torsdag 9. desember 2010

Nissemarsj i Svelgen

Igår var det nissemarsj i Svelgen, utrolig kjekt var, masse folk som stillte opp ved idrettshallen og meldte seg på, og mange kjøpte fakler.


Her i huset endte vi med fire fakler, selv om lillemor helst etter en kort stund ikke ville bruke sin, og det var vel like greit, så nervøs jeg var for henne og faklene. Syntes jeg liksom så det verste for meg masse nisseluer i nærheten laget i diverse plaststoffer, liten jenten og åpen ild.... Skrekk og gru. Men det gikk bra selfølgelig og alle var så flinke.



Det var en liten runde vi gikk fra idrettshallen, bak bygget hvor rørleggeren holder til, over naustnesert, gjennom sentrum og inn på banen.
Alle kunne leske seg med gløgg og pepperkaker. Barna fikk medalje av nissemor. Og mens alt dette skjedde: Det snør og det snør og vi snør nesten ned......
Tusen tusen takk til STIF som stod som arrangør, Karianne og Hege Iren som tok imot påmeldinger og serverte oss etterpå, og takk til nissemor som ledet an marsjen. Dere er en super duper gjeng.



Familien Frøysland var korrekt antrukket med nisseluer, langnisseluer selvfølgelig. Det begynte med at far i huset såg ei slik lue på Lom og ønsket seg det, det ble kjøpt inn garn og strikket. Mens lua vokste sakte men sikkert ble ønskene fra Signemora ganske store, så da ble det å lage ei til..... Å da ville jo Sigrid også ha det..... Hennes lue ble ferdig kl 15 igår, og nissemarsjen startet kl 17..... Tovinga måtte vente til etter marsjen så lua var litt stor, men nå er den akkurat passe.
Å jeg, jeg er så lei nisseluer at jeg tror jeg blir gal av det





Å om noen skulle lure..... jepp, jeg ønsker meg stativ til kamera, selv om det på en slik kveld gjør at man ikke bruker det, men jeg såg masse flotte motiver gitt

Det var ikke lange turen vi gikk, men dog, formen min er slett ikke bra for tida og alt jeg gjør må velges med omhu, det er slik at barna går aller aller først, så for meg var det selvsagt å være med. Selv om det var det jeg orket denne dagen, og ryggen er ødelagt både igår å idag. Sank sammen da vi kom hjem og det var den kvelden. Idag blir det bare å ta det med ro, hvile slik at jeg orker være med familien da de kommer hjem.
Det er det som er så ille for tida at alt må velges hva jeg skal klare å være med på, å det er tøffe tak nå i disse førjulstider....
Mitt største julegaveønske? Bli bedre, aller helst ville jeg blitt frisk, men kronisk er kronisk.... Men mindre smerter og mere overskudd så  skulle noen ha det, ja tusen takk

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar