Aase Botnmark, En retrospektiv utstilling

Norge er ett land som har fostret mange kunstnere både kjente og ukjente,en av de som ikke er veldig kjent, men burde vært det er Aase Botnmark, født Øvrebotten.

Aase er nok kjent for noen, men for de fleste er hun heller ukjent, men dette kan vi gjøre noe med, flere av hennes verker er nå utstillt på Galleri Dorthea på Kulturhuset Heimen, Hauge i Bremanger.

Reidun Øvrebotten har satt sammen en fantastisk utstilling

Aase, født i 1927 vokste opp i ei bygd i Bremanger, Botnane, her stod, som vanlig langs kysten, kvinnene sterkt, kvinner som måtte gjøre mye og hardt arbeid da mange menn var på fiske.
Sønnen Wiggo forteller at moren hele sitt liv var opptatt av tegning og hun ønsket etterhvert å ta fotografutdanning, men dette ble for dyrt.
Istedet fikk hun jobb hos Fotograf Sande på Sandane som retusjør, her møtte hun også sin kommende mann, Kåre Botnmark.

Aases skulpturer er ekte og viser mye følelser

Sammen overtok de etterhvert Vest Foto i Florø, hvor Aase jobbet med med håndkolorering av bilder. 

I 1969 flyttet de til Ullensaker, og i voksen alder ble Aase hospitant ve Statens Håndverks og Kunstindustri skole i Oslo.

På skolen fikk hun stor annerkjennelse, bla fra Per Ung, som også ble hennes veileder.

Dette er min favoritt, Møte heter denne og er så gjennom hjertego

Aase har hatt flere utstillinger, både separat utstillinger og sammen med andre, bla Skule Waksvik.

Da Aase døde i 2012 var hennes ønske at hjemkommunen, Bremanger skulle få disponere resterende skulpturer, noe som nå er gjennomført.

Aase var perfeksjonist og hadde en stor intresse for mennesket, særlig er hun preget av sin oppvekst blant sterke kvinner, da flere av hennes skulpturer er av kvinner.

Nå kan du også se samlingen som er deponert  hos Bremanger Kommune. 

Reidun Øvrebotten har laget en flott utstilling av disse skulpturene på Galleri Dorthea.
Mer om Kulturhuset Heimen og åpningstider ved galleriet finner du HER.

Eldre ballet danser

Hornelen lua heklet på bestilling

I våres fikk jeg ett hekleoppdrag av ei facebookvenninne. Hun ønsket seg Hornelen lue tilseg og samboeren sin.
De hadde vært på Horenelen for noen få år siden og ville gjerne ha lue derfra.

Jeg har heklet luene i Nepal garn fra Drops design, lue designet er mitt eget.

Som en liten overraskelse til de broderte jeg på initialene deres bakpå hver lue, J+O, i tillegg til dato og årstall som hun ønsket ha på.

Takk for oppdraget

Livets minnebok

Hvor blir tiden av spurte min 12 årige datter her endag.
Ja hvor blir den av? Den blir liggende i minneboka vår og på hardisken, hver dag skaper vi minner som vil være med oss resten av livet, og som vil være med å forme oss til den vi blir engang i fremtiden.



Det sier sitt hvor travel hverdag vi har når selv barna mener tida går fort, hva skal en voksen si da?
Vi voksne skaper også minner vi bringer med oss resten av livet, noen ganger er minnene bare ett minne i vår egen hjerne og eget liv, andre ganger deler vi minnene muntlig med våre venner, andre ganger igjen deler vi de på sosiale medier som facebook, instagram, twitter, snapchat etc.



Andre ganger igjen tar vi bilder vi har liggende på pcen, skya(eller hvor vi lagrer de), disse minnene lager vi med hensikt til å dele de videre med andre på ett eller annet vis.



Hver kveld vi legger oss er en ny side i minneboken fullskrevet, neste morgen er den åpen og en helt ny blank side ligger der og venter på å fylles opp.




Lykke til med din minnebok.

Hvordan deler du av dine minner?

Speider Lalylala, Lalylala the Scout

Jeg er så heldig å være tante til tre skjønne smårollinger, den siste, en gutt ble født for ikke så lenge siden, noen få uker siden......

Men helt siden vi fikk vite at knøttet var på vei visste jeg at jeg ville hekle en Lalylala bamse til den nye verdensborgeren.
Ikke noe å si på langtidsplanleggingen her i huset.


Dog er det slik at det ikke er alltid at planlegging og utføring henger sammen da, for bamsen ble ikke laget før knøttet ble født.


Det fine var jo at jeg hadde alt klart for meg slik at jeg slapp å lete etter oppskrift og garn og alt som trengtes.



Begge foreldrene til knøttet er speidere dermed måtte det bli ett speidertema på denne bamsen. Bamsen er heklet i lyseblå cotton light fra drops( ja da skjønner dere at knøttet ble en gutt) gruppemerke måtte tante(jeg) lete litt etter, trodde vi hadde flere fra vår aktive tid som speiderledere, men den gang ei.
Tanta hadde heldigvis både genser og leirbålskappe liggende, genseren som merkelig nok har krympet i skapet på de 10 siste årene måtte til pers, gruppemerket ble sprettet av og sydd på.



Speiderskjerf look alike ble heklet i en marineblå rest jeg hadde, det samme med den gule flokk lappen.
Da gjenstod bare knuten og her visste tante godt hva ett nytt speideremne trenger, en knute kjøpt i Kandersteg.


For dere som ikke er like bevandret i speiderhistorie og steder er Kandersteg verdenssenteret for gutte speidere og ligger i Sveits, nært byen Interlaken.

Som den ekte speiderbamse måtte bildene av Speider Lalylala taes ute, jeg og bamsen tok turen oppi Dalen, og Myklebust setra her ble det knipset ivrig, og aldri har jeg hatt en så medgjørlig modell å ta bilder av, den gjorde akkurat som den ble bedt om.

Jeg har buzzet Neutral kulør

Jeg har buzzet vaskemiddelet Neutral kulør,.
Via Buzzador ble jeg plukket ut å teste ette flytende vaskemiddelet.

Her i huset er det to atopiske barn, samt en mann som lett reagerer på vaskepulver. Dermed er det slik at når jeg finner noe som de kan bruke uten at noen av de får eksem er jeg veldig fornøyd.

Neutral er ikke ett av de jeg har testet tidligere, da jeg synes det er litt i dyreste laget, særlig siden jeg har noen typer som er rimeligere og alle kan bruke.

Det var med spenning jeg mottok 4 poser med neutral flytende.  Disse posene er nå testet ut, de er parfymefri, men hadde en grei lukt alikevel.
Ut fra hva jeg kan se ble flekker borte.
De skriver i reklamen at de bevarer fargen, men etter en eller to vask er det litt kort tid å si om jeg er enig eller ikke.
Plaggene mistet hvertfall ikke mer farge enn de hadde gjort tidligere.
Det er foreløpig ingen som har reagert på dette vaskemiddelet.
Her er det slik at noen vaskemiddel reagerer de på momentant, andre tar det litt tid før det kommer en reaksjon.
Det har ikke kommet utslett momentant, over tid? Tja si det, da må jeg teste det ut mer, men nok engang det er pris det kommer an på om dette er noe jeg vil fortsette å bruke.

Koser meg med kurs i Lightroom

I vinter tok jeg nettbasert fotokurs hos Vibeke. Vibeke driver firmaet og nettsiden Imago Collectico.

Dette var ett fotokurs jeg lærte veldig mye av, da Vibeke annonserte redigeringskurs nå i våres, var jeg raskt ute med en avgjørelse, dette skulle jeg ha med meg.

Ett vakkert minne om barndommens sommer med lilla syriner

Her også lærer jeg mye hele tiden, jeg har ofte brukt picasa når jeg har redigert, til tider photoshop elements..... Nå redigerer jeg mye i lightroom, og pittelitt i elements( Vibeke har signalisert det kanskje blir kurs i photoshop også ......)

Vil du lære å bruke manuell påkamera? kan jeg anbefale kurset til Vibeke, likedan om du vil lære redigering også.
Nedenunder kan dere se noen av bildene jeg har jobbet med, noen er tatt før fotokurset, noen under og andre etter.
Men alle bildene er redigert i løpet av lightroom kurset

Bildet er tatt i Bøverdalen før fotokurset startet

På besøk i tempel i Kina, også tatt før fotokurset

Utsikt fra baksiden på Akropolis, utsikt er mot agoraen.
Bildet er tatt etter kursperioden

Vindenes tårn i Athen, bildet er tatt etter fotokurset og jeg har brukt alt jeg har lært

Verdens ende,
Bildet er tatt under kursperioden til Lightroom og redigert

Svanesjø på Verdens ende

Ein farfar i livet......

2. april hadde pappaen min bursdag, pappa ble 70 år.

Bursdagen feiret han med familie på Eidsfoss kro, ei flott gammel kro midt i det historiske Eidsfoss.

Begge jentene sang hver sin sang til Besten.

Sigrid sang ein farfar i livet, hun gjorde den om til å være ein morfar i livet.... å ja mor tørket en tåre, både av Sigrid sin versjon, og originalversjonen, det er da jeg kjenner savnet etter farfar.....

Men her får dere Sigrid sin sang til Besten, med hjelp fra onkel Knut på gitar(uten å øve, så ble det ganske bra egentlig)