fredag 27. februar 2009

Jeg er ikke syk, har bare fibromyalgi

Jeg prøver meg igjen, skrev ett innlegg i går som jeg slettet ganske raskt.... Men men ein lyt freista på nytt...

Tenkte jeg ville fortelle dere alle om hvordan dagene mine er. Jeg får ganske mange telefoner og meldinger med spørsmål om hvordan formen min er. Og jeg setter pris på omtanken fra dere alle, men det kan bli litt for mye til tider. Formen min er alltid opp og ned, og jeg har alltid vondt. Noen ganger bare litt og andre ganger noe så innmari at jeg ikke klarer å gjøre noe og holder senga.
Jeg liker ikke å prate om det å være syk, mener jeg ikke blir bedre av det, men når jeg stadig får spørsmål er det ikke lett å gjemme bort heller, da blir man liksom gående å kjenne litt etter.
Som sagt, jeg setter stor pris på omtanken, men sett det hele litt på hodet, hva om jeg hver gang jeg pratet med dere spurte om åssen formen deres er? Det ville blitt litt vel masse i lengden ikke sant?
I mine øyne er jeg egentlig ikke syk, jeg har "bare" fibromyalgi. Det er ikke sånn at jeg blir frisk etter kort tid, den vil alltid følge meg, men med hjelp fra Hauglandsenterert håper jeg å lære meg å leve mer med smertene og takle de bedre og der er jeg på god vei.....

Fm arter seg ulikt hos alle men for meg er det gode dager med lite smerte, det vil si bare litt vondt i ryggen og litt sliten, og du finner hele skalaen til de innmari vonde dagene. Dager da hodepine slår meg ut, kraftig verk i rygg, armer, skuldre, hofter, lår.... Da føles det slik at det er faktisk ikke i lilletåa det er vondt.
Jeg har dager jeg trenger masse hvile og da må jeg prioritere det, slik at jeg kan orke å være aktivt med i livet til ungene. Andre ganger er det ikke noe problem i det hele tatt.
Stort sett kan smertene mine sammenlignes daglig med influensaverk. Bare at jeg har dette 265 dager i året, 24 timer i døgnet. Og det går ikke over om en to ukers tid.... Jeg har lært meg å skyve smertene unna, overse de og det går bra veldig ofte, men slik som nå er jeg inne i en heller dårlig periode og da kan jeg våkne flere ganger om natta fordi jeg snur meg og det gjør vondt. Men jeg depper ikke av den grunn. Leter bare etter de positive tinga,
Ting jeg mestrer, ja jeg klarte å henge opp klær uten å trenge å hvile etterpå, det er nemlig ingen selvfølge for meg. Eller bare det å støvsuge.

Det jeg ber om er forståelse for at jeg trenger hvile noenganger mer enn andre
Forståelse for at jeg ikke alltid er like opplagt og orker alt like mye som før
Forståelse for at det kan bli slitsomt å legge ut om formen bestandig
Forståelse for at Espen og jentene er viktigst for meg og de blir prioritert fremfor masse annet.
Forståelse for at jeg er syk selv om det ikke synes på meg.

Så ønsker jeg dere alle en god dag.....
Mens jeg går for å hente inn klær og hviler meg litt før jeg skal treffe Rita.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar