hvilken gave jeg fikk ;)
Masse flott var det der og vi koste oss godt begge to og jeg holdt i nesten to timer, ny pers. I en lekker kafe skulle han spandere bursdagslunsj, herren gikk for å bestille, etter en liten stund kom han å spurte om å få låne kortet mitt, han fikk feil kode sa han på sitt så han turde ikke mer. Free admission og låne kortet mitt da han skulle spandere lunsj.

St Pauls er godt opplyst og stilig fra lufta
Oki da, han skulle spandere frisøren( men hadde ikke kontanter og de tok ikke kort så han spurte hva jeg hadde i cash)
Selve gaven var jo kvelden før Mamma Mia forestilling, han kjøpte ett lekkert skjerf til meg, middag på kvelden og ja da..... Vi fikk plass på The Eye.
Det var liksom den gaven. Vi nærmet oss the eye, nesten ikke kø, ett ruvende høyt pariserhjul stod foran meg. Det ble bare større og større. La det være utsolgt tenkte jeg mens pulsen økte, kvalmen kom sigende, henda ble våte av svette og vi nærmet oss billett salget, vips var den kjøpt.
Nå var det ett faktum..... jeg måtte når vi brukte penger på dette. I køen ved siden av oss stod en familie med barn hvor den ene ilskrek, hjertet mitt forsvant ned i magen, jeg ville spy i veska eller bakken eller noe.
Henda var klissvåte, jeg ble svimmet og tenkte dette blir mine værste 30 min noensinne og en bursdag jeg aldri vil glemme.
Barnet ved siden av skrek mer intenst og skrekken vokste hos flere for dette barnet.
Det var lite folk og skrekken slapp taket da vi slapp dette barnet, selv om min skrekk ble verre og verre fordi jeg måtte vente mer.
Vi gikk inn i egget vi skulle være i..... vi gikk på i sakte fart..... jeg ble veldig uvel, men så..... så ble det som blåst bort.
Jammen kunne jeg stole på denne eldre broren som kom med råd. Det var faktisk ikke så ille. Merket ikke at det gikk rundt, oki, jeg kikket ikke akkurat ned da, det overlot jeg til ekstremutøvere.

Detalj fra The eye og jeg kikke ikke ned
Nå kan jeg stolt si JEG KLARTE DET, og trenger ikke slenge på neste. I DID IT.
For engang skyld er alle bildene fra høyden tatt av meg.

Det var en super gave til meg selv. 
Buckingham Palace

Fakta om THE EYE OG LONDON


Fullt navn:
The Merlin Entertaiments London Eye
Sted:
London, England
Ferdigstilt:
1999
Høyde:
135 meter
Vekt:
2 100 tonn
Antall kapsler:
32
Fart:
0,26 meter/sekund
Kapasitet:
800 mennesker
Tot. kostnad:
£75 millioner





 Jeg overvant frykten denne gangen og kunne stolt sette navnet mitt på alle bildene.

Har du gjort noe du egentlig ikke ville?




lørdag 15. februar 2014

Hva er rett oppskrift på OL lua?

Det blåser en vind over landet, en blå vind, lyseblå. Jeg tenker ikke på noe politisk vind, denne gangen er det håndarbeid.
Ikke strikking, men hekling. "Alle" skal hekle den lyseblå OL lua som de norske utøverne bruker. Landet er støvsugd for den rette blå fargen fra Dale garn, det er tomt for tilnærmet lik farge fra Sandnes.
Det er sikkert ganske tomt for lyseblått hos Nille, Sparkjøp og Europris også.

Diskusjonen går hos alle heklere, HVORDAN og hittil har ingen knekt koden for hvilke masker som er brukt.
Noen sier pjoningm noen fastmasker og andre hele og halve staver. Det jeg vet er at den ikke er pjonet, dessuten siden originalen er maskinlaget/heklet vil vi ikke klare å finne rett maske, men det er mange mange mange som har laget flotte versjoner av denne lua.

Jeg bestillte det rette garnet og oppskrift fra Mauds garn, mens jeg ventet på garnpakke var min kjære i Kalvåg, jeg sendte han inn i butikken Røysa spøt og tråd med ønskeliste og ring om det er noe. Det tok ikke lang tid før han ringte.
Posen fra Kalvåg er kommet hjem

Etter noe forklaringer fant han ut at det var lettest å la meg prate med butikkdamen selv. Til stor latter fra kaffedrikkende håndatbeidsdamer.
Takk for hjelpen fra Røysa spøt og tråd. Der fikk jeg lyseblått lanett garn gra Sandnes og lue ble det.
Lue 1 er født
Dagen etter kom pakka med garn fra Mauds og ei nye lue ble født. Da jeg kom til Bunadsloftet på fredag var de tomme for lyseblått garn men jeg fant en mellom blå farge som ikke skiller seg så masse ut fra originalen, Baby panda fra Rauma( masse støtte til norske produsenter her) Nå er ei ny lue snart klar og lue nummer fire er ikke langt unna.
Pakke i posten
Jeg har prøvd ulike oppskrifter og masker men endt opp med halvstaver hele veien. Den første lua ble til etter oppskirft fra garnkurven, og nummer 2 og 3 fra Mauds mens nummer 4 blir nok litt etter eget hode tenker jeg.

Lue to fra Maudsgarn




Hva synes du om den mye omtalte OL lua?








torsdag 13. februar 2014

Heklet sett til baby born dukke

For noen uker siden gikk det ut en forespørsel fra en av mine FM/ME Facebook venner, hun lurte på om noen ville hjelpe datteren med å få en større dukke garderobe.
Klart jeg ville hjelpe vakre store flinka med å utvide dukkegarderoben, om Store Flinka og alt hun sliter med og hvordan hun er foreldrenes solstråle kan dere lese om HER.

Da Casa kreativ slapp fargen for februar som var hvit koblet jeg disse to tingene sammen.
 Settet hadde jeg lurt på lenge om jeg skulle hekle, men husets minste trengte ikke større garderobe, dukken her i huset har en stor strikket av farmor garderobe.
Når dukkens eier har en dalende intresse for sin lille baby, den brukes til varig sminke for tiden. Neglelakk, snik låne storesøster utstyr sitter dukken der plutselig med maskara, øyeskygge, foundation og parfyme.
Jeg ville gjerne hjelpe Store Flinka men hadde ikke bestemt meg for fargen før 1. februar. Da startet jeg med det hvite og blå settet.

Oppskriften på sette fant jeg i ei bok fra Hekleguri, men gjorde noen egne variasjoner underveis, litt tilpassninger måtte til.

Da jeg var kommet så langt som til underbuksen ble frustrasjonen stor. Etter å ha startet omatt att og omattatt for 3 gang uten at det ble bra og fikk det til, måtte jeg tenke ganske anderledes.

På bloggen til Bekkibjarnoll kom jeg over en oppskrift på bleie til babyborn. Denne kan jeg gjøre mer med tenkte jeg. I starten fulgte jeg oppskirften godt, helt til jeg kom til snippene, da heklet jeg sammen til en ring og heklet 3 omganger rundt, en snor av lm ble heklet og tredd i til slutt. Bekkibjarnoll sin oppskrift på dukkebleie finner dere HER


Settet er heklet i spar kjøp sitt akryl og bomullsport garn. Knappene er kjøpt på ebay

En ferdig sminket baby born må være modell

Dette settet er nå gått i posten til StoreFlinka. Håper det faller i smak, enten hjemme eller i barnehagen hennes.

Hvordan blir babyborn behandlet hos dere med små jenter?

tirsdag 11. februar 2014

Hvor lenge er midlertidig hos Telenor?

Internett er en selvfølge for de aller fleste av oss.
Her i huset brukes Internett daglig, vi leser epost, betaler regninger, leser aviser, blogger, spiller og ser tv/film.
Fantastisk ikke sant? Det er bare ett lite problem her...... TELENOR.... ok, ikke ett lite men ganske stort problem synes vi.

Da vi hadde bodd her en stund ville vi bytte leverandør fra tele2 og over til den lokale enivest. Som sagt så gjort. Vi hadde lenge ei grei linje, men så begynte problemene. Vel ett halvår ble nettet stadig dårligere og vi datt stadig ut og kunne være uten nett opptil ei uke. Hver gang fikk vi tilsendt nytt modem og det var det.....
November 2012 hadde vi fått nok av ustabilt nett og dårlig service, derfor byttet vi til Telenor, vi fant ett tilbud, raskere nett enn det vi hadde fra enivest og til omtrent samme pris, faktisk 20 kroner rimeligere. Supert.
Alt gikk bra og nettet gikk så det suste, men hvor lenge var Adam uti paradis?
For oss var det i hele 7 dager, så var det tid for hviledag.... dag ble til dager, dager til uker, uker til måneder og nå er vi over på år.....
En uke etter byttet startet herlighetene, vi datt oftere og oftere ut å klarte ikke koble oss på igjen.
Nå skulle moroa begynne. Lange gode konstruktive samtaler med kundeservice til Telenor.

Skrev jeg lange gode konstruktive og service, eh..... oi, feil tanke om feil firma..... Samtaler med kundeservice tok til, da hadde min kjære Telenor mobil også, dermed ble som oftest den brukt( i vår naive verden trodde vi det ikke kostet å ringe fra den til Telenor sin såkalte kundeservice) Første samtalen var grei. Start modem på nytt, ok, ring opp igjen etter 20 min. Jada, nada skjedde. Trekk ut kontakten, ikke noe skjedde feilmelding ble sendt inn. Dagen etter fikk vi melding om at feilen var rettet, om den skulle gjenta seg måtte vi bare ta kontakt igjen.
Eh, rettet..... ingen internett tilgang. Samme samtale samme prosedyre..... imens total uvitende tikker telleskrittene hos kundeservice.
Etter 2 uker med samtaler og skru av og på, kontakter ut og inn, restarte modem fikk vi tilsendt nytt modem, etter 3 uker kom enda ett nytt modem etter 4 uker nytt modem og telefonregning og regning på 3 modem....
Da ble det ny telefon vi måtte jo betale kundeservice men modemene skulle vi slippe å betale, Hver uke fikk vi vite at feilen var rettet, uten at vi merket noe til det.

På dette tidspunktet begynte min tålmodighet å bli ganske tynn, jeg begynte å ringe Telenor HVER dag og fikk til slutt telefonnummer til firma som hadde ledningene her, relacom.
Jeg på telefon til relacom, hvorpå jeg fikk kjeft av relacom fordi Telenor gav meg dere nummer, dessuten hadde ikke de ansvar for vårt område.
Ny telefon til Telenor, nytt modem i posten og til slutt fikk jeg en dame( nummeret vårt var sikkert rødt faresignal, nå ringer hun sinte gærne kjerringa fra vestlandet igjen) som lovte å ordne opp. Neste dag ringte en tekniker fra rett firma( vi er nå kommet til slutten av januar og har ikke hatt nett siden 7.november) Gjett hva som skjer, han bytter modem og tror at dette er nok ei dame som ikke har peiling..... Men funker det? Nei, han ned i bilen etter nytt modem, og han ned i bilen etter nytt modem. Tilslutt sier han at feilen må ligge ett annet sted..... Men dette skal han fikse, han kommer tilbake neste dag og jobber i sentralen. Da merkes det at det sentralen får kontakt med oss men ikke vi med sentralen.
Nå sier Telenor at vi skal slippe å betale de tre neste månedene siden vi har slitt litt. LITT?
Montør mannen jobber natt og dag, ringer meg 22.30 og sier han tror han har funnet det ut. Vi har endelig nett. I 4 timer.... da må montøren gi opp å sende en mann til. Modemet blir flyttet, ny kabel ut i stolpen, ny ledning inn til oss, og gjett hva, vi får ett nytt modem....
Men hva skjer? Ikke noe nett..... gutta gir opp etter 7 timer å ringer sjefen selv som skal komme etter helgen( nå er det blitt februar 2013)
Jeg har fortsatt daglig samtaler med Telenor og får nå en mail om at jeg får kreditert disse månedene og kan bestille meg mobilt bredbånd jeg kan bruke(binding for ett år kan vi endre i ETTERKANT, å jeg tror på julenissen)
Så ringer sjefen selv og ber meg restarte modemet mitt, trekke ut kontakten osv. Han må nok inn til Svelgen ja. Han kommer med ett nytt modem han..... To dager bruker han i snøværet ute og inne. Så viser det seg vi er krysskoblet med en annen på nettverket. Vi går inn på felles kabel og når han er på nettet detter vi ut.....
Hurra etter vel 3 mnd har de endelig funnet feilen( alle montørene var flotte karer som gjorde en god jobb) de la opp en midlertidig kabel som de skulle grave ned når frosten gikk.
Frosten tror jeg gikk i april og vi tenkte NÅ skjer det..... det er fortsatt ikke kommet frost i bakken, enivest har klart å få ned kabel til fiber, Telenor har fortsatt ikke fått ned vår kabel..... den henger mellom furutrær, ligger på bakken.
Kablen er knytt rundt flere furutrær hele veien
Fra juni begynte bredbåndregningene å komme, ok vi hadde nett, mindre enn vi hadde bestilt men dette ble så endret på av Telenor, uten å gi oss beskjed.
Status nå:
Kabelen henger å slenger, nettet er tregt, vi har det dårligste Telenor kan tilby, nettet henger seg om vi skal laste ned noe stort, feks lese VG da detter vi ut.
Vi betaler nå mer enn vi gjorde med enivest, prisen som vi fikk gjaldt
t bare i 3 mnd etter det gikk den opp(dette stod sikkert stort og tydelig med skriftstørrelse 2 eller noe)

Langs bergskråninger ligger den lett henslengt
Jeg kobles stadig av nettet med telefon fordi nettet er for tregt( tror 3G betyr tregt hos telehor....eh...Telenor..)
Husbond har ikke lengre Telenor på mobilen.
Vi venter på fiber fra enivest.
Da vi tillot oss å sende klage på epost til Telenor fikk vi svar tilbake. De beklaget ulempen dette var for oss, vi kunne lett logge oss inn på mine sider å se hvordan saken lå an. Derfra kunne vi sende en ny tilbakemelding og være med i trekningen om å vinne 500 kroner i ringe tid.....
HALLO.... ringe tid for hva? Vi har ikke Telenor, kommer ikke til å skaffe oss Telenor
Kveilet og knytt rundt stolpen før den går inn i sentralen
Nå venter vi bare på å kobles til fiber fra enivest og den dagen det skjer, da skal jeg sprette champagne flaske. Da vet jeg at ett komplisert forhold er over. Det er nemlig over for godt.
 Da er vi ferdig med Telenor.
Det skal sies at jeg har pratet med noen som har vært hyggelige å sikkert gjort det de kunne å måtte gå gjennom sine punkter som de er opplært til.
Til de på kundeservice som sikkert har fått masse kjeft av meg, uten å kunne gjøre så veldig masse, beklager at jeg mistet tålmodigheten og virket noe amper, ikke ta det personlig er bare firmaet ditt jeg sliter med.

Om noen fra Telenor skulle lese dette, legg gjerne igjen en kommentar eller ta kontakt så er du med i trekningen om å få en snill kommentar tilbake ogen bildeserie av vår enda ikke nedgravde kabel.....

En liten serie over kabelens vei rundt furutrær i litt luftspenn, langs naboens gjerde, opp berget slik har det vært siden februar 2013 da man bare skulle vente til frosten hadde gitt seg. Meg bekjent er det ikke permafrost her, så muligens Telenor bør flytte kontoret fra Sibir om de tror det.






Har du en god historie om Telenor?


Her er redningen vår, fiberkabel som venter på å bli tilkoblet

mandag 10. februar 2014

Prisen å betale.

Det er mandag, vi skriver 10. februar og jeg kjenner en tom følelse.
Ikke en god følelse, alle skal hver til sitt. Alle skal på jobb, skole aktiviteter på ettermiddagen.

Bare ikke jeg. For 10 år siden hadde jeg jobb, kroppen funket slik den skulle og jeg var aktiv. Jeg drev aktivt med slektsgransking, historielag, jobbet helger, satt i redaksjon for Rundtom Drammen, speiderleder.

For fem år siden var jeg ikke i jobb, men klarte ganske masse alikevel. Klarte å ha ett sosialt liv, scrappet masse, koste meg når jeg kunne være på tur, være med på aktiviteter, så ble alt mye verre.
Nå idag sitter jeg her, det er mandag alle er opptatt og ser tilbake på ei helg med masse aktiviteter og selskapligheter.
Joda, jeg var i housewarming party for gode venner på lørdag. Jeg er super stolt og klarte å være der 1,5 time, med masse andre mennesker, jeg var på pjonekurs på tirsdag med husflidslaget. Lørdag kveld kom en god reaksjon, prisen å betale for en "aktiv" uke. Hele to ting gjorde jeg. Først jobbet hodepinen seg godt gjennom og ble sterkere og sterkere. Deretter kom en kvalme som slo meg helt i bakken. Lå en stund på badegulvet for jeg klarte ikke mobilisere nok til å gå ut i stua. Det er prisen jeg må betale, jeg vet aldri hvordan kroppen virker.

Det er mandag, jeg er trøtt og sliten. Kroppen verker, hybel elefantene jogger rundt, klesvaska hoper seg opp, det er rot og litt støv både her og der, men jeg orker ikke gjøre så masse med det. Tar med en ting eller to når jeg skal fra ett rom til ett annet, men thats it.
Jeg kan godt gjøre mer, men da kan jeg glemme handling, jeg klarer ikke lage middagen.

Jeg leste en blogg om ensomheten i en tom kalender..... Den er ganske stor den ensomheten. Etterpå når alle sitter ved middagsbordet og prater om hva de har gjort eller skal gjøre..... Sitter jeg der, hva har jeg gjort? Jo, jeg har dusjet det kalrte jeg helt alene.
Jeg har laget middag og ellers bare ladet for å orke å være oppe med familien min på ettermiddagen.

Det å ikke kunne lage seg mange planer, for du vet aldri når kroppen sier stopp, du vet aldri når du må backe ut. Se tomme ruter i kalenderen mens andre har fullt opp, det er også en form for ensomhet.
Heldigvis har jeg blitt kjent med flere så vi er ensomme sammen på nattet.
Dessuten blir gode dager brukt og utnyttet godt.

Nå var dagens hjertesukk ute, jeg har tømt meg og nok engang utlevert meg selv på en ikke fullt så god dag. Nå er det på tide å brette opp ermene for så å finne frem humøret, smilet, latteren og gleden.
Gleden ved å være meg, gleden ved alt jeg har, gleden ved å være menneske for alt kunne vært så mye verre.

Det kan være mye ensomhet i en tom kalender


fredag 7. februar 2014

Gjenbruk av honningboks

Vi er storkonsumenter av honning i dette huset. Honnig brukes til det meste, særlig barna er veldig glad i honning på skiva, vi bruker det i te, bakverk, pannekaker,vafler, ja kort sagt til det meste hvor man kanskje ville hatt sukker.
Slik har det vært i mange mange år( stor takk til Hans Peder som i mange år stod får vår honningleveranse, og som gav Sigrid eget honning glass omtrent da hun lærte seg å gå)

Gjennom 10 år nå blir det jo også noe restprodukter, Ja ikke av rester av honning men av bokser/glass. De siste fra Hans Peder er glass, de resirkulerer vi til egne syltetøy glass, plast spann som vi har fått fra blant annet pappa kan brukes til å fryse ned matrester, det er jo også greit.
Lurer du på hvordan du kan bruke honningen din, det er mange oppskirifter hos honningcentralen
Denne boksen kan brukes til så mangt.


Etter Vera og Hans Peder flyttet til Danmark har vi mått gå over til å kjøpe endel honning. Akkurat her er vi tro mot de norske og sverger til honningcentralen sine klassiske orange/brune blekkbokser. Gjennom årene har det blitt et berg av slike bokser, vi drunker omtrent i disse boksene. Siden det ikke er panteordning på de, prøver vi å finne alternative måter å bruke de på.
- Skjær hull i lokket og vi har sparebøsse
- skrueboks
-spikerboks
-mutterboks
-bolteboks
-skiveboks
-hårsrikker
-knapper
-teposer
-heklenåler
-strikkepinner
Ja mulighetene er uendelige, heldigvis for det.
Da eldstefrøken kom en dag og spurte om vi kunne kjøpe en ny penneholder til henne, ante mor en stor mulighet for å bli kvitt en honningboks, i tillegg prøve en ny ide hun hadde fått fra ei heklegruppe på Facebook. UGLE

Garn ble funnet, hadde masse rester i drops paris og cotton light, litt usikker på hvilke jeg brukte men det gjorde jeg.
Jeg heklet antall luftmasker slik at jeg kom rundt den tidligere nevnte boks fra honningcentralen, første omgang ble staver, mens resten ble gjort i fastmasker til rett høyde. Heklet øyne og nebb og voila, en splitter ny blyantholder var født.
En ny penneholder er født, vi kan se blekkboksen bak på denne uglen.


torsdag 6. februar 2014

Respekt for andre uten spørsmål

Hva er det som gjør oss redde for å si hva vi tror på?
Jeg leste kronikken til Ida Marie Haugen Gilbert. Hun skrev i helgen en kronikk på Nrk sine nettsider. Med tittelen flaut å være kristen.
Forfatteren skriver hun tar frem bibelen, den står i bokhylla med ryggen inn å ikke ut som de andre bøkene.

Hun liker ikke å bli satt i bås, er man kristen blir man med engang sett rart på og skåret over en kam. Man er mot abort, man er homofiendtlig fanatiker. Hun er lei av å forklare seg.

Er du rede til å vise respekt for andre eller er du flau over å si hva du står for?


Jeg må si det er skremmende å lese, men kjenner meg jo tildels igjen. Jeg er kristen, men jeg forteller det ikke høyt(oki, det er gjort nå)
Jeg har bibel, ikke bare en men flere, å ja jeg leser i den, men den ligger ikke åpent fremme. Jeg har den på nattbordet og i bokhylla.
Men som Gilbert skriver, jeg er lei av å måtte forklare. Jeg kan ikke forklare. Jeg er ikke fanatiker. Jeg er som alle andre. Sånn midt på treet.
Jeg tok ett valg for mange mange år siden, jeg valgte å tro.
Jeg valgte ikke å måtte forsvare meg hele tiden, jeg valgte ikke å tro på alt i bibelen, jeg valgte ikke å være en fanatiker.
Jeg valgte å tro på nestekjærlighet, jeg valgte å tro at alle er like for Gud.
Jeg har valgt å tro på at kvinnen er selvstendig og har rett til egne valg over egen kropp.
Jeg er imot reservasjonsretten, jeg mener ikke en abort er å ta liv.
Jeg har valgt å tro at homofile er flotte gode mennesker, å jeg velger å tro at Gud er enig med meg.
Jeg ser på meg selv som en kristen i vår tid, en kristen i dagens samfunn som tror på nestekjærlighet.
For meg er det å være kristen ett personlig valg, men hvorfor må man forsvare seg? Jeg ber ikke andre forsvare sine valg. Alt er ikke svart hvitt.
Alle kristne er ikke fanatikere, alle muslimer er ikke fanatikere, alle jøder er ikke fanatikere. Uansett tro og meninger er de fleste sånn midt på treet.
Jeg ber ikke en ikke kristen forklare hvorfor de feirer jul og jesu fødsel, jeg ber ikke en ikke kristen forklare seg om hvorfor de skal ha fri i pinsen.
Det meste handler om respekt, respekt for andre og at andre tror og mener andre ting.

Jeg håper ikke vi skal måtte være redde for å stå opp for det vi tror på. Jeg møter andre sitt standpunkt med respekt, og forventer at andre respekterer meg for det samme.

Tør du å stå for det du mener?



onsdag 5. februar 2014

Tips til London?

Jeg er veldig glad i å reise, se å oppleve nye ting. Jeg kan fokusere på alt jeg ikke klarer på tur, eller jeg kan fokusere på det jeg klarer.
Når jeg reiser bort bruker jeg masse energi for å fylle opp og lade batterier, ferier skjer i mitt tempo, å når jeg ikke klarer mer får andre gjøre noe mens jeg slapper av.

En ting jeg vet er at sykdommen IKKE skal hindre meg i å oppleve nye ting, den skal ikke hindre meg i lade batterier med å oppleve nye steder.
Jeg vet jeg blir dårlig når jeg kommer hjem, men jeg også trenger påfyll, jeg også trenger input, jeg også trenger en ferie og avbrekk fra hverdagen som alle andre.

Alt dette vet min kjære, jeg ble derfor veldig glad da jeg fikk tur til London i julegave. Nå skal snart den turen virkeliggjøres.

Jeg har aldri vært i London før, ikke England heller, derfor gleder jeg meg ekstra masse. Mye av turen for meg gjøres i forkant og jeg har kjøpt inn den reiseguide serien jeg liker aller best.
Gyldendals reiseguider er fantastiske bøker, en serie jeg kjøper bok til for hvert nye sted vi skal til. Bøkene bruker jeg flittig før turen, mens vi går rundt, kvelden når jeg har lagt meg ognår vi kommer hjem.
Boken om Roma ble så mye brukt og utslitt, at vi måtte kjøpe ny.
Da jeg var på sykehuset forrige uke stoppet vi på en bokhandel i Førde og jeg fikk kjøpt meg en ny bok til serien min.

London.
Denne ligger nå på nattbordet og blir bladd litt i hver dag. Dette er en fantastisk serie med reiseguider som jeg anbefaler på det varmeste.

Jeg har nå startet å lese for å finne ut hva jeg vil se.
Men jeg trenger også tips fra dere som leser bloggen, har dere gode tips, gjemte skatter, gode spisesteder, shoppetips?
Noen ting sier seg selv, ting London er kjent for, alle de store.Buckingham, Harrods, Madam Tussauds, Big Ben, London Bridge, London Eye for å nevne noe.

MEN jeg synes alltid det er gøy å se noe ikke "alle" ser når de er ett sted. Som skrevet, skjulte perler, gode spisesteder, hva er ett must når man er i London?



tirsdag 4. februar 2014

Lomske boller

Her i huset brukes ett par ulike tidsregninger, BC er en av de, before children.
Men en vikitg en som hele familien legger merke til er FS og ES, Før og Etter Schakenda.
Schakenda er bakeren på Lom, han har også skrevet flere koke/bakebøker.

Det viktigste jeg lærte fra Schakenda var TTT, Ting Tar Tid.
Før Schakenda fulgte jeg oppskrifter på gjærbaks. Ett par minutter i kjøkkenmaskin, så til heving i 40 min som det stod ofte. Lag det du skal og etterhev i 30 min. Voila.....
Brødene kunne brukes som drapsvåpen, små å kompakte, bollen ble omtrent som kavringer, lite luft over de ja.
Men så kom det store omveltninger inn i livet til en som hadde gitt opp gjærbakst. Aller først i hus kom en Kenwood Major(takk til mor for den). Den ble lite brukt i starten.
En lørdag i november var vi som vanlig på Lom og der var det kommet bakeri, å for noen bakevarer. Jeg ble forelsket..... i gjærbaksten og prøvde det samme selv. Men neida, mine ble fortsatt drapsvåpen.
Plutselig ett år kunne jeg se Schakenda hadde kommet med egen kokebok. Den lørdagen rett før jul erklærte jeg mitt eneste store julegaveønske.
Snill som min mann er, ringte bokhandelen på Lom og fikk bøkene i posten og jeg, ja jeg fikk min beste julegave det året.
Nå skulle det begynne en ny tidsregning i det Frøyslandske hjem. Tror aldri min kjære angret på de to bøkene som lå under juletreet.
Første hverdag satte jeg igang, handlet alt som trengtes og begynte å lese, lære og bake. Det jeg slet aller mest med, hallo, er det rett, skal jeg bare ha 15 gram gjær???? Rett oppi bollen, kald væske. Det stemmer sikkert, får jo prøve tenkte jeg, uten store vyer egentlig.
To minutter i maskin uten gjær å salt, hvile 30 min før gjær og salt haes i og jobbe godt i 20 min i maskinen. Deretter heving ett par timer(jeg glemte den egentlig bort) . Å du hildrande du.....

Nå er det ikke drapsvåpen her i huset, her er det store luftige boller, gode saftige brød, å min kjærlighet til Schakenda er evig.

På søndag viet vi vår oppmerksomhet til Schakenda sin bolleoppskrift IGJEN...... 

Bolledeigen er på vei ut av bollen, vi er snart klare for å sette tennene i fersk gjærbakst, bare mor får tatt bildene sine ferdig




Oppskriften er som følger:

1 kg hvetemel
1/2 liter h-melk
150 gram sukker
15 gram salt
15 gram kardemomme
1 stort egg
50 gram fersk gjær
150 gram smør i terninger
Ha alle ingredienser uten smøret i en eltebolle. La den elte i 15 min, tilsett smøret og elt i 15 nye minuttter. Dekk bollen med plast og sett den lunt(ikke varmekabler)
La den heve til dobbel størrelse, her stod den ca 2 timer denne gangen. Jeg veide hver klump til ca 100 gram. Lagde boller og la på brett med bakepapir. Heves til dobbel størrelse(ca en time denne gangen)
Pensles og stekes ved 180 grader i ca 15 min.( Vil du ha rosinboller, prøv dette som Lom bakeri skriver på sine nettsider Hvis du vil ha rosiner i bollene dine, så skal de blandes i deigen helt til slutt. Hvor mye rosiner? Vi bruker ca 15% av deigmengden, da blir det skikkelige rosinboller. Husk å legge rosinene i lunkent vann i ca 1 time, før du siler godt av og blander inn i deigen. )

Denne gangen lagde jeg halvparten som vanlig boller, tenkte nå skal vi lage reale Lomske boller, hver deigklump skal være ca 100 gram(da blir de på størrelse med en studenthybel) og halvparten av en type som kalles brunsvidde. Da lager jeg en grop i bollen og trekker de litt som til en båtfasong når de har hevet ferdig lager jeg gropa til på nytt og har i en blanding med brunt sukker og smør. ( 125 gram av hver rørt sammen) Fyller hullene med denne blandingen og stekes.

Det ble en skikkelig Lomsk søndagskvelds.

Ferske hveteboller smaker godt og glir unna

mandag 3. februar 2014

Gjør ting jeg ikke kan, Pjone sokker

Jeg makter å få øynene opp også denne morgenen. Fingerne er stive som stokker, bena verker intenst, ryggen er ikke akkurat bestevenn med meg, men jeg hopper ut av senga og roper HURRA klar for en ny dag. Jippi.
Like grasiøs som en elefant spretter jeg rundt i huset, eh..... ikke helt..... Setter meg på sengekanten og finner fokus. Klær ja.... ullsokker, ulltrøye ja.... finne de frem, så spretter jeg opp.....
I tankene gjør jeg det, men hei, så flott, jeg har vondt idag også, jeg lever.

Smører hendene inn med voltaren og satser på at smertene gir seg, at de gir seg snart. Har ikke tid å være kjempevond idag, må pjone ferdig ett par sokker.

Ja du leste rett, pjone sokker. Det er godt å ha ett håndarbeide å pusle med. Jeg liker å pjone votter, men nå hadde eldstefrøken funnet ut at jeg kunne hekle sokker til ei i klassen, det hadde hun lovet. Hun skulle få de på mandag.
IIIkkkk, det var snart mandag og jeg måtte sette igang. Jeg fikk kjøpt garn, barnet visste hva for farge hun ville ha.
Takk til Bunadsloftet som har godt utvalg i raggegarn. Rosa var ønske og rosa ble det.
Oppskriften hadde jeg i Pjoning i mitt hjerte.
Når det gjelder å hekle sokker er jeg jomfru, så frem mot det med gru, fulgte oppskriften nesten, men måtte endre på antall masker( men nå vet jeg mer)
En sokk vokste og ble ferdig, å jeg var ikke fornøyd egentlig, særlig ikke med hælen, den ble litt rar.
Mens jeg lette på nettet fant jeg en annen oppskrift med en annen hæl, men jeg kunne jo ikke bruke den på sokk nummer to, det får heller bli på par nummer to......
Igår gjorde jeg alt for å bli ferdig med sokken, å jeg rakk det, midt under svanesjøen på NRK2 festet jeg siste tråd. Å skrekk å gru..... jeg har brutt en og to og tre av de viktigste reglene med å pjone.... Pjon løst..... jeg husket det på sokk 2 men ikke den første..... Jaja.... Synes ikke så godt, sokkene er på skolen klare til avlevering å min frøken synes de var kjempekule.

Rosa sokker var ønsket og rosa ble det. Selv om det ikke ser slik ut på bildet er de like lange, det er bredden som er litt ulik. Den ene var trang men ikke den andre. Problemet til modellen er ull. Hun klarte neste å ha de på i 30 sekunder før hun klødde som besatt, men fikk tatt ett bilde da.


søndag 2. februar 2014

Lørdag og peiskos med fibromyalgi

En av de store bakdelene med å ha fibromyalgi og ME er søvn. Det føles ofte som om det er for lite av den, gjennom natten er den også ganske oppdelt. Derfor betyr en gos natt med søvn ganske masse for meg.

Etter en urolig uke med mye som skjedde sa kroppen tidlig fra igår at nok er nok. Hele kroppen slet med å finne nok energi til det meste, selv det å gå på do var en stor krevende ting.

Mannen fyrte opp i peisen, jeg lå i sofaen med dyner i ryggen, puter og pledd for å klare å være sammen med familien.
Mann og barn tok seg av pizza lagingen.
Idyllen var der fortsatt etter middag, barna så Oppdrag Nemo mens de knaset høyt og tydelig på potetgull.
Her begynner idyllen å slå sprekker.... Peiskos og potetgull knasende barn hører ikke helt sammen.
Tidligere på dagen blåste det godt slik at når jeg skulle henge opp klær til tørk, måtte jeg flere ganger holde meg fast i tørkestativet(å det er noen kilo å flytte på meg. Jeg er ikke overvektig, jeg har bare for lav høyde ifht til bmi)
Peiskos


Vel tilbake til saken, med potetgullknuseri i stua og peiskos begynte jeg å frykte enda mer kos, at vinden slår røyken ned og inn i stua. Heldigvis slapp jeg det.
Barna la seg og jeg tenkte endelig blir det litt stille og rolig å med peiskos jeg kan nyte mens jeg ligger utslått i sofaen, å da, ja da tenker min kjære at vi skal nyte peiskosen.
To bokser øl tryller han frem, setter stolene foran peisen og en krakk vi kan ha øl på. Selv setter han seg å leser, å jeg, ja jeg ligger på sofaen da, å nyter god peiskos......eh...nei..... jeg ser jo rett inn i en vakker grønn stolrygg, som jeg ikke orker å sitte i.

Klarer å karre meg inn i senga der vinden har tatt seg opp, skikkelig. Vi er så heldig er på toppen og tuppen av Langeneset at den fine gode sønnavinden man snakker om slett ikke er så god. Sønnavinden her er ille og røsker å river godt i alt mulig.
Når vinduene våre har naturlig trekk med ei god glippe får vi mye lyd. Men den beryktede sønnavinden som slår til begynner plystrina i vinduet. Hurra her er det borget for masse søvn med ting som flytter seg, trær som knaker og herr Sønna som plystrer.
Vinduene blir tapet og plastert plystringen forsvinner, men ting flytter seg fortsatt. Vi rekker akkurat å finne søvnen da vår lille gode hund begynner å grave iherdig i buret, s var det påan igjen..... Kjefte på han, ta litt vann, smøre en verkende kropp med voltaren, legge seg å sove. Å da står plutselig frøken eldst i døra, jeg har kastet opp. Følge henne ned, konstatere at alt kom i dossen, flytte på teppet hennes, fjerne bøker fra senga, hente vann, trøste å kose litt, sjekke vindmåler og regnmåler, mere vann selv, finne doen, legge seg, kjenner smertene ikke vil slippe, mere vann, paralgin forte, mere vann, tisse, såååå legge seg. Jeg rekker å sjekke at klokka snart er 4.30...... HURRA for peis og lørdagskos.

Heldigvis har vinden løyet men regnmåleren kan vel si at nå er det ikke tørt....
67,8 mm siste 24 timer som regn, siden det ikke begynte å regne før rundt kl 18.... er det ikke 24 timer heller....


Hva er lørdagskos for deg?