Sider

fredag 30. september 2016

Maskeladden flytter hjem

Jeg har heklet noen få bamser, dette er en type bamser som blir kalt Lalylala.

Maskeladden er klar til å reise.

Jeg har heklet en til minstemor, en speider, og nå sist en som har fått navnet Maskeladden.

Snart helt fremme( jeg likte dette bildet utrolig godt)

Maskeladden ble bestillt av en bestemor som ville overraske barnebarnet sitt, og bestemor hadde klare ønsker for farger, retro.

Denne gangen ble bamsen utstyrt med kort hår og røde kinn

En spennende oppgave, som fikk litt min egen vri underveis (som vanlig), men Maskeladden ble en skikkelig glad kar synes jeg selv.

Problemene for Maskeladden var da han skulle flytte herfra, i en liten rød hybel leid av det kongelige norske postvesen.
Første etappe gikk helt fint, da skulle han fra Svelgen til Skodje, sjekket ok ok.
Deretter fra Skodje til Oslo, sjekket OK.
Neste tur med hybelen for Maskeladden skulle bli fra Oslo til Lierstranda, sjekket..... eh....sjekket....eh..... han var tilbake i Skodje.......
Ny tur fra Skodje til Oslo, sjekket ok, nå stod Lierstranda for tur....... men dengang ei..... Lille Maskeladden, han havnet atter engang i Skodje..... i sin lille røde hybel..... Ett par telefoner og mailer senere kunne de fortelle meg at han skulle til postunummer Skodje..... eh nei..... dette skal vi ordne opp i....

DRAMMEN

Neste dag var han tilbake i Oslo, og undre over alle undre, han kom seg til Lierstranda. Siste etappe var til Drammen, og igår fikk jeg flere bilder fra kunden, Maskeladden har kommet helt hjem.
Velkommen hjem Maskeladden

Maskeladden er heklet i drops muskat garn og jeg brukte 3,5 nøster på kroppen, med hekle nål 2,5




Bildene fra Maskeladdens nye hjem er tatt av kunden selv og jeg har fåt lov av barnets foreldre å bruke bildene.

Takk for bestillingen







torsdag 22. september 2016

Ugle cocoon til baby

Det hender jeg får spørsmål om å hekle ulike saker og ting. I våres fikk jeg forespørsel fra en kommende bestemor om jeg ville hekle noe for henne, og hun sendte med ett bilde.



En helt nydelig cocoon, for de som ikke er helt sikre på hva det er så er det en slags pose babyen ligger i.
Særlig i USA er de mye brukt til babyfotografering, og jeg ser det kommer smått om senn her på berget også.

På Etsy fant jeg oppskriften( HER) og sammen med kunden ble vi enige om garnet Muskat fra Drops.Ett bomullsgarn som er bløtt og godt for en baby, og godt å jobbe med.
Vi valgte bomull da det kan vaskes hardere enn ull og babyen hadde forventet ankomst i august.


Det er ett hav av flotte oppskrifter der ute, og når man behersker engelske oppskrifter er det enda flere muligheter.
Jeg slet i perioder med å få til noen masker,men da er you tube en god redning.

Ugle ble ferdig med lue, og en liten vognleke som en overraskelse.

Settet ble sendt til bestemor, i god tid før forventet ankomst, igår mottok jeg bilder fra en fornøyd kunde( jeg redigerte bildene litt, men barnets mor er fotografen)
Lille Lydia er nå blitt 1 mnd gammel og er ei vakker lita frøken.

Tusen takk for bestillingen.









tirsdag 20. september 2016

Gudsageren i Christiansfeld

Det å reise på ferie med vår familie kan være en utfordring til tider. 4 personer som alle har sine ønsker som ofte går i hver sin retning, bortsett fra i bokhandel eller bibliotek.

Over indgangsporten på sydsiden står det: "Det såes i Forkrænkelighed" og på nordsiden "Det oprejses i Uforkrænkelighed", hvilket vil sige, at livet skabes i forgængelighed, men oprejses i uforgængelighed.

I sommer  var vi i Danmark med campingvogna, med en som er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av museer og historiske hendelser, til en i familien som egentlig gir blanke( foreløpig) ble det noen runder vi alle måtte føye oss.
Far i huset og mor hadde på forhånd sagt vil vil innom Christiansfeld, en by på unescos verdensarvliste.
Jentene syntes det var helt greit med løfte om christiansfelderkake.

Brødremenighetens hotell

Det var med ærefrykt vi manøvrerte bilen og campingvogna i smale verdsarv gater, trangt og ille, men vi fant parkering for bil, vogn og hund mens vi kunne rusle rundt i byen.

Vi fant raskt butikken som selger visstnok de originale honningkakene( det gjorde de andre butikkene vi så også)
Vi kom inn i ett himmelrike i butikken Xocolatl, her kjøpte vi sjokoladetrekte kaker, originale kaker og sjokolade, før vi fortsatte vår vandring.

Ett av husene vi så, her ligger Christiansfeldsenteret.
Endeveggen er i tre.

Christiansfeld er grunnlagt av Herrenhuterne,brødremenigheten, på wikipedia kan vi lese:

Bakgrunnen for at Brødremenigheten slo seg ned her var Christian VIIs europareise i 1768. Sammen med Johann Friedrich Struensee kom kongen og hans reisefølge til Zeist i Nederland som var bygget av menigheten. I 1771 lot Struensee seg overtale av broren Carl August Struensee som da var ansatt i finanskollegiet til å invitere herrnhutterne til Sønderjylland i kongens navn.[3] I samtiden var Herrnhuterne kjent for sin arbeidsomhet og håndverksmessige dyktighet og håpet var at byen ville fremme handel og industri.

Lang lang rekke


De originale bygningene er veldig godt bevart, og følger en streng byplan, noe vi merket godt allerede i hovedgaten, alle inngangsdørene var helt like og likt malt.
De var flott å se alle disse byggene, mye med treverk på den ene siden av huset.
Desverre syntes vi voksne, mens barna tenkte heldigvis, var Brødremenighetens kirke stengt pga oppussing ( dermed er det allerede klart at vi må en tur til)


Brødremenighetens kirke var desverre stengt


For oss fra Drammen er Christiansfeld særlig spennende da Herrenhutterne stod sterkt i Drammen i byens øvre kretser. 
Flere fra feks Cappelen familien flyttet til stedet.
Vi så også at Camilla Collet hadde gått på skole, og bodd her.


I tillegg til kirken blir kirkegården, Gudsageren særlig nevnt som severdig og verdt ett besøk.
Den er så spesiell at hele vår familie  ble bergtatt, når man kunne sende barna på jakt etter grav NO 1( som vi ikke fant) og kan vi finne Drammen som fødested på noen av gravene????

Vi er alle like for vår herre

Gudsageren gjør seg spesiell med at kirkegården er todelt, menn er gravlagt på en side, og kvinner på den andre.
Alle støttene ligger på bakken, ingen pynt, ingen blomster, ingen lys, ingen bamser. Kun gravstøtten.
Kirkegården ble grunnlagt 1773 og innviet 2. april 1774.
Som sagt lette vi etter grav 1, en gutt som døde på vei fra Holland til Christiansfeld.
Kirkegården har alleer av lindetrær og stier, brødrene begraves mot vest og søstrene mot øst.

Vi fant ikke grav nummer 1, men grav nummer 7 fant vi


Vi gikk rundt lenge i stillheten som omkranset stedet, i ærefrykt over denne menigheten som gravlegger sine på denne måten.




I bilen etterpå lå stillheten fortsatt over bilen..... lenge..... helt til en stopp ble nødvendig.



Vi blir små i den store sammenhengen













tirsdag 6. september 2016

Ansiktsmaske fra Nuskin

Høsten kom brått hit til Ville Vesten..... eller det er feil å si, sommeren kom liksom ikke helt igang.
Vi bløtgjør oss ute, fyrer i ovnen mens vi lar høstkos modusen skylle inn over oss.
Samtidig som vi sliter med å finne hvor lekkasjen i taket er får mor i huset anfall med plei deg selv.

Som sagt så gjort, jeg pleier meg selv...... i sommer kjøpte jeg ei ansiktsmaske, som jeg ikke brukte på tur,hvem vil vel se ut som ett realt monster fra mars når man er ute blant folk?

Derfor skal dere kjære lesere i all hemmelighet få se det her, så sant dere ikke sier det til noen ;)

Mor og datter tid......


Glacial Marine Mud, navnet kan jo skremme enhver, men jeg har tidligere hatt god erfaring med ansiktsmasker, så hvorfor ikke tenkte jeg, og bestillte gjennom ei venninne på facebook, siden hennes for Nuskin produkter finner dere HER.



Første gang jeg prøvde den var i stor hemmelighet, senere lot jeg husets snart tenåring prøve den.

Jeg sliter med tørr hud i ansiktet og tenåringsjenta, ja huner som tenåringer flest, litt rusk, ikke for det hos mor er det både rusk og rust.

I all hemmelighet kun for dere..... når masken stivner kan man snakke om stivt smil......

Tenåringen syntes den hjalp, ikke athun har prøvd den mange ganger, men jeg derimot, går gjerne rundt med ett stivt grønt ansikt.
Huden føles ganske mye og behagelig ut etter bruk, jeg føler meg ganske fresh ja.

Derfor har jeg begynt å bruke den en gang i uken, som oftest når jeg er alene, men igår ble jeg rammet av latskap.

Husetes yngre fremtid ville lage egen ansiktmaske med honning og kaffegrut...... mine ville fantasier slo til å jeg så for meg ett kjøkken neddynget med kaffe og honning, o skrekk å gru.....
Du vil ikke prøve mamma sin da?
Hell å lykke fremtiden hoppet og sa ja.....
Nå var tiden inne til mor og datter tid, vi klinte oss inn og all mimikk stivnet før vi skremte fortiden i huset der vi stod helt grønne....
Selfie time som jeg elsker ble det også....

Uansett gjørme, grønn eller lilla, mye rensligere enn å lage selv, og jeg kan anbefale denne masken på det varmeste.
(Om dere tror jeg er sponset? Nope, skriver av egen fri vilje)






mandag 5. september 2016

Rognebær

Normalt er det ikke vanskelig å finne rognebær, men i helgen skulle jeg være med på en fotoutfordring, nemlig å fotografere rognebær....



Fredag regnet bort, lørdag regnet bort, men søndag..... ja da skinte endelig sola og jeg som trodde vi hadde mye rogn i hagen, ja jeg måtte revurdere det...ørner ja.....rogn nei......

Omsider fant jeg ett par trær med bær på..... men var det lett å få de ned? Nope.... hvertfall ikke med innesandaler, berget var glatt og idet jeg kjente bakken forsvinne under føttene mine, ble jeg enig med meg og jeg at her måtte andre sko til.



Jeg skiftet til nesten utmerket fjellsko....hvertfall Aurlandskoa mine og prøvde på nytt, jeg må innrømme jeg måtte på slang i skråningen ved naboen istedet, karret meg ned fikk tak i to klyser med bær og med både liv og vettet i behold kunne jeg fornøyd komme meg på trygg grunn, finne kamera og knipse ivei.....

Ble tilslutt fornøyd med noen av bildene og rekvisitter fant jeg lett rundt meg : )



Vil du se flere bilder fra fotogruppa jeg er medlem av? Følg gjerne siden vår på Facebook