Hva skal jeg velge........

Ja hva skal jeg velge....stiff eller staff?
Eller litt mer seriøst.....hva skal jeg stive heklearbeid med?

Hva skal jeg stive arbeidet mitt med?

Normalt når jeg hekler stiver jeg ikke arbeidet mitt, jeg damper det og det blir veldig bra alikevel.
Nå har det seg at jeg har heklet en ny duk som jeg tenkte jeg trenger litt stivelse til. Jeg husker ikke om min heklemester(farmor) stivet sine duker, men hun gjorde det nok når hun skulle gi de bort.

Farmors oppskrift......

Jeg hadde da heklet denne nye duken min, fractal, etter en engelsk oppskrift. Men hva skulle jeg velge..... stivelse sprayen stiff med det nye og moderne tidsriktige designet..... eller oppskrift fra farmors gamle kokebok.

Eller nymotens stivelse......

For eller mot det ene eller det andre....leste gjennom oppskriften som sikkert min farmor har brukt med sukker og vann, dypp arbeidet i det.... jeg så for meg min store skrekk.....
Stivet slik på gamle måten..... ser for meg jeg kommer inn i stua en lørdag morgen og sukkerhungrige barn sitter å slikker og sutter på duken.....
Eller velge en sprayboks som sikkert er full av rusk og rask og ødelegger både pust og ozonlag..... sikkert dyrere enn å lage stivelse selv....

Skrekken for barn som sutter på duken ble for stor, jeg valgte STIFF, og stod å sprayet og strøk i en rus antagelig som kom ut med hvert spray.....
Men duken ble bra :)

Pjona hjertevotter

I huset vårt bor det flere monstre, i vaskemaskin har jeg ett monster som spiser sokker og bare en av hvert par.
I skapet i gangen bor det ett monster som er veldig glad i votter, særlig ullvotter. Blir stadig borte en eller i de fleste tilfeller begge i ett par.....nei forresten..... det monsteret er visst skolebarna i huset....

Det har seg slik at de forsvinner med votter på skolen hver morgen, når de kommer hjem er det gjerne uten både votter og luer.
En helg for kun kort tid siden var jeg litt fortvilet, det fantes ikke en eneste vott i huset, det snødde og mandagen nærmet seg.
Ingen av barna ville innrømme at de hadde votter på skolen.... det var nok votte monsteret i skapet. Heldigvis hadde jeg nok garn til å lage ett par.
På ei facebook gruppe for pjoning fant jeg ett hjertemønster jeg ville teste ut. Oppskriften jeg brukte på votter denne gangen var fra larvik husflidslag.

Vottene ble ferdig før mandag morgen og klare til bruk, og mandag ettermiddag etter skoletid lå det hvertfall 4 par votter i skuffen ;)

I tillegg til å pjone, nålefiltet jeg på hjerter på hver vott, flettet snor å tredde i øverst både som dekor og praktisk for å stramme votten.
Eller de kan knytes i hop og tørke over ovnen.

Jeg har brukt garnet Nepal fra drops design og heklekrok 6.

Fototur til Nordfjord kystfort

Det er ganske ofte jeg ser andre legger ut turbilder med fantastisk utsikt utover fjorder, innover fjellet, flotte bybilder .

Bunkersdører i jern med påmalte tegn minnet oss om Olsenbanden på sørlandet

Det er når disse bildene popper opp i feeden på facebook at jeg kjennner litt på misunnelsen, samtidig som jeg må innse, jeg bor ikke i en by...... jeg lider av ekstrem høydeskrekk, fibromyalgi og me.....så av diverse grunner er ikke topptur noe som står først på min ønskeliste, annet enn for å få slike flotte bilder.....

Men heldigvis har vi noen områder man ikke trenger være supertrent eller fjellgeit for å oppleve. Heldigvis....
For endel år siden var jeg på Tongane kystfort....eller var og var..... jeg kom bare til den første bygg grunnmuren, lite ante vel jeg da hvor stilig dette anlegget var.

Mannskapsmessa er stor og er godt synlig fra flere steder på øya

I helga som var klaffet mange ting, det var supert vær, ikke snø langs kysten, vindstille OG kroppen var for en gang skyld lagspiller..... Dermed hadde ikke den stakkars familien min store valget når mor ønsket seg ut på tur, med kamera på slep.

Skyteskå er perfekt å bruke som innramming på bilder

Sekken ble pakket, kakao, kaffe, engangsgrill(nyinnkjøpt for anledningen) vann på flaske, sjokolade og kringle og sitte underlag.
Sekken ble stor og fullpakket, og da er det godt å ha egen sherpa som bærer på alt nødvendig utstyr mens mor hadde egen liten sekk med nødvendig livsviktig utstyr. I sekken min lå kamera, zoomlinse, makroring, telefon og lommebok.
Barna bar sitt eget utstyr..... vannflaske og mobilen var limt fast i handa med propper i øra.
Sherpaen hadde vært her flere ganger før og ledet ekspedisjonen i rett retning.

Det gikk ikke fort, men vi kom frem, kamera ble funnet frem og ekspedisjonsmedlemmene var begeistret..... kamera fikk virkelig fylt opp minnebrikka.
Sherpaen vi hadde tatt med oss viste seg å sitte på mye historie kunnskap og det han ikke kunne leste vi på infor tavla.

kystfortet på Tongane er kjent under mange navn,Nordfjord kystfort, Rugsundøy fort, Tongane kystfort og MKB 9./504(det tyske navnet)
Som de aller fleste nok vet inntok tyskerne Norge i april 1940, høsten 1940 startet de bygging av kystfortet på Tongane. Kanonstillingene skulle stenge veien inn til Måløy og Nordfjord.
Såvidt jeg kan lese meg til var fortet i kamp en gang, under Måløyraidet 27.desember 1941.
 Hos fylkesarkivet i Sogn og Fjordane kan man lese:

Commando-angrepet på Måløy

Den 27. desember 1941 gjennomførte engelskmennene eit raid mot tyskarane i Måløy. Raidet var ein kombinert operasjon der både fly, marinefartøy og Commando-soldatar deltok. Heile landgangsstyrken var på 543 britiske Commando-soldatar og ein tropp på 33 mann frå det norske kompani Linge under leiing av kaptein Martin Linge. Styrken hadde som oppgåve å gå på land i og ved Måløy, nedkjempe den tyske styrken i Måløy-området, og øydelegge tyske installasjonar og norske fabrikkanlegg. Etter harde kampar trekte Commando-soldatane seg om ettermiddagen ut av Måløy, og styrken la kursen ut fjorden og tilbake til England. Denne aksjonen, kjend som Måløy-raidet, var einaste gongen tyske styrkar på kysten av Norge var i regulær kamp med britiske styrkar.

Batteriet i kamp

I grålysninga laurdag 27. desember 1941 gjekk den britiske flåtestyrken med sakte fart inn Vågsfjorden. Fremst gjekk kryssaren "Kenya", og lenger bak kom fire destroyerar og to troppetransportskip. Kryssaren var flaggskip, og la seg til på Vågsfjorden rett utfor Måløy. Medan landgangsbåtane fossa inn mot Måløy, bomba britiske fly batteriet på Tangane. Utover dagen var dei tre luftvernkanonane til batteriet jamnleg i aksjon mot nye flyangrep. Etter kvart får tyskarane også avfyrt nokre granatar med dei to gamle tsar-kanonane. På avstandar på mellom 7.700 meter og 8.200 meter skyt batteriet utover dagen mot kryssaren "Kenya", men på grunn av tekniske problem med dei gamle kanonane, klarer batteriet berre å avfyre totalt 35 granatar mot kryssaren. Ein granat treffer "Kenya", utan å gjere stor skade. Kryssaren skyt tilbake, og etter kampane rapporterer tyskarane at mellom 150 og 180 granatar slo ned i området. På Rugsundøy fall ein tysk soldat, og åtte andre vart såra i kampane.

Det var omfattende byggearbeid og flere av brakkene fikk innlagt sentralfyr, vann og elektrisk l

I dag står det igjen en russisk 13 cm skipskanon 1940 modell, denne ankom fortet i 1942.
Sammen med kanonen er mannskapsmessa like inntakt, noe slitt i malingen, men ellers ser det bra ut.
Det var stasjonert 159 mann på fortet, 2 offiserer, 29 underoffiserer og 128 menige.

Badeanlegget til soladtene er nesten like helt, huset er like helt, taket er nesten like helt. Siden dørene ikke er like hele er det fullt mulig å gå inn i badehuset. Her henger dusjene fremdeles fra taket, med hendel som veksler mellom kaldt og varmt vann, varmtvannstanken og ovnen står der fortsatt.
Mange bunkerser står der og er fullt mulig å gå inn i.
Jeg var ikke inne i mannskapsmessa, men det må være mulig å få til engang tenker jeg.

Badeanlegget på fortet er virkelig en tidsreise

Det å gå rundt på øya i ruiner, og hele bygg var fantastisk, en historisk vandring og ønske om å lære mer.



I tillegg var det ett supert sted å være på manuell fototur, min første manuelle tur(ingen autoknapper var involvert)
Mens jeg gikk der fikk jeg mange foto ideer, er nok en viss mulighet for flere turer med sherpa ut dit.

Det hører med til historien da at grillen tok ikke fyr(pølsene ble spist hjemme) kaffen smakte såpe etter at det var igjen såpevann i termosen, kakaoen var krydret med ett hint av mugg fra tidligere turer, kringla var god men nesten frossen, men sjokoladen smakte ypperlig.
Sherpaen ledet oss trygt tilbake til bilen.
 

Rør til sentralfyren ligger fortsatt på gulvet

Sherpaen fremst ledet oss trygt frem og tilbake

Vil du lese mer om fortet, finner du mye spennende HER.

Dette var ett lite knippe av bildene jeg tok, de jeg foreløpig har redigert og jobbet med.

Jeg er med på fotokurs

Går det an å bruke mobil kamera for mye?
Spør du meg så ja....., det er ikke noe galt i å bruke mobilkamera for mye, for all del. Jeg snakker for min del nå.
Jeg har i mange år vært glad i å ta bilder, lete etter motiver i det meste, for så å forevige det, enten for egen del eller for å dele med andre.

Komme seg bort fra autoknappen, man lærer først å bruke blender og lukker hver for seg.

De siste par årene har jeg brukt mer og mer mobil kamera, og da vi kom hjem fra Kina var jeg ikke fornøyd med egen innsats på foto fronten.

Jeg hadde en diskusjon..... med meg selv, uten å spørre om råd fra andre enn meg og meg..... Vi var enige om hvordan man løser dette.
Vi la bort mobilen som kamera og fant frem speilrefleksen, blåste støv av linser og utstyr på kamera og satte igang.

Når blender og lukker sitter greit starter manuel øvelsene.

I diskusjonen ble vi enige om å lete etter fotokurs,vi bor ikke veldig sentralt til og her er begrenset med kurs, men nettet flommer over av muligheter.
En kveld ble tiden brukt til å lete etter nett kurs, noen dyre, noen billige, noen bra og noen som ikke så like bra ut.

Hvordan man fryser bevegelser er også noe vi lærer, her er modellen Balder

Ny runde ble tatt, hvem velger vi. Jeg hadde sett på flere og likte bildene til Imagiocollectio. Det fine her var også prisen, ett rimelig kurs, alt foregår på en lukket facebookgruppe og vi får gode tilbakemeldinger.

Her er både tema vinterlandskap og manuell knappen tatt i bruk

Nå er vi halvveis i kurset....... og en ny diskusjon fant sted igår mellom meg og meg..... og vi var enige, angrer ikke ett sekund.... Angrer så lite at jeg har meldt meg på ett redigeringskurs også.

Kveldslandskap og høy Iso

Sitter du med ett kamera og vil lære mer, komme deg bort fra auto knappen, ja da anbefaler jeg kurs hos Vibeke Alvestad Johansen

Iskrystaller er ypperlig å trene på

Det var en mørk og stormfull aften.......

Råsene gikk godt over fjorden

Det var en mørk og stormfull aften........
Jepp, det var det på fredag. Det begynte ganske så greit egentlig, med god vind som røsket og jeg syntes det var spennende.

Det tok godt i trærne

Fikk prøvd ut innstillinger påkamera og fulgte råsene på fjorden nedfor huset. Det kom noen telefoner hvor vi ganske kjekt sa at dette er ikke store sakene, vi har det helt topp.......

Det er ganske klart er Tor( her snakker jeg om stormen/ekstremværet Tor) likte slett ikke hva vi sa, vi hadde knapt lagt på den siste samtalen før det tiltok betraktelig.
Det røsket godt rundt hushjørnet, og det var kjekt å følge Jon Smits på facebook og hans oppdateringer.

Sjøen kokte, en sms fra Tor om at han var på vei

Disse oppdateringene kunne fortelle oss at Myklebustfjellet (nært oss 750 m.o.h) hadde en middelvind på mellom 35-40 og 55 i de værste kastene.


Operasjon sjøspryt var i gang med selveste Tor i førersetet. Plutselig hører vi det romler og ramler godt, støvskya står rundt spottene i stua, husbond tar sjansen å beveger seg ut for å se...... han ble ikke lenge, det kom fykende både takstein og tunge hagebord.

Det gikk hardt utover området rundt pipa

Campingvogna øvde på jenka der den stod, da husbond fant ut at alle støttebena var ikke nede.
Vel inne igjen gikk strømmen, vinden ulte, regn og sjøvann pisket på rutene, hageputer flagret rundt oss, ble hentet inn og berget.
På dette tidspunktet kan jeg vel si at jeg ikke var særlig høy i hatten..... ikke at jeg bruker hatt, men hadde jeg brukt hatt.....
At jeg i det hele tatt har negler i god behold er ganske utrolig. Mens det meste stod på tok jeg vel 10 000 metern opp og ned trappa. Trening er viktig sies det.....

Tor takket for seg og dro videre, strømmen kom tilbake og alt var nesten bare velstand...... helt til Tor sin navnebror kom dundrende forbi, Tor med hammeren vekket vårt lille nervøse krapyl, som igjen vekket meg. Resten av natten ble tilbrakt på sofaen med klynkende Balder.

Der snøen ligger skulle det vært takstein...... å ikke snø.....

Lørdag kunne vi ta for oss en mer nøye opptelling..... og status...... Tor kom kraftig på besøk.... han dro avgårde med hvertfall 50 takstein, ei syrinbusk, ei grein fra plommetreet og sikkert litt annet rusk og rask.
Nå starter oppryddingen etter en mektig storm ved navn Tor....

Terrassen var full av knuste takstein og bordet er tungt og normalt står det ikke slik.....

Når snøen går blir det opprydding i hagen.....om vi ikke burde satse på å dyrke takstein

Jeg kan spøke om det nå, men jeg spøkte ikke veldig da det stod på som værst, da strømmenforsvant og Tor herjet godt, satt jeg i telefonen og pappas kone kan bekrefte at jeg ikke hadde det helt greit da....
Men nå kan jeg skueut på ett vinterlandskapogmasse snø atter en gang.... så rydding av hagen må nok vente en stund til